Reglene i FSFIN § 11‑21‑6 om vederlag for overført eiendel gjelder ved konserninterne overføringer som innebærer at eiendelene mv. fremdeles befinner seg innenfor norsk beskatningsområde. Bestemmelsene gjelder ikke ved overføring etter sktl. § 11‑21 første ledd bokstav c. I slike tilfeller foretas det beskatning som om det var foretatt uttak fra norsk beskatningsområde, jf. pkt. 4.1 og pkt. 4.3.2.

Samlet vederlag til det overdragende selskap må være lovlig etter de selskaps- og regnskapsrettslige regler som gjelder for overføringer innen konsernet, jf. FSFIN § 11‑21‑6 første ledd.

Det stilles ikke noen bestemte krav til vederlagets form. Vederlaget kan være aksjer i det mottakende selskapet, kontanter, gjeldsovertakelse, fordring eller annet, jf. forutsetningsvis FSFIN § 11-21-7.

Etter asl./asal. § 3‑9 skal konserninterne overføringer skje til vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vederlaget skal tilsvare virkelig verdi av det overførte. Ved kapitalforhøyelse skal eiendelen som utgangspunkt regnskapsmessig verdsettes til virkelig verdi, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier, jf. asl./asal. § 10‑12 første ledd tredje punktum. Se nærmere FIN 12. desember 2006 i Utv. 2007/159.

Ved den skjønnsmessige vurderingen av eiendelenes virkelige verdi må det etter omstendighetene tas hensyn til at overtakende selskap i henhold til forskriften må overta eiendelens skattemessige verdi fra det overdragende selskapet, og at en lav inngangsverdi/et lavt avskrivningsgrunnlag for det overtakende selskapet kan redusere prisen på eiendelen.

Overføring som ikke oppfyller regnskaps- eller selskapsreglenes krav til vederlag, faller utenfor forskriften. Slike overføringer kan eventuelt bedømmes som realisasjon, utbytte eller uttak og skal skatterettslig behandles etter de alminnelige regler som da gjelder.