Som brukstid regnes også den tid skattyteren har vært forhindret fra å bruke boligen på grunn av sitt arbeid eller av helsemessige eller lignende grunner, se sktl. § 9‑3 annet ledd bokstav b) annet punktum. Dette gjelder kun dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

• Skattyteren har brukt boligen som fast bolig og må fraflytte den.
• Skattyteren godtgjør å ha planlagt å bruke boligen som fast bolig, men er forhindret fra å tilflytte den.

Det er en forutsetning at skattyter ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen ved ervervet av boligen. Er skattyter forhindret fra å tilflytte boligen, er det i tillegg et vilkår at skattyter ikke kjente eller burde kjenne til brukshindringen da planen om å tilflytte boligen ble lagt, se pkt. 4.4.4.

Reglene om brukshindring gjelder for boligtyper som nevnt i pkt. 2. Boligen må ha vært brukt, eller planlagt brukt som fast bolig. I tillegg får reglene anvendelse for pendlerbolig. Reglene om brukshindring gjelder derimot ikke for fritidsboliger.

Inneholder boligen flere leiligheter, må det vurderes konkret hvor stor del av huset som skal likestilles med egen fast bolig.

Det er tilstrekkelig at én av ektefellene oppfyller kravet til brukshindring for at begge ektefellene skal opptjene brukstid ved ikke-bruk, se pkt. 4.3.3. Meldepliktige samboere regnes ikke som ektefeller i denne sammenheng.

Samboere behandles som utgangspunkt hver for seg ved anvendelsen av reglene om brukshindring. For samboere med felles mindreårige barn er det imidlertid tilstrekkelig at den ene oppfyller kravene til brukshindring, se pkt. 4.4.2.

En brukshindring tillegges virkning, selv om boligen leies ut.

Reglene om brukstid ved ikke-bruk skal også brukes når det medfører at et eventuelt tapsfradrag avskjæres, jf. sktl. § 9‑4 første ledd og Utv. 1996 s. 539 (Rt. 1996 s. 516).

Som brukstid ved ikke-bruk regnes ikke tidsrom der skattyter bor i annen bolig som skattyter eller ektefellen eier, se Ot.prp. nr. 4 (1986–87) pkt. 4.6.2.1, URD 13. mai 1983 (Lyngdal herredsrett) i Utv. 1983/294 og URD 12. mai 1999 (Søre Sunnmøre herredsrett) i Utv. 1999/1225. Se også BFU 22/2014 og Skatteklagenemnda (stor avdeling) SKNS1-2022-33. Dette gjelder selv om den andre boligen som skattyter eier, ligger i utlandet. Selger skattyter den andre boligen, vil brukstid ved ikke-bruk i den første boligen igjen kunne opptjenes dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, se BFU 8/2002.

Ikke-bruk pga. brukshindring tillegges virkning så lenge brukshindringen varer, se pkt. 4.4.5.

Eier skattyteren flere boliger, må det avgjøres hvilken bolig han opptjener botid i som følge av brukshindringen. Har skattyter fraflyttet en bolig pga. brukshindring, og brukshindringen ikke har opphørt, se pkt. 4.4.5, kan skattyter ikke påberope seg at han er forhindret fra å tilflytte en annen bolig, se eksempel i BFU 17/2020 (Da brukshindring oppsto eide og bodde skattyter i leilighet B, men hadde planer om å flytte til leilighet A, som var under oppføring, på et senere tidspunkt. Da skattyter fortsatt skulle eie begge leilighetene, ble han ansett for å opparbeide botid i leilighet B, også etter at leilighet A var ferdigstilt. Brukshindringen måtte knyttes til den boligen som skattyter faktisk bodde i ved utflyttingstidspunktet.)

Brukshindring anses å foreligge når skattyteren må bosette/oppholde seg et annet sted enn i boligen, på grunn av eget eller ektefelles arbeid. Det samme gjelder samboers arbeid, hvis samboerne har felles mindreårige barn, se BFU 31/2005 og BFU 07/2022. Bostedet/oppholdsstedet kan være i Norge eller i utlandet. Ulønnet humanitært arbeid kan også anses som brukshindring, se BFU 105/2005.

At skattyter må bosette seg i en tjenestebolig kan anses som brukshindring, selv om han ikke kommer nærmere arbeidsstedet. Likeså vil det foreligge brukshindring dersom skattyteren tar utdanning ved skole/universitet som ligger et annet sted enn boligen. Om et tilfelle der det forelå brukshindring fordi skattyteren, som vurderte å ta over slektsgården, hadde behov for å teste ut livet som gårdbruker i en periode før endelig beslutning ble fattet, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) SKNS1-2023-1 og SKNS1-2023-2.

