Ved et offentlig skifte anses boet opphørt når retten ved kjennelse har fastsatt et booppgjør med oppstilling over boets eiendeler og forpliktelser og som viser hvordan kreditorene gis dekning og hvordan eiendelene fordeles mellom arvingene, se arveloven § 160 og § 163. Når boet skiftes privat anses boet opphørt når de arve- og skifterettslige spørsmål, herunder forholdet til kreditorene, er avklart. Som hovedregel må en kunne legge til grunn at boet er opphørt ved arvingenes oppgjørsdato. Er f.eks. en bankkonto overført til en eller flere arvinger samtidig som andre fordelingsspørsmål som gjelder skiftet ikke er avklart, anses boet likevel ikke for opphørt. (Arvingen skattlegges for formue og inntekt fra tidspunktet for utdelingen, herunder eventuell forhåndsutdeling. Dette gjelder selv om slutningen av boet ikke er rettskraftig per 31. desember vedkommende år.)

Kommer man etter en konkret vurdering til at boet i realiteten må anses opphørt før fordelingen har funnet sted, skal arvingene skattlegges som om de eier eiendelene i boet i sameie (bruttometoden). Dersom boet (sameiet) i et slikt tilfelle også driver virksomhet, kan boet (sameiet) etter omstendighetene bli å anse som et selskap med deltakerfastsetting (nettometoden). Dette vil også kunne gjelde i tilfeller hvor boet privatrettslig sett ikke anses som skiftet. Om skatlegging av sameiere, se emnet S-2. Om skattlegging av selskap med deltakerfastsetting etter nettometoden, se emnet S-5.