Det er i FSFIN § 5‑14‑12 første ledd gitt nærmere regler om vilkår knyttet til arbeidsgiverselskapet for å kunne omfattes av ordningen. Er selskapet knyttet til et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, skal vilkårene knyttet til arbeidsgiverselskapet som nevnt i FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav a til g, se pkt. 7.2.3 til pkt. 7.2.13, vurderes på konsernnivå (samlet for alle konsernselskapene), jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd annet avsnitt første punktum.

Ordningen gjelder for opsjoner som gir rett til erverv av aksjer i aksjeselskap hjemmehørende i Norge. I tillegg gjelder ordningen for tilsvarende selskap hjemmehørende i et annet EØS-land som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b. Ordningen gjelder også for tilsvarende selskap hjemmehørende i et land utenfor EØS når selskapet er skattepliktig til Norge etter sktl. § 2‑3 første ledd bokstav b, og Norge har inngått skatteavtale med det andre landet som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling. Se FSFIN § 5‑14‑12 første ledd.

Ordningen gjelder ikke for selskap som i andre sammenhenger er likestilt med aksjeselskap.

Ordningen gjelder bare for ikke-børsnoterte selskap.

Selskapets samlede driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige kr 80 mill. for at selskapet skal kunne omfattes av ordningen, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav a. Disse vilkårene må være innfridd i det nærmest foregående inntektsåret før tildelingen av opsjonen.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, kan konsernets samlede driftsinntekter og balansesum ikke overstige kr 80 mill.

For å komme inn under ordningen, må selskapets gjennomsnittlige antall årsverk i det nærmest foregående inntektsåret før tildelingen av opsjonen utgjøre 50 eller færre, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav a.

Både heltidsansatte, deltidsansatte og midlertidige ansatte som er innmeldt i Arbeidstakerregisteret regnes med. Som utgangspunkt kan gjennomsnittlig antall årsverk beregnes på grunnlag av antall ansatte ved begynnelsen og slutten av året. Hvis antall årsverk varierer mye i løpet av et år, kan det være aktuelt å beregne gjennomsnittlig antall årsverk på annen måte. Det kan da være aktuelt å se hen til beregningen av antall årsverk etter regnskapsloven § 7‑30.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, er det gjennomsnittlig antall årsverk samlet for alle konsernselskapene som er avgjørende.

Selskapet kan ikke være eldre enn ti år på tidspunktet for tildelingen av opsjonen, medregnet stiftelses- og registreringsåret, jf. FSFIN. § 5‑14‑12 første ledd bokstav b. Stiftelsesåret er altså år 1, uavhengig av når i året selskapet ble stiftet. Det kan utstedes opsjoner frem til utløpet av år 10.

Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, kan det eldste selskapet i konsernet ikke være eldre enn ti år, jf. FSFIN 5‑14‑12 annet avsnitt.

Har selskapet blitt stiftet ved skattefri omdanning fra en selskapsform til en annen, regnes selskapets alder fra stiftelsen av det opprinnelige selskapet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav b. Dette gjelder f.eks. hvor selskapet har blitt omdannet fra et selskap med deltakerfastsetting til et aksjeselskap. Ved eventuell omdanning fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap, medregnes også tidsrommet hvor foretaket ble drevet som enkeltpersonforetak.

Er selskapet stiftet ved fisjon, regnes tiårsfristen fra stiftelsestidspunktet for det selskapet som det fisjonerte selskapet er utfisjonert fra.

For selskap stiftet ved fusjon regnes fristen fra stiftelsestidspunktet for det eldste selskapet som inngikk i fusjonen. Tilsvarende gjelder hvor et av de fusjonerte selskapene er videreført etter fusjonen.

Se FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav b.

Ordningen gjelder ikke for selskaper hvor offentlige organer, alene eller sammen med andre offentlige organer, kontrollerer 25 % eller mer av kapital- eller stemmerettsandelene på tildelingstidspunktet.

Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, er det et vilkår at offentlige organer ikke har slik kapital- eller stemmerettsandel i noen av konsernselskapene. Ordningen gjelder altså ikke hvis et av selskapene i konsernet (som ikke er arbeidsgiverselskapet) har 25 % offentlig eierskap, selv om konsernet sett under ett har mindre enn 25 % offentlig eierskap. Se sktl. § 5‑14‑12 første ledd bokstav c.

Med offentlig organ menes organer som driver offentlig virksomhet i statlig eller kommunal regi. Eierskap gjennom statlige og kommunale selskap omfattes også.

Reglene om skattlegging av opsjoner i oppstarts- og vekstfasen gjelder ikke selskap som driver kull- eller stålvirksomhet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 bokstav d.

Er selskapet en del av et konsern, jf. aksjeloven § 1‑3, kan ingen selskap i konsernet drive med kull- eller stålvirksomhet.

