B-9-3.3 Nærmere om leie til eie

Leie til eie, jf. tredje strekpunkt ovenfor, er betegnelsen på en ordning med en tidsbegrenset leiekontrakt for en bolig, som kombineres med en rett for leietaker til senere å kjøpe boligen til en forhåndsbestemt pris. Det kan også være andre, lignende modeller for leie til eie. Formålet med ordningen er å legge til rette slik at førstegangskjøpere kan få en enklere vei inn i boligmarkedet.

Leie til eie-ordningen gjelder kun utleie til fysiske personer som gis rett til å kjøpe andelen innenfor en forhåndsdefinert periode på maksimalt 5 år. Fristen regnes fra leietakeren flytter inn i boligen. I de tilfellene der leietakeren allerede bor i boligen, skal fristen regnes fra det tidspunkt leie til eie-avtalen inngås.

Dersom leietakeren velger å ikke benytte kjøpsopsjonen etter fem års leietid, faller leiligheten utenfor leie til eie-ordningen, og utleiers dekning av felleskostnader til borettslaget skal dermed ikke regnes med i 85 %-kravet i sktl. § 7‑3 tredje ledd bokstav a. Dersom utleier ønsker å unngå dette må utleieren selge leiligheten i løpet av en rimelig periode. Med rimelig periode menes den tiden det normalt tar å klargjøre og selge en leilighet.

Dersom leietakeren sier opp leie til eie-avtalen før det har gått tre år kan utleieren inngå en ny leie til eie-avtale. Det er ikke tillatt å inngå leie til eie-avtaler mer enn to ganger per bolig.

Det stilles ikke krav om at prisen for å kjøpe andelen er fastsatt på forhånd men det må være avtalt hvilke prinsipper prisen skal fastsettes etter.

Samlede leieinntekter og dekning av felleskostnader som betales til boligselskapet fra upersonlige andelshavere som har inngått leie til eie-kontrakter for sine andeler, kan maksimalt utgjøre 30 prosent av boligselskapets samlede brutto leieinntekter og dekning av felleskostnader. Boligselskapets leieinntekter som stammer fra leie til eie-avtaler skal ikke ha noen betydning for boligselskapets mulighet til å foreta egen utleie til eksterne leietakere (f.eks. utleie av butikklokaler), jf. grensen på 85 % i sktl. § 7‑3 tredje ledd bokstav a. Det betyr at boligselskapet kan skattlegges etter særreglene i sktl. § 7‑3 selv om selskapet har leieinntekter og inntekter fra dekning av felleskostnader på inntil 15 % fra egen ekstern utleie og samtidig inntil 30 % fra leie til eie-avtaler.