Bestemmelsens første ledd viderefører ligningsloven § 9‑5 nr. 8 første ledd første punktum med enkelte språklige endringer. De nærmere vilkår for bruk av summarisk fellesoppgjør, saksbehandlingsreglene og valg av sats følger av skatteforvaltningsforskriften §§ 12‑4-1 til 12-4- 7, se under§ 12‑4 tredje ledd. Det følger av skatteforvaltningsforskriften § 12‑4-1 at det i vurderingen om det er uforholdsmessig byrdefullt å gjennomføre ordinære endringssaker blant annet skal legges vekt på om feilen gjelder små beløp for mange ansatte, om feilen gjelder flere år, omfanget av underlagsmaterialet og muligheten til å koble dette til den enkelte ansatte. Videre følger det av forskriften § 12‑4-1 at det ved vurderingen om vedtak skal treffes skal tillegges vekt at arbeidsgiveren i ettertid leverer korrigerte eller fullstendige opplysninger om ytelser til de ansatte. Det samme gjelder dersom mange ansatte ber om endring av skattefastsettingen.

Bruk av summarisk fellesoppgjør forutsetter at det foreligger et reelt arbeidsgiver/arbeidstakerforhold, men det kreves ikke at det foreligger et formelt ansettelsesforhold, se Borgarting lagmannsrett dom av 26.01.2015 (Jaktlia) i Utv. 2015/198. Summarisk fellesoppgjør kunne foretas i et tilfelle med fiktiv fakturering, hvor avtale om utføring av oppdrag ble inngått med et selskap som viste seg å være et rent «uttaksselskap», uten ansatte og virksomhet. Se også Borgarting lagmannsretts dom av 24.05.2016, som også gjaldt fiktiv fakturering. Beløpene ble imidlertid ansett for å dekke vederlag til de som faktisk utførte arbeidet. Bestemmelsen kunne anvendes, selv om det ikke forelå noe fast arbeidstakerforhold eller ansettelsesforhold. I Malerservice-saken, Borgarting lagmannsretts dom av 15. november 2016 presiserte retten at trekkplikt og plikt til å betale arbeidsgiveravgift også påhviler de som mottar arbeid «utenfor tjenesteforhold», så lenge arbeidet ikke er utført som ledd i virksomhet. Retten konkluderte med at arbeidgiver- og arbeidstakerbegrepet i skatte- og avgiftsretten også omfatter tjenester og oppdrag utenfor de rene ansettelsesforhold, så lenge det ikke er tale om virksomhet, og at begrepene også må tolkes slik i relasjon til reglene om summarisk fellesoppgjør.

I HR-2017-344-A tok retten stilling til hvordan begrepet «ansatte» i § 12‑4 første ledd skal forstås. Retten kom til at det ikke forelå holdepunkter for at lovgiver har ment å gi bestemmelsen et snevrere anvendelsesområde enn det som følger av bestemmelsene om de underliggende pliktene til å inngi lønnsoppgave, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift (avsnitt 37). Retten konkluderte med at begrepet «ansatte» omfatter arbeidstakere både i og utenfor tjenesteforhold. (avsnitt 42). En for snever fortolkning av «ansatte»-begrepet ville ifølge retten kunne forhindre summarisk skatte- og avgiftsoppgjør hvor behovet kanskje er størst, nemlig ved fiktiv fakturering der arbeidstakere eller omfanget av den enkeltes arbeid ikke kan identifiseres (avsnitt 41). Bestemmelsen kan ikke anvendes ved utbetalinger til selvstendig næringsdrivende.

Vedtak om summarisk fellesoppgjør kan også omfatte skattepliktige som ikke kan identifiseres.

Ved summarisk fellesoppgjør skal både beregnet skatt for ansatte, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift behandles som en ekstra lønnskostnad for arbeidsgiver det år skatt mv. etter fellesoppgjør blir fastsatt og fradragsføres på samme måte som lønnen til vedkommende arbeidstakere.

Tilleggsskatt kan ikke ilegges ved summarisk fellesoppgjør.

Derimot kan det ilegges tilleggsskatt på arbeidsgiveravgiften, se § 14‑3 første ledd jf. § 8‑6 Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn.

Arbeidsgiveren har rett til å klage på vedtak om å gjennomføre et summarisk fellesoppgjør, se§ 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett. Klageinstans er Skattedirektoratet, se§ 13‑3 første ledd. Videre kan arbeidsgiveren klage på fastsettingen. Klagen behandles av Skatteklagenemnda eller Skattedirektoratet, se§ 13‑3 annet ledd. Skattekontoret kan endre vedtaket dersom de finner klagen begrunnet, jf.§ 13‑6 tredje ledd.