Brukshindring foreligger også hvis skattyter er forhindret fra å bruke boligen som følge av helsemessige grunner hos ham selv, ektefelle, mindreårige barn eller samboer som skattyter har felles barn med. Dette kan f.eks. skyldes innleggelse på institusjon, flytting til omsorgsbolig eller en annen bolig med bedre tilgang på omsorgsfunksjoner mv. Både fysisk og psykisk sykdom kan anses som brukshindring. Bosetter/oppholder skattyter seg et annet sted som følge av andre nærståendes sykdom, må spørsmålet om det foreligger en brukshindring vurderes konkret, på bakgrunn av omsorgsbehov, personlige relasjoner mv. Om et tilfelle hvor omsorg for voksen datter med kronisk sykdom ble ansett som brukshindring, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 14/2020.

Også «lignende grunner» hos skattyter kan innebære at det foreligger en brukshindring. Dette kan gjelde andre kvalifiserte omstendigheter som skattyter ikke har herredømme over og som han ikke kjente til eller burde kjenne til på ervervstidspunktet. Det kan f.eks. gjelde egne studier eller studier for ektefelle eller samboer med felles mindreårige barn. Vanligvis vil det ikke bli ansett som brukshindring om flyttingen skjer av hensyn til at egne barn skal gå på videregående skole eller ta annen utdanning. Slik flytting anses likevel som brukshindring hvis flyttingen skyldes funksjonshemming eller andre helsemessige årsaker hos barnet.

Det kreves ikke at brukshindringen har likhet med brukshindringer knyttet til arbeid eller helse. I HRD i Utv. 2007/925 (Rt. 2007/644) ble fengselsopphold og straffeprosessuelt beslag i boligen i prinsippet ansett som brukshindring, men brukshindring ble likevel ikke gitt virkning i det aktuelle tilfellet, se pkt. 4.4.3.

Brann og nedriving av boligen kan også anses som brukshindring. Selv om brukshindringsvilkårene ikke er oppfylt kan botid i noen tilfeller likevel opparbeides for boliger som er realisert ved brann, riving mv., se pkt. 10.2.

Følgende tilfeller anses vanligvis ikke som brukshindring:

• Skattyteren må leie ut boligen fordi han ikke har råd til å bo i den.
• Skattyteren flytter til et annet sted fordi han ønsker å skifte miljø, til tross for at han ikke har fått arbeid på det nye stedet.

For en pendlerbolig, se pkt. 4.3.8skattyteren normalt benytter under arbeidsopphold borte fra hjemmet, vil det anses å foreligge brukshindring hvis det ikke er aktuelt å bruke boligen på grunn av at skattyter er forhindret fra å være i arbeid. Dette vil normalt gjelde hvis skattyter er sykmeldt. Også tidsrom hvor skattyter mottar arbeidsavklaringspenger må kunne regnes med dersom arbeidsforholdet fortsatt består. Brukshindring knyttet til pendlerbolig kan også være aktuelt ved midlertidig arbeidsopphold på annet tjenestested. Erverver skattyter pendlerbolig på det nye tjenestestedet, opphører brukshindringen for den første pendlerboligen.

Forutsetningen for at ikke-bruk skal regnes som brukstid, er at skattyter verken kjente eller burde kjenne til brukshindringen ved ervervet av eiendommen. Som ervervstidspunkt etter sktl. § 9‑3 annet ledd bokstav b annet punktum regnes tidspunktet for inngåelse av bindende og endelig kjøpekontrakt, ev. tidspunktet for inngivelse av bindende bud som fører til kontraktsinngåelse, se for eksempel BFU 38/2005 og BFU 14/2013.

Er skattyter forhindret fra å flytte til en bolig, er det i tillegg avgjørende at han verken kjente eller burde kjenne til brukshindringen da planen om tilflytting ble lagt, se pkt. 4.4.4.

I enkelte arbeidsforhold er det vanlig at den ansatte må flytte til nytt arbeidssted frivillig eller på grunn av flytteplikt, f.eks. innen utenrikstjenesten, tilsatte i forsvaret med beordringsplikt og nyutdannede leger med plikt til turnustjeneste. Videre kan f.eks. avansement føre til at tjenestemannen får en stilling hvor det er boplikt uten at han bytter arbeidssted. Generell kjennskap til slike framtidige muligheter for brukshindring, regnes ikke som slik kjennskap som forhindrer opptjening av brukstid ved ikke-bruk. Det avgjørende tidspunktet for brukshindringer som følge av arbeid er da det oppsto et konkret forhold som medførte brukshindringen, f.eks. faktisk beordring til nytt tjenestested, at tjenestemannen fikk stillingen som medførte boplikt osv. Brukshindringen godtas som brukstid, såfremt den egne boligen ble ervervet før den konkrete utflyttingsperioden ble bestemt og tilbakeflytting til den egne boligen var forutsatt etter endt tjenesteperiode. Det skal ikke legges vekt på om den egne boligen er ervervet før eller etter at skattyter har overtatt en stilling som medfører en generell, ubestemt flytteplikt, men hvor innholdet i flytteplikten først bestemmes ved senere vedtak av arbeidsgiver. Se FIN 20. januar 1998 i Utv. 1998/445.

