Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-5 angir når det skal foretas fullt fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er av samme art som omsettes i virksomheten, selv om fradragsretten isolert sett er begrenset etter merverdiavgiftsloven §§ 8-2, 8-3 og 8-4.

For anskaffelser av tjenester oppstiller merverdiavgiftsloven § 8-2 første ledd annet punktum en viktig begrensning i plikten etter § 8-5 til å fradragsføre inngående merverdiavgift i sin helhet. Det følger av bestemmelsen i § 8-2 første ledd annet punktum at § 8-5 om full fradragsføring kun gjelder for tjenester som er nevnt i merverdiavgiftsloven § 3-23 og § 3-26. Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8-5 sammenholdt med § 8-2 første ledd annet punktum er et unntak fra hovedregelen om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved uttak av tjenester til bruk innenfor avgiftssubjektets samlede virksomhet. Dersom eksempelvis en entreprenør, som driver med oppføring av boliger, anskaffer byggetjenester fra andre for oppføring av personalboliger, vil entreprenøren ha rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift for tjenester og varer som medgår til oppføringen, men må beregne merverdiavgift ved uttak etter merverdiavgiftsloven § 3-23 bokstav b.

For inngående merverdiavgift på andre tjenester enn de som er nevnt i §§ 3-23 og 3-26 samt vareanskaffelser som medgår i produksjonen av disse tjenestene, vil fradragsretten være begrenset etter merverdiavgiftsloven §§ 8-2 til 8-4. Dersom f.eks. en restaurant leier inn ekstra serveringspersonale til et større arrangement, vil inngående merverdiavgift på leien være avskåret etter merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav a.

På samme måte som en fullt ut avgiftspliktig virksomhet, skal en kombinert virksomhet foreta fullt fradrag når det anskaffes varer og tjenester av et slag som omsettes i virksomheten. Eksempelvis må et datafirma som, ved siden av å omsette datautstyr, som også driver opplæring/kursvirksomhet i slikt utstyr, fradragsføre inngående avgift fullt ut ved anskaffelse av en datamaskin til bruk i virksomheten under ett (eventuelt til bruk i kursvirksomheten).

En møbelbedrift drev restaurant og bedriftskantine. Råvareinnkjøpet var felles, og maten til kantinen ble tilberedt i restaurantkjøkkenet. I brev av 15. desember 1977 til et fylkesskattekontor uttalte Skattedirektoratet at bedriften må fradragsføre inngående avgift på mat- og drikkevarer til kantinen idet det drives avgiftspliktig omsetning av mat- og drikkevarer. Direktoratets uttalelse medfører at mat- og drikkevarer til kantinen må avgiftsberegnes etter uttaksregelen i § 3-23 bokstav a. Merverdiavgift skal svares av varenes omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-3 første ledd.

En studentsamskipnad drev virksomhet med blant annet cateringvirksomhet og kantinedrift, og skulle derfor i prinsippet fradragsføre inngående avgift fullt ut ved innkjøp av mat- og drikkevarer for deretter å beregne uttaksmerverdiavgift for den del av disse varene som ble benyttet i kantinene. På bakgrunn av det betydelige omfanget av virksomhet utenfor loven sett i forhold til den avgiftspliktige delen av virksomheten, fant Finansdepartementet å kunne innvilge samskipnaden et fritak fra å beregne merverdiavgift på den del av virksomheten som ble rammet av uttaksbestemmelsen i merverdiavgiftsloven. Avgiftsfritaket er gitt i Finansdepartementets brev av 15. juni 2000 til samskipnadens representant.

Tilsvarende fritak er også gitt for andre sammenlignbare virksomheter. En bibelskole ble imidlertid ikke innvilget fritak. Finansdepartementet viste i brev av 28. juli 2000 til at den eksterne serveringsvirksomheten utgjorde 32,9 % av den totale omsetningen av serveringstjenester, og at uttaksregelen derfor ikke fikk så urimelige konsekvenser.

«Samme art»  Det kan stilles spørsmål ved hva som skal anses som «vare av samme art». Det har som tidligere nevnt normalt vært lagt til grunn at en virksomhet må foreta fullt fradrag ved innkjøp av mat til restaurant og personalkantine for deretter å beregne merverdiavgift ved uttak av matvarer til personalkantinen, selv om matrettene som omsettes i kantinen er av langt rimeligere og enklere slag enn dem som omsettes i restauranten.

En sak behandlet av Skattedirektoratet omhandler begrepet «varer av samme slag», men i relasjon til investeringsavgiftsloven § 5 tredje ledd (opphevet fra 1. oktober 2002). Saken kan likevel være illustrerende for begrepet «varer og tjenester av samme art» slik det skal forstås i § 8-5. Skattedirektoratet uttalte i brev av 30. september 1997 at en næringsdrivende som selger en viss type datamaskiner ikke skal beregne investeringsavgift av den alminnelige omsetningsverdi av datautstyr av enhver art som anskaffes til bruk som driftsmiddel i virksomheten. Det ble i den sammenheng sagt at pc-er og stormaskiner ikke kunne anses som varer av samme slag.

Mat til pasienter og servering  Skattedirektoratet uttalte i brev 10. november 2010 til et advokatfirma at mat som anskaffes og serveres til pasienter i en helseinstitusjon, og mat som anskaffes og omsettes som serveringstjenester i den avgiftspliktige delen av institusjonens virksomhet til pårørende, gjester og andre besøkende, ikke er varer og tjenester av samme art etter merverdiavgiftsloven § 8-5. Dermed skulle institusjonen fordele inngående avgift på de aktuelle matanskaffelsene og ikke beregne merverdiavgift ved uttak, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 og nærmere omtale av denne i M-3-21.2. Det var også et moment ved fortolkningen at det ble omsatt serveringstjenester og ikke mat, slik at beregningen av merverdiavgift ved et eventuelt uttak ikke ville ha et spesifikt grunnlag.