Kostnader til EK-tjenester er fradragsberettiget i den utstrekning kostnadene pådras ved erverv av skattepliktig inntekt og for eksempel ikke er dekket av arbeidsgiver. Det må vurderes konkret hvilke kostnader som er pådratt. Om tilbakeføring for privat bruk, se pkt. 2.3.

Elektronisk kommunikasjonsutstyr som hovedsakelig brukes i yrkessammenheng, er et driftsmiddel. Om avskrivning/direkte fradragsføring, se emnene om driftsmidler. Innmeldings-/etableringsavgift skal i prinsippet aktiveres, men i praksis godtas direkte fradragsføring.

For lønnstaker som eier elektronisk kommunikasjonsutstyr som anses som driftsmiddel, vil kostnadene inngå i minstefradraget hvis dette benyttes.

Om fradragsrett for mobiltelefon og sikringsradio for skattytere som arbeider i skogen, se emnet S-17.

Personlig næringsdrivende gis fradrag for kostnad til elektronisk kommunikasjon i virksomheten. Fradraget skal imidlertid reduseres med det beløpet som faller på privatbruken etter sjablongreglene, se pkt. 1.8.1.

Ektefeller som driver virksomhet sammen i felles bedrift, kan i utgangspunktet fritt bestemme hvem som skal tillegges fordelen ved kommunikasjonsmiddelet. Når det gjelder mobiltelefoner skal ektefellene normalt anses å disponere hver sin telefon dersom de til sammen disponerer to eller flere telefoner. Hvis ektefellene anses som selvstendige deltakere i et selskap med deltakerfastsetting, se FSFIN § 10‑48‑1, jf. sktl. § 10‑48, gjelder reglene for slike selskaper.

Kostnad til elektronisk kommunikasjon i selskap med deltakerfastsetting er fradragsberettiget hvis kostnaden anses som en driftskostnad. Om fastsetting av fordel ved privat bruk for deltakerne, se pkt. 1.9.