Kreditor skal inntektsføre påløpte renter på fordring selv om de ikke er betalt ved utgangen av inntektsåret. For bokføringspliktig kreditor gjelder dette også renter som er forfalt men ikke betalt, se sktl. § 14‑2 første ledd, jf. sktl. § 14‑20 første ledd. Tap på fordring som gjelder tidligere inntektsførte, men ikke betalte renter, vil i utgangspunktet være fradragsberettiget hos kreditor. Rentene anses likevel betalt hvis de f.eks. legges til hovedstolen slik at lånebeløpet økes og det beregnes renter av den totale hovedstolen. Det må skilles mellom disse tilfellene og når det bare gis en ordinær betalingsutsettelse med rentene. Nærmere om dette, se FIN i Utv. 1986 s 51, SKD 28. november 2014 i Utv. 2014/2153, LRD 17. august 2016 (Borgarting) i Utv. 2016/1553 (Schibsted ASA), referert i pkt. 8.1.2 og LRD 4. oktober 2018 (Borgarting) i Utv. 2018/1507 (Firmament AS).