Som eget skattesubjekt regnes selskap og sammenslutning som er nevnt i sktl. § 2‑2 første ledd. Dette gjelder for det første selskaper og innretninger som har eiere og hvor alle eierne har begrenset ansvar. Dette gjelder bl.a.

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap
• SE-selskap
• statsforetak

I tillegg omfattes sammenslutninger med begrenset ansvar som har medlemmer. Dette gjelder, f.eks.

• gjensidig forsikringsselskap
• samvirkeforetak

Videre omfattes innretninger mv. som ikke har verken eiere eller medlemmer. Dette gjelder

• sparebank
• annet selveiende finansieringsforetak
• innretninger og foreninger under selvstendig bestyrelse herunder

• stiftelser
• døds- konkurs og administrasjonsbo
• allmenningskasser

I tillegg anses interkommunalt selskap som nevnt i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper som eget skattesubjekt.

Dersom minst en av deltakerne etter selskapsavtalen har ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser, eller deltakerne har ubegrenset, personlig ansvar for deler av virksomhetens forpliktelser, og hvor delene til sammen utgjør virksomhetens samlede forpliktelser, skattlegges selskapet som hovedregel ikke som eget skattesubjekt, se sktl. § 2‑2 tredje ledd jf. annet ledd. Dette gjelder selv om den deltakeren som har fullt personlig ansvar selv er et selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap. Eksempelvis er ansvarlige selskaper (ANS og DA) og kommandittselskaper (KS) ikke egne skattesubjekter, se emnet S-4. Det samme gjelder indre selskap. Interkommunalt selskap skattlegges likevel som eget skattesubjekt, til tross for at den enkelte deltaker (kommune, fylkeskommune eller annet interkommunalt selskap) etter loven § 3 har ubegrenset ansvar for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser.

Boligselskaper med begrenset ansvar som fyller vilkårene i sktl. § 7‑3 skattlegges ikke som selskap, se sktl. § 7‑3 første ledd og emnet B-9.