Som «felles bedrift» anses en virksomhet (enkeltpersonforetak) som eies i sin helhet av den ene ektefellen eller begge ektefeller i fellesskap, jf. sktl. § 2‑11 annet ledd. Det er i denne sammenhengen uten betydning om den ene ektefellen er eneeier og om virksomhetsformuen eventuelt tilhører dennes særeie.

Ektefeller som driver en virksomhet sammen kan imidlertid velge å registrere virksomheten som et selskap med deltakerfastsetting med hver av ektefellene som selvstendige deltakere, se FSFIN § 10‑48‑1, jf. sktl. § 10‑48. Denne valgadgangen gjelder også for andel i selskap med deltakerfastsetting hvor det er andre deltakere. Nærmere om den skattemessige behandlingen når ektefellene anses som selvstendige deltakere i selskap med deltakerfastsetting, se emnet «Selskap med deltakerfastsetting – allment om deltakerfastsetting».

Nedenfor omtales de tilfellene hvor ektefellene ikke har valgt å registrere virksomheten som selskap med deltakerfastsetting.

Om hva som er én virksomhet, se emnet «Virksomhet – allment», pkt. 7.1.

Som ektefellenes «felles bedrift» etter sktl. § 2‑11 annet ledd anses også enhver deltakerinteresse i selskap med deltakerfastsetting. Dette gjelder likevel ikke hvis hver av ektefellene er selvstendige deltakere og dette er registrert i foretaksregisteret, se ovenfor. Behandlingen av selskapsdeltakelsen som «felles bedrift» gjelder uansett størrelsen på den ene eller begge ektefellers deltakerandel. Den delen av overskuddet som faller på ektefellene ifølge selskapsavtalen (eller arbeidsavtale for ektefelle som ikke er deltaker), slås sammen og fordeles etter reglene for «felles bedrift».

Et aksjeselskap er et eget skattesubjekt, og kan ikke anses som ektefellenes «felles bedrift». Dette gjelder selv om ektefellene eier alle eller hovedparten av aksjene.