3.6 Innløsning av aksjer med nedsetting av aksjekapital, herunder likvidasjon av selskapet

3.6.1 Innløsning av enkeltaksje

Innløsning av en eller flere aksjer med tilsvarende nedskrivning av aksjekapitalen, omfattes som hovedregel av de alminnelige reglene om realisasjon, se sktl. § 10-37 annet ledd. Gevinstberegningen vil følge de alminnelige reglene, se nedenfor.

3.6.2 Innløsning eller sletting av selskapets «egne aksjer»

Innløsning eller sletting av selskapets «egne aksjer» anses ikke som realisasjon, se FIN 8. august 2001 i Utv. 2001/1399.

3.6.3 Innløsning av aksjer og nedskriving av aksjekapitalen uten endring av eierposisjon

Innløsning av aksjer uten at eierposisjonene i selskapet blir reelt endret, anses ikke som realisasjon av aksjene. Dette gjelder hvor det foretas en forholdsmessig nedskrivning for samtlige aksjonærer, men slik at de lovbestemte minimumskravene til aksjekapital er i behold. For eksempel vil fire aksjonærer som til sammen eier alle aksjene, ikke anses å realisere noen aksjer hvis de innløser 10 % hver av sine aksjer. Om et tilfelle hvor en marginal forskyvning i aksjonærsammensetningen ikke ble ansett for å endre aksjonærenes reelle eierposisjon i selskapet, se BFU 2/2016. Utbetalinger til aksjonærene som går ut over tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, anses som en utdeling av utbytte fra selskapet og skattlegges etter reglene om utbytte. Se FIN 8. august 2001 i Utv. 2001/1399 og FIN 26. april 2004 i Utv. 2004/630.

3.6.4 Innløsning av aksjer som ikke skjer forholdsmessig

Innløsning av aksjer uten at innløsningen skjer forholdsmessig for samtlige aksjonærer, anses som en ordinær realisasjon for de aksjonærene som innløser sine aksjer, se FIN 10. mars 2006 i Utv. 2006/748. Dette gjelder også for de aksjonærene som ikke får forrykket sin eierposisjon ved innløsningen. Det vil også foreligge realisasjon for de aksjonærene som etter å ha innløst aksjer får økt sin eierandel etter innløsningen.

Eksempel
Et selskap har før innløsningen 90 aksjer, der aksjonærene A, B og C har 30 aksjer hver (m.a.o. 33,33 % hver). Det innløses så 30 aksjer, ved at A innløser 15, B innløser 5 og C innløser 10. A og B får da endret sin eierandel fra 33,33 % til hhv. 25 % for A og 41,67 % for B. C har uendret eierandel, med 33,33 %. Det skal foretas gevinst-/tapsberegning for alle aksjonærene for de aksjene som er realisert, også for C som ikke har fått endret sin eierandel.

3.6.5 Likvidasjon/oppløsning av selskapet

Hel likvidasjon (oppløsning) av aksjeselskap med innløsning av aksjene, anses som realisasjon av aksjene, jf. sktl. § 10-37 første ledd. Utbetaling fra selskapet til aksjonærene som følge av oppløsningen av selskapet, behandles som vederlag for aksjene ved eventuell gevinst-/tapsberegning.

Et selskap som er under avvikling kan dele ut utbytte etter aksjelovene kapittel 8. Utdeling til aksjeeierne av annet enn utbytte kan først skje etter at kreditorvarselet er utløpt og forutsatt at selskapets forpliktelser er dekket. Ved vurderingen av om en utdeling som gjennomføres i avviklingsperioden skatterettslig skal anses som utbytte eller som likvidasjonsvederlag, legges det normalt avgjørende vekt på den selskapsrettslige behandlingen. Utdelinger i samsvar med aksjelovene kapittel 8 behandles som skattemessig utbytte, jf. sktl. § 10-11, mens utdelinger i samsvar med aksjelovene kapittel 16 behandles som likvidasjonsvederlag, jf. sktl. § 10-37.

Dersom et selskap i forbindelse med at det likvideres ettergir en fordring mot en aksjonær på tilbakebetaling av ulovlig utbytte, vil verdien av den ettergitte fordringen redusere verdien av selskapet og dermed vederlaget for aksjene ved en eventuell gevinst-/tapsberegning.

Eksempel:
En eneaksjonær har mottatt et ulovlig utbytte på 250 som ikke er tilbakebetalt, og selskapet har dermed en utestående fordring på aksjonæren på 250. Medregnet fordringen er selskapets virkelige verdi 800. Aksjonærens inngangsverdi er 500. I forbindelse med likvidasjonen ettergir selskapet fordringen på aksjonæren.

Gevinst ved likvidasjonen:

Opprinnelig virkelig verdi av selskapet:

800

- virkelig verdi av ettergitt fordring:

250

= Virkelig verdi av selskapet (utgangsverdi):

550

- Inngangsverdi:

500

= Gevinst:

50

Dersom aksjonæren tidligere har blitt beskattet for det ulovlige utbyttet, vil ettergivelsen ikke få noen skattemessige konsekvenser for aksjonæren. Dersom aksjonæren ikke har blitt skattlagt for det ulovlige utbyttet, vil ettergivelsen normalt være skattepliktig som lønn eller utbytte. Om ettergivelse fra selskap til aksjonær, se emnet «Aksjer – utbytte», pkt. 6.4.4.

Aksjeselskap som likvideres (oppløses) er pålagt å levere Aksjonærregisteroppgave (RF-1086).

3.6.6 Nedskrivning av aksjekapitalen til null med etterfølgende oppskrivning

Ved nedskrivning av aksjekapitalen til null uten at aksjonæren tegner seg for nye aksjer i selskapet, anses aksjonæren å ha realisert sine aksjer, jf. sktl. § 10-37. Hvis en nedskrivning av aksjekapitalen til null etterfølges av en oppskrivning av aksjekapitalen ved at de tidligere aksjonærene tegner seg for en like stor andel av aksjene som de hadde tidligere, anses nedskrivningen ikke som realisasjon av aksjene, se HRD i Utv. 1999/477 (Rt. 1998/1425) (Jordal Iversen). Hvis aksjonæren etter en slik nedskrivning til null og etterfølgende oppskrivning får redusert sin eierandel, anses den del av aksjene som ikke videreføres for å være realisert, se HRD i Utv. 2001/405 (Rt. 2001/170) (Espeland). De aksjonærene som får øket sin eierandel anses å ha ervervet en tilsvarende andel av aksjene.

Om inngangsverdi for aksjonæren, se pkt. 6.19.4.