Utgangspunktet for fristene etter § 12‑6 forskyves i tid når skattelovgivningen foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntrer etter fastsettingen. Vilkåret «skattelovgivningen foreskriver» skal i utgangspunktet forståes på samme måte som i § 12‑1 tredje ledd bokstav b, se eksemplene under§ 12‑1 tredje ledd bokstav a.

Fristen starter i slike tilfeller å løpe ved utgangen av det kalenderåret vilkårene for endring ble oppfylt. Dette gjelder f.eks. hvor det er krevd betinget skattefritak og reinvesteringsplikten ikke oppfylles. Femårsfristen løper da fra utløpet av det år fristen for reinvestering gikk ut.

Summering av akkumulerte underskudd til fremføring regnes i denne sammenheng ikke som en del av skattefastsettingen. Oppretting av slik summeringsfeil kan derfor gjøres uten hinder av fristene i § 12‑6. Se LRD av 30. august 2004 (Agder) i Utv. 2004/886.

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i saker om ny skattefastsetting på grunn av tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon. Når mottaker tilbakebetaler pensjon det tidligere er betalt skatt av kan dette gjelde for mange år, og ofte mer enn 5 år tilbake i tid. Disse sakene skal behandles som en lempningssak etter § 9‑9, seTypetilfeller inntektsskatt. Det samme gjelder de sakene hvor skattefastsettingen endres fordi NAV fritar for trygdeavgift.

Om hva som ligger i kravet «skattelovgivningen foreskriver», har Sivilombudet i sak SOM-2018-4391 uttalt at det må være innholdet i den materielle rettsregelen som er avgjørende. Sivilombudet la til grunn at vilkåret «skattelovgivningen foreskriver endring» er oppfylt selv om det ikke følger av direkte av ordlyden til en bestemmelse, når dette følger av lang praksis basert på uttalelse fra Finansdepartementet.

Hvorvidt det foreligger tilstrekkelig praksis og støtte for å tolke en bestemmelse slik at den «foreskriver endring av fastsettingen som følge av omstendigheter som inntreffer etter fastsettingen», må vurderes i hvert enkelt tilfelle.