Ervervs- og realisasjonskostnader som knytter seg til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 6-24 annet ledd. Dette gjelder uavhengig av om erverv eller realisasjon gjennomføres.

Kostnader forbundet med erverv tillegges inngangsverdien. For aksjer som faller utenfor fritaksmetoden kommer kostnadene til fradrag ved gevinst-/tapsberegningen ved realisasjon av aksjene mv., se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 6.2.7. Kostnader som knytter seg til realisasjon av slike aksjer mv., kommer til fradrag ved gevinst-/tapsberegningen i form av reduksjon av aksjenes utgangsverdi, se emnet «Aksjer – realisasjon», pkt. 1.3 og emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 4.1.6.

For andre kostnader enn ervervs- og realisasjonskostnader knyttet til aksjer mv., avgjøres fradragsretten av den alminnelige regelen i sktl. § 6-1 første ledd, som gir fradragsrett for kostnader som er pådratt for å erverve skattepliktige aksjeinntekter mv. En skattyter som driver aksjehandel, kan for eksempel ha kostnader til særskilte abonnementer, programvare, deltakelse på generalforsamlinger mv. For selskaper som faller inn under fritaksmetoden, følger fradragsretten av sktl. § 6-24 første ledd. Slike kostnader vil derfor være fradragsberettigede uavhengig av om aksjeinntektene omfattes av fritaksmetoden.

Fradragsrett kan bl.a. foreligge for et morselskap som har kostnader forbundet med den løpende driften av datterselskapene, se for eksempel LRD 2. mai 2002 i Utv. 2002/1006 (Aker Material Handling AS). Fradragsretten kan bl.a. gjelde kostnader til

• ledelse og administrasjon
• strategiarbeid
• finansiering, se emnet «Renter av gjeld», pkt. 6.23.2
• markedsføring
• endring av selskapsstrukturen mv., herunder fusjons- og fisjonskostnader

Tilsvarende gjelder for andre kostnader som pådras for å erverve skattefrie aksjeinntekter. Om et tilfelle hvor et holdingselskap fikk fradrag for tilskudd til oppføring av en offentlig skole i kombinasjon med et kulturhus i en kommune, se HRD i Utv. 2015/1794 (Rt. 2015/1068 (Kverva). Selskapets hovedformål med tilskuddet var å kunne tiltrekke, beholde og utvikle arbeidskraft og kompetanse for datterselskapenes virksomhet i kommunen. Det ble lagt til grunn at tilknytningskravet er det samme etter § 6-24 som etter § 6-1 og at uttrykket «eierkostnader» ikke er begrenset til kostnader med å administrere aksjeporteføljen, men omfatter også andre kostnader til å sikre og øke utbyttet fra datterselskaper.

Fradragsrett foreligger f.eks. også for kostnader til strategiarbeid for å kartlegge målselskaper før det innledes undersøkelser av konkrete kandidater til oppkjøp. Se Prop. 1 LS (2016-2017) pkt. 12.3. Se også emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 4.1.

Hvis en og samme kostnad har tilknytning til både aksjeervervet/realisasjonen og den løpende driften, vil hovedformålet være avgjørende for fradragsretten. Spørsmål om tilordning til rett skattesubjekt må vurderes særskilt, se også emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap». Hvis deler av en kostnad har tilknytning til den løpende drift og andre deler knytter seg til ervervet eller realisasjonen, er det bare kostnader knyttet til den løpende drift som er fradragsberettiget. At det kan være praktisk vanskelig å ta stilling til hvor stor del av en kostnad som gjelder fradragsberettigede formål og hvor stor del som ikke gjør det, medfører ikke at hovedformålslæren får anvendelse. Det må da foretas en skjønnsmessig fordeling av kostnadene. Se HRD i Utv. 2018/619 (HR-2018-391-A) (Argentum) (Referert i emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 2.) I noen tilfeller kan aksjeinntekter både være fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-38 og unntatt fra beskatning i Norge etter skatteavtale med annen stat. I slike tilfeller vil det være fradragsrett etter sktl. § 6-24, selv om de tilhørende aksjeinntekter er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtalen. Til gjengjeld skal 3 % av det aktuelle utbyttet føres til inntekt, som en reversering av kostnader som er fradragsberettiget etter skt. § 6-24, se emnet «Fritaksmetoden», pkt. 4.1.