Ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap skulle i utgangspunktet verdsettes til 100 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i det år rådigheten går over, jf. den opphevde arveavgiftsloven § 11 A første og tredje ledd.

Den enkelte mottaker kunne alternativt velge at formuesverdier, oppad begrenset til kr 10 mill., skulle verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi (arveavgiftsgrunnlag kr 6 mill). Overskytende verdi skulle inngå i arveavgiftsgrunnlaget med 100 % av skattemessig verdi, jf. den opphevde arveavgiftsloven § 11 A annet ledd.

Rabatt-taket på kr 10 mill. omfattet det samlede beløpet som vedkommende mottok av ikke-børsnoterte aksjer/andeler, uavhengig av om det var én eller flere givere/arvelatere. Ble rabatt-taket oversteget, skulle rabatten fra og med 13. mai 2011 tilordnes den enkelte aksje/andel etter FIFU-prinsippet, jf. sktl. § 10‑36. Se for øvrig Prop. 116 LS (2010–2011) kap. 6. FIFU-prinsippet gjelder ikke for aksjer overdratt ved gave frem til og med 12. mai 2011, se URD 29. oktober 2010 (Stavanger tingrett) i Utv. 2011/31.

Aksjer/andeler ervervet før rabatt-taket ble oversteget, fikk dermed et arveavgiftsgrunnlag på 60 % av skattemessig formuesverdi, mens aksjer ervervet etter fikk et arveavgiftsgrunnlag på 100 % av skattemessig formuesverdi. Ble rabatt-taket oversteget i en og samme overføring, skulle rabatten fordeles forholdsmessig på det antall aksjer/andeler som overføres på dette tidspunktet.

Den enkelte mottakers valg av arveavgiftsgrunnlag på ikke-børsnoterte aksjer var utgangspunkt for begrensningen av inngangsverdien, se FIN 1. desember 1998 i Utv. 1999/705. Det er det laveste beløpet av givers/arvelaters inngangsverdi og det valgte arveavgiftsgrunnlaget som vil være mottakers inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for aksjen etter sktl. § 10‑33, jf. lov om endringer i lov 26. mars nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 13. desember 2013 nr. 110 VIII femte avsnitt.

Ved verdsettingen skulle det tas hensyn til eierstyrte endringer i selskapets aksjer og kapital som hadde skjedd i tiden mellom verdsettingstidspunktet (1. januar i det år rådigheten gikk over) og det faktiske tidspunktet for rådighetservervet, jf. den opphevde arveavgiftsloven § 11A tredje ledd annet punktum. Eierstyrte endringer kunne være endring i antall aksjer/andeler uten at det samtidig var foretatt motsvarende endringer i selskapskapital, eller hvor selskapet erverver eller selger egne aksjer. Andre eierstyrte endringer kan være kapitalforhøyelser, kapitalnedsettelser eller endringer knyttet til fusjon/fisjon.

Endringer som skyldtes ordinær drift ga ikke grunnlag for avvikende verdsetting etter denne bestemmelsen. Eksempel på endringer som følge av ordinær drift kunne være at man oppnådde patent som økte aksjenes verdi, eller at eksportbedrift mistet markeder pga. økt konkurranse, slik at aksjeverdien dermed ble redusert. Er selskapets formuesstilling vesentlig forringet i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet, uten at dette skyldtes de(n) avgiftspliktige, kunne avgiftsnedsettelse vurderes etter søknad, se Rundskriv R-9/92 fra FIN.

I enkelte tilfeller vil inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget, inklusiv ubenyttet skjerming, være høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Inngangsverdien kan ikke settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. I disse tilfellene kunne skattyter velge å videreføre den ubenyttede skjerming og utnytte denne ved fremtidige utbytteutdelinger. I de tilfeller skattyter har valgt å videreføre ubenyttet skjerming må inngangsverdien reduseres tilsvarende. Er skjermingen ubenyttet når aksjene realiseres, kan den ubenyttede skjermingen gå til fradrag i fastsatt alminnelig inntekt for realisasjonsåret, jf. sktl. § 10‑31 første ledd annet punktum.