Reglene om konsernbidrag i sktl. § 10‑2 til § 10‑4 gjelder i utgangspunktet bare hvor både giverselskapet og mottakerselskapet er norske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller selskaper og sammenslutninger som er likestilt med disse, jf. sktl. § 10‑1. Om hvilke selskaper og sammenslutninger som er likestilt med aksjeselskaper, se emnet A-7, pkt. 3.1. Det kan dermed også ytes konsernbidrag mellom to likestilte selskaper og mellom et aksjeselskap og et likestilt selskap som inngår i et konsern, se FIN i Utv. 1995/1071. F.eks. kan et aksjeselskap både gi konsernbidrag til et samvirkeforetak og motta konsernbidrag fra et samvirkeforetak. Konsernbidrag kan også ytes mellom et aksjeselskap og et borettslag/boligaksjeselskap, men ikke borettslag/boligaksjeselskap hvor andelshaverne får inntekten fastsatt etter sktl. § 7‑3, jf. sktl. § 10-1 annet ledd. Det er ikke noe krav at det likestilte selskapet må være konsernspiss.

Som norske selskaper anses også utenlandsk registrerte selskaper som er hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2‑2 første ledd, se nærmere emnet U-19, pkt. 3.1.

Stiftelse, herunder næringsstiftelse, er en foretaksform som ikke anses som aksjeselskap eller likestilt selskap og faller derfor utenfor konsernbidragsreglene, se FIN 18. desember 2000 i Utv. 2001/196. En pensjonskasse kan likestilles med et gjensidig livselskap og omfattes av konsernbidragsreglene, se FIN 26. mai 1999 i Utv. 1999/1320.

Det er ikke noe vilkår at selskapene som yter eller mottar konsernbidrag driver virksomhet. Et passivt holdingselskap kan yte konsernbidrag til et datterselskap eller omvendt.

Det gis ikke fradrag for konsernbidrag til selskap som er fritatt for skatteplikt, f.eks. etter sktl. § 2‑32, se BFU 8/2022.

Det gis ikke fradrag for konsernbidrag til selskap hjemmehørende på Svalbard.