Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet i og utenfor hjemmet. Kommunen treffer vedtak om behov for BPA-tjenester og dekning av kostnader.

Den eller de som yter bistanden kan være ansatt hos kommunen eller en profesjonell tilbyder av BPA-tjenester.

Kommunen kan alternativt gi arbeidsgiveransvaret til brukeren, dennes nærstående eller andre på brukerens vegne. I slike tilfeller ansetter brukeren eller dennes nærstående BPA-assistenter selv og betaler lønn og foretar forskuddstrekk på vanlig måte. Brukeren mottar tilskudd fra kommunen til dekning av lønnskostnader mv. I disse tilfellene krever kommunen at brukeren oppretter et enkeltpersonforetak, og at dette foretaket fakturerer kommunen for tilskuddet i BPA-avtalen. Kommunen rapporterer tilskuddet til Skatteetaten som en utbetaling til selvstendig næringsdrivende. Administrering av BPA-tjenester er imidlertid i utgangspunktet ikke egnet til å gå med overskudd, og er derfor ikke virksomhet i skattelovens forstand. Tilskuddet skal derfor ikke behandles som næringsinntekt.

Enkelte år kan det bli et økonomisk overskudd på grunn av underforbruk av tildelte timer ved assistenters sykefravær mv., mens det i andre år kan bli underskudd pga. overforbruk av timer. Administrering av BPA-tjenester skal heller ikke anses som virksomhet i de tilfeller der det ved årsslutt foreligger et overskudd/underskudd som utjevnes igjen når man ser årene bakover eller fremover i sammenheng. Slike overskudd som oppstår enkelte år, men som utjevnes over tid, skal behandles som et skattefritt tilskudd.

Lønn til BPA-assistenter er arbeidsgiveravgiftspliktig etter ftrl. § 23-2 første ledd. Helse- og omsorgstjenester i en BPA-ordning anses ikke som «lønnet arbeid i private hjem» eller private «omsorgsfunksjoner i hjemmet», og omfattes derfor ikke av unntaket i ftrl. § 23-2 syvende ledd. BPA-tjenester i regi av foreldre som arbeidsgiver anses ikke som «privat pass av barn» og er dermed heller ikke omfattet av arbeidsgiveravgiftsfritaket i ftrl. § 23-2 sjette ledd. Foreldrene skal dermed betale arbeidsgiveravgift på lønn til barnets BPA-assistenter.