Bevissikring foregår i praksis ved at skattemyndighetene søker etter bevis som kan ha betydning for om opplysningsplikten er misligholdt.

Skattemyndighetene skal kunne bruke bevisene i arbeidet med skattefastsettingen til den skattepliktige, herunder når de vurderer om det skal ilegges tilleggsskatt eller om saken skal anmeldes til politiet, se Prop. 1 LS (2018-2019) pkt. 16.3.7.

Bevissikringen skal skje så skånsomt som mulig, se § 10‑15 femte ledd og straffeprosessloven § 201 første ledd. Se mer under behandlingen av femte ledd og omtale av straffeprosessloven § 201 første ledd under «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring» «Straffeprosessloven § 201 første ledd» pkt.§ 10‑15 femte ledd. Det legges til grunn at den en bevissikring retter seg mot anses «siktet» i EMKs forstand. Vedkommende skal derfor informeres om retten til å nekte å forklare seg eller svare på spørsmål som kan utsette vedkommende for tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller straff, jf. skatteforvaltningsloven § 14‑9.

Behov for å forhindre at dokumenter med videre forsvinner under en kontrollundersøkelse medfører at skattemyndighetene kan forsegle forretningslokaler, bøker, forretningspapirer eller elektroniske lagringsmedier så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.

En forsegling vil først og fremst være nødvendig i kontrollundersøkelser som strekker seg over noe tid, og der det er sannsynlig at opplysninger finnes i lokaler, bøker mv. som ennå ikke er undersøkt.

Skattemyndighetene kan ta med seg bevis for nærmere undersøkelse.

I angivelsen av hvilke bevis skattemyndighetene kan ta med seg for nærmere undersøkelse, viser lovteksten til det overordnede begrepet «ting». Dette omfatter en vid krets av gjenstander så lenge de kan tjene som bevis. Det mest praktiske er dokumenter i en eller annen form.

Skattemyndighetene kan søke etter bevis som kan ha betydning for om opplysningsplikten er misligholdt ved gjennomgang av arkiv, regnskapsmateriale og datautstyr.

Skattemyndighetene kan kopiere innhold på harddisk med videre over på annet datalagringsmedium og ta det med seg.

I skatteforvaltningsforskriften § 10‑14 er det utfyllende regler om alminnelig kontroll som gjelder så langt den passer ved bevissikring. Forskriften gir blant annet bestemmelser om hvordan skattemyndighetene skal håndtere elektronisk informasjon som er kopiert hos den opplysningspliktige og papirdokumenter. Adgangen til å sikre bevis skal ikke strekke seg lenger enn det som ellers kan kreves utlevert eller kopiert for så vidt gjelder elektronisk arkiv etter skatteforvaltningsloven, dersom vedkommende hadde medvirket til kontrollen. Har skattepliktige videre rettigheter etter de aktuelle bestemmelsene i straffeprosessloven, går disse foran.

Reglene om kopiering av elektronisk informasjon i skatteforvaltningsforskriften § 10‑14-3 gjelder tilsvarende ved bevissikring.

Tilgangen til kopier som skattemyndighetene har tatt av elektroniske arkiv skal lukkes senest når endelig rapport om kontroll er ferdigstilt, se skatteforvaltningsforskriften § 10‑14-4.

Straffeprosesslovens regler om beslagsforbud i straffeprosessloven § 204 er gitt anvendelse for skattemyndighetenes bevissikring, se § 10‑15 femte ledd. Det gjelder derfor særlige rammer for hva skattemyndighetene kan ta med for nærmere undersøkelser. Se behandlingen av femte ledd og omtale av straffeprosessloven § 204 under «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring»- «Straffeprosessloven § 204 beslagsforbud» pkt.§ 10‑15 femte ledd.

Skattemyndighetene kan ta med originaldokumenter når originalen i seg selv antas å ha særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for lovovertredelse. Når skattemyndighetene tar med originaldokumenter etter bestemmelsen her, skal de kontrollerte få kopi av dokumentene så fremt det kan skje uten skade eller fare for kontrollen.

Flere av straffeprosesslovens regler ved ransaking og beslag kommer til anvendelse ved gjennomføring av bevissikringen. Se under behandlingen av § 10‑15 femte ledd «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring» pkt.§ 10‑15 femte ledd.

Det skal lages en nøyaktig opptegning over alle ting som tas med for nærmere undersøkelse og alt skal merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. Se mer under behandlingen av femte ledd og omtale av straffeprosessloven § 207 under «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring»- «Straffeprosessloven § 207» pkt.§ 10‑15 femte ledd.

Den som bevissikringen er rettet mot kan kreve brakt inn for retten spørsmålet om bevissikringen skal opprettholdes, se § 10‑15 femte ledd og straffeprosessloven § 208. Den bevissikringen retter seg mot kan kreve at skattemyndighetene sender slik innsigelse om av bevissikring ikke skal opprettholdes til domstolene. Skattemyndighetene skal gjøre denne retten kjent for vedkommende. Dette gjelder også når noen som frivillig har utlevert ting til bevissikring, krever dem tilbake. Se mer under behandlingen av femte ledd og omtale av straffeprosessloven § 208 under «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring»- «Straffeprosessloven § 208» pkt. § 10‑15 femte ledd

Bevissikring kan unnlates mot at det blir gitt løfte om eller stilt sikkerhet for at tingen på oppfordring vil bli lagt fram eller utlevert. Se mer under behandlingen av femte ledd og omtale av straffeprosessloven § 209 under «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring»- «Straffeprosessloven § 209» pkt. § 10‑15 femte ledd

Skatteforvaltningsforskriften § 10‑14-7 og skatteforvaltningsforskriften § 10‑14-8 har regler om tilbakelevering og sletting. Papirdokumenter skal tilbakeleveres så snart som mulig, eventuelt etter at det er tatt kopier av dokumenter som antas å få betydning for kontrollen. Dersom det er behov for å beholde originaldokumenter utover rimelig tid, kan den opplysningspliktige kreve å få en kopi av dokumentene.

Utlånte elektroniske lagringsmedier skal tilbakeleveres så snart det ikke lenger er behov for dem av hensyn til kontrollen.

Sletting skal skje på en slik måte at en rekonstruksjon av dataene er umulig. En representant for virksomheten kan kreve å være til stede ved slettingen. Kopier av elektroniske arkiv skal slettes senest når saken er endelig avgjort. Saken anses som endelig avgjort når frist for endring og søksmålsfristen er utløpt, eller når det foreligger rettskraftig dom, og kravet er betalt.

Ved kopiering av elektronisk arkiv som er innrettet slik at skattemyndighetene ikke umiddelbart kan skille mellom hvilke opplysninger som gjelder den opplysningspliktige og opplysninger som gjelder andre (sammenblandet arkiv), skal hele arkivet slettes senest når sakene er endelig avgjort. Straffeprosessloven § 213 supplerer dette regelverket blant annet ved at bevissikringen skal heves dersom det før saken er endelig avgjort viser seg at det ikke lenger er behov for dette. Se mer under behandlingen av femte ledd og omtale «Straffeprosessuelle rettssikkerhetsgarantier er gitt anvendelse ved bevissikring»- «Straffeprosessloven § 213» pkt.§ 10‑15 femte ledd.