I de tilfeller klageren ikke har overholdt klagefristen på seks uker, kan skattemyndighetene likevel behandle klagen etter reglene iKapittel 13 Klage, dersom det finnes grunn til det ut fra momentene i denne bestemmelsen. Hvis skattemyndigheten ikke finner grunnlag for oppreisning av klagefristen, skal klagen avvises. Avvisningsvedtaket kan som hovedregel påklages etter§ 13‑1 Hvilke avgjørelser som kan påklages og hvem som har klagerett.

Første punktum fastsetter vilkårene for klagebehandling når klagefristen er oversittet. Skattemyndighetene må vurdere om klagen skal behandles under hensyn til blant annet klagerens forhold, spørsmålets betydning, sakens opplysning og den tid som er gått. Momentene som framgår av lovteksten er de samme som skattekontoret og