Om verdsetting av bolig- og fritidseiendommer i utlandet, se emnet «Bolig – formue», pkt. 9

Reglene i FSFIN § 4‑10 om verdsetting av ikke-utleid næringseiendom gjelder ikke for eiendom i utlandet, jf. FSFIN § 4‑10‑3 tredje ledd siste punktum. Disse verdsettes etter takseringsreglene § 2‑1‑1. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i den kommunen i Norge hvor eieren er bosatt/hjemmehørende, er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Omsetning påvirker normalt ikke eiendommens fastsatte formuesverdi.

Reglene i FSFIN § 4‑10 om verdsetting av utleid næringseiendom gjelder også for eiendom i utlandet, se pkt. 9.6.

Ved verdsetting av annen fast eiendom i utlandet tas det utgangspunkt i salgsverdien der eiendommen ligger. Forholdet mellom formuesverdi og salgsverdi i vedkommende kommune i Norge er veiledende for verdsettingen, se HRD i Utv. 1997/41 (Rt. 1996/1628) (International Farvefabrikk AS). Formuesverdien skal verken overstige 80 % av eiendommens kostpris inkludert grunn, eller 80 % av eiendommens markedsverdi, se takseringsreglene § 1‑1‑2.