Reglene om skattlegging av opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen gjelder ikke selskap hvor mer enn 30 % av lønnskostnadene er knyttet til en eller flere av følgende aktiviteter, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav f:

• aktiviteter omfattet av næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» i Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering,
• omsetning av eiendom eller råvarer
• langtidsutleie av lokaler eller boliger
• juridisk rådgivning, revisjon eller regnskap,

Teknologiutvikling av betalingstjenester eller alternative finansieringsløsninger vil isolert sett være omfattet av ordningen.

Inngår selskapet i et konsern, gjelder grensen på 30 % både for selskapet og samlet på konsernnivå.

For å kunne omfattes av ordningen, må selskapet hovedsakelig drive annen aktivitet enn passiv kapitalforvaltning, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav f. Inngår selskapet i et konsern, gjelder dette vilkåret også for konsernet sett under ett, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd annet avsnitt.

Som utgangspunkt må den aktiviteten som knytter seg til passiv kapitalforvaltning ikke overstige 10 % av den samlede aktiviteten i selskapet. Se Prop. 130 LS (2016–2017) pkt. 2.3.3. Passiv kapitalforvaltning vil f.eks. være avkastning av bankinnskudd, verdipapirer, utlån av verdipapirer eller statiske funksjoner som f.eks. lisensinntekter fra immaterielle eiendeler. Kjøp og salg av verdipapirer med direkte tilknytning til aktiviteten i oppstartsselskapet anses normalt ikke som passiv kapitalforvaltning i denne sammenheng.

Vurderingen av om vilkåret er oppfylt, er den samme som vurderingen av om det tilsvarende kravet er oppfylt etter reglene om skatteincentivordning for investeringer i oppstartselskap etter sktl. § 6‑53, se emnet A-2, pkt. 2.3.

Selskapet kan ikke ha gjeld i form av krav på tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav g. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3 kan ingen selskaper i konsernet ha slik gjeld.

For selskap som har fått pålegg fra støttegiver om å tilbakebetale offentlig støtte fordi den er i strid med EØS-avtalens regelverk, vil Finansdepartementet kunne pålegge Skatteetaten å kreve støtten tilbakebetalt, jf. forskrift om offentlig støtte § 5.

Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet, jf. FSFIN § 5‑14‑12 første ledd bokstav g. Inngår selskapet i et konsern etter aksjeloven § 1‑3, kan ingen selskaper i konsernet være i økonomiske vanskeligheter.

Vilkåret om økonomiske vanskeligheter skal forstås slik det er definert i EØS-retten, jf. gruppeunntaket art. 2 (18). Dette gjelder selskap som enten er gjenstand for insolvensbehandling eller oppfyller kriteriene for å være gjenstand for gjeldsforhandling etter nasjonale regler. Selskapet kan ikke ha bedt om gjeldsforhandling, og vilkårene for konkursåpning etter konkursloven kan ikke være oppfylt.

Hva som er økonomiske vanskeligheter må tolkes slik dette fremkommer i retningslinjene for støtte til redning og omstrukturering av ikke-finansielle foretak i økonomiske vanskeligheter (retningslinjene). Se ESAs vedtak nr. 225/17/COL avsnitt 20 og retningslinjene avsnitt 20. Etter retningslinjene anses et selskap for å være i økonomiske vanskeligheter dersom minst én av følgende omstendigheter foreligger (forkortet gjengivelse):

• Når over halvparten av selskapets tegnede selskapskapital er forsvunnet som følge av akkumulert tap. Dette er tilfelle når det ved å trekke de akkumulerte tapene fra reservene (og alle andre poster, som utgjør en del av virksomhetens egenkapital), fremkommer et negativt akkumulert beløp, som overstiger halvparten av den tegnede kapitalen.
• Når virksomheten er under konkursbehandling eller oppfyller kriteriene for konkursbehandling på begjæring av dens kreditorer.
• Når virksomheten ikke er en SMB (se nedenfor), og i de seneste to år har hatt:

• en gjeldsandel, dvs. et forhold mellom bokført gjeld og egenkapital, på over 7,5 og
• en EBITDA-rentedekningsgrad på under 1,0.

Med «EBITDA» menes inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger.

Hva som er et SMB er nærmere definert i Kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF om definisjonen av mikroforetak og små og mellomstore bedrifter, jf. retningslinjene avsnitt 13 og note 1. Av kommisjonsrekommandasjonen fremkommer det i korte trekk at et selskap er et SMB når det har mindre enn 250 ansatte, har en årlig omsetning som ikke overstiger 50 millioner Euro eller årlig balanse på under 43 millioner Euro. For ytterligere veiledning vises det til kommisjonsrekommandasjonen.