Skatt på den inntektsfordelen som er fastsatt og tidfestet i det året en opsjon mv. innløses eller selges, skal som hovedregel beregnes på vanlig måte sammen med skattyterens øvrige inntekter samme år.

For opsjoner mv. som omfattes av reglene i sktl. § 5‑14 første ledd om opsjoner i arbeidsforhold, kan skattyter kreve at skatten settes til det beløpet skatten ville ha utgjort dersom skatteberegning foretas som om fordelen var blitt tidfestet med like store beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- eller salgsåret, jf. FSFIN § 5‑14‑11 første ledd. Om hvilke tilfeller dette gjelder, se pkt. 3.2. Denne alternative beregningsmåten for skatten innebærer ikke en omgjøring av tidfesting av inntekten. Det skal derfor ikke foretas noen endring i tidligere års inntektsfastsetting (ligning). Beregningsmåten er beskrevet nærmere nedenfor og er kalt fordelingsalternativet. Fordelingsalternativet omfatter ikke skattleggingen etter de særskilte reglene i sktl. § 5‑14 annet ledd om opsjoner i arbeidsforhold i selskap i oppstart og vekstfasen eller etter overgangsreglene for opsjoner og aksjer i små oppstartselskap etter tidligere sktl. § 5‑14 fjerde ledd. Om disse reglene, se pkt. 6.

Det er bare fordelen ved rett til å erverve eller selge aksjer eller egenkapitalbevis som skal fordeles. Gevinst ved eventuelt salg av aksjer eller egenkapitalbevis på grunnlag av en slik salgsopsjon, kan ikke fordeles.

Fordelingsalternativet innebærer ny beregning av skatt på alminnelig inntekt og personinntekt (trinnskatt og trygdeavgift). Fordelingen gis ingen virkning for pensjonspoeng.

Fordelingsalternativet skal bare brukes dersom skatten ved denne beregningen blir lavere enn ved ordinær skatteberegning for innløsnings- eller salgsåret.

Fordelingsalternativet medfører ikke at det skal foretas nytt skatteoppgjør for tidligere år. Det er skatten som relaterer seg til det året opsjonen er innløst eller solgt som kan bli nedsatt ved fordelingsalternativet. Det skal beregnes en skatt som tilsvarer den skatten som ville ha blitt ilagt om fordelen hadde blitt tidfestet i de ovennevnte årene.

Dette har følgende konsekvenser:

• Skatten etter fordelingsalternativet tilfaller i sin helhet skattyterens skattekommune for det året retten innløses eller selges.
• Ved skatteberegningen må det beregnes en ny inntekt for hvert av de årene fordelen skal fordeles på, herunder eventuelt ny beregning av minstefradrag, klassefastsetting mv.

Fordelingsalternativet kan ikke brukes dersom det foreligger tap på retten til å erverve eller selge aksjer mv. Alternativet er derfor ikke aktuelt dersom retten til å erverve eller selge aksjer mv. faller bort.