Hovedformålet med skatteforvaltningsloven er å øke forvaltningsreglenes tilgjengelighet for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Dette vil styrke de skattepliktiges rettssikkerhet.

De viktigste endringene i forhold til tidligere lovgivning var innføring av ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt mv., klageadgang på bindende forhåndsuttalelser, nye frister for endring av fastsetting og delvis nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt, tvangsmulkt mv.). Endringene var i stor grad en videreføring av gjeldende rett for noen skatte- og avgiftsarter, mens de innebar en større omlegging for andre skatte- og avgiftsarter.

Forvaltningen av særavgifter for registrerte særavgiftspliktige og motorkjøretøyavgifter ble overført fra Tolletaten til Skatteetaten 1. januar 2016. Fra 1. januar 2017 ble forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktige overført. Skatteforvaltningslovens generelle forvaltningsregler gjelder også for innførselsmerverdiavgift og særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige. Det er imidlertid også noen særlige bestemmelser knyttet til disse områdene.

Loven er inndelt i 16 kapitler og er utformet kronologisk etter en tenkt tidsakse som en skattesak kan følge.