Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som er statsborger i en EØS-stat kan kreve fradrag for sin innbetaling til utenlandsk pensjonsordning som vedkommende er medlem av ved etableringen av skatteplikt til Norge, se sktl. § 6‑72 første ledd første punktum. Selv om Storbritannia ikke lenger er medlem av EU, gjelder denne fradragsretten likevel for britiske borgere som er omfattet av utmeldelsesavtalen mellom Storbritannia og EFTA-statene (EEA EFTA Separation Agreement with the UK). Dette gjelder også når pensjonsinnretningen er etablert i Storbritannia. Fradragsretten gjelder både for skattytere som er skattepliktig som bosatt i Norge etter sktl. § 2‑1 første ledd og skattytere som er begrenset skattepliktig til Norge etter reglene i sktl. § 2‑3. Skattytere som benytter kildeskatteordningen i sktl. kap. 20 kan ikke kreve fradrag.

For skattytere med begrenset skatteplikt til Norge er det et vilkår at hele eller tilnærmet hele skattyters inntekt fra arbeid eller virksomhet blir beskattet i Norge, jf. FSFIN § 6‑72‑1 bokstav a. Kravet om at tilnærmet hele inntekten må bli skattlagt i Norge anses oppfylt dersom minst 90 % av inntekten skattlegges her. I det året arbeidstakeren ankommer Norge gjelder kravet om at minst 90 % av inntekten må skattlegges her, bare inntekt opptjent etter ankomst til Norge, se FIN i Utv. 2019/876. Det er bare skattyters egen inntekt som skal tas med i beregningsgrunnlaget ved vurderingen av om inntektskravet er oppfylt. Det skal ses bort fra pensjonsinntekt og ektefellens inntekt. Om vilkåret om at hele eller tilnærmet hele inntekten må bli skattlagt i Norge, se for øvrig emnet «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», pkt. 14.2.

Nærmere om begrenset skatteplikt til Norge, se emnene «Utland – lønnsinntekter og pensjonsinntekter mv.», «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster» og «Utland – virksomhet».