Brukshindringer som ikke er relatert til arbeidsforhold, kan ikke gjøres gjeldende hvis skattyter på ervervstidspunktet, ev. da planen for tilflytting ble lagt, burde forutsett brukshindringen som en nærliggende mulighet. Se HRD i Utv. 2007/925 (Rt. 2007/644) (En skattyter som hadde drevet omfattende kriminell virksomhet, burde tatt i betraktning at han kunne bli utsatt for straffeprosessuelle tvangsmidler, og dermed bli forhindret fra å bo i boligen).

En brukshindring kan oppstå etter at skattyter har ervervet en bolig, men før den er tilflyttet. En brukshindring kan også foreligge hvor skattyter har flyttet fra en bolig, uten at det nødvendigvis skyldes en brukshindring, men det oppstår forhold som gjør at han er forhindret fra å flytte tilbake. Han kan også bli forhindret fra en planlagt flytting til en annen bolig som han eier men ikke har bodd i tidligere. For å få godskrevet brukstid ved ikke-bruk i disse tilfellene, må det godtgjøres at det før brukshindringen oppsto forelå en tidsbestemt plan for flytting til boligen og at boligen, som følge av brukshindringen, ikke kan tilflyttes slik som planlagt. Det må også godtgjøres at han på ervervstidspunktet, eller på et ev. senere tidspunkt da planen om tilflytting ble lagt, verken kjente eller burde kjenne til brukshindringen.

Om et tilfelle hvor vilkårene for å få godskrevet brukstid ved ikke-bruk ikke var oppfylt, se BFU 21/2010. (Skattyter ønsket å flytte tilbake til en bolig som hun eide og hadde bodd i for en del år tilbake, men brukshindringen oppsto før det forelå noen konkret tidsbestemt plan for tilbakeflytting). Om to tilfeller fra praksis der brukshindringskriteriet ble ansett for å være oppfylt, se BFU 31/2005 og vedtak i Skatteklagenemnda SKNS1-2023-25.

Er skattyter forhindret fra å ta en bolig i bruk, tillegges brukshindringen virkning fra det tidspunkt boligen etter planen skulle tas i bruk. Oppstår brukshindringen etter at boligen er tatt i bruk, tillegges brukshindringen virkning fra fraflyttingen.

Det er ingen øvre grense for hvor langt tidsrom en brukshindring kan vare.

Ikke-bruk pga. brukshindring tillegges som utgangspunkt virkning frem til det tidligste tidspunktet av

• realisasjonstidspunktet
• tidspunktet for innflytting i en annen bolig som skattyter eier
• tidspunktet hvor den tilstand som etablerte brukshindringen ikke lenger foreligger, f.eks. hvor en utstasjonering i utlandet opphører

Om et tilfelle hvor mulig brukshindring ble ansett opphørt, se LRD (LG-2022-080763) i Utv. 2023/835 (Det kunne ikke utelukkes at en brukshindring i form av omsorg for datter var årsaken til fraflyttingen i 2004, men det var ikke sannsynliggjort at dette var årsaken til ikke-bruk i de to siste årene før realisasjonen i 2015.) En brukshindring kan også opphøre ved at skattyter har besluttet å ikke flytte tilbake eller ikke ta boligen i bruk som egen bolig, selv om den tilstanden som etablerte brukshindringen fremdeles foreligger og skattyter ikke bor i en bolig som han eier. Dette kan være aktuelt hvor det har gått lang tid og skattyter må anses å ha etablert seg på et nytt sted, uten å ha anskaffet noen ny bolig. Som eksempel, se også LRD i Utv. 1997/1146 (brukshindring som følge av brann ble ansett opphørt fordi det var sannsynliggjort at skattyter hadde besluttet ikke å flytte tilbake).

Én brukshindring kan bli avløst av en annen brukshindring, f.eks. hvor en utstasjonering avløses av en utstasjonering et annet sted eller at tilbakeflyttingen forhindres av helsemessige grunner. Også den etterfølgende brukshindringen må i slike tilfeller oppfylle de ordinære vilkårene for brukshindringer.

Om et tilfelle hvor opphør av skattyterens boplikt i en tjenestebolig ledet til at også brukshindringen i skattyters egen bolig opphørte, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) NS 103/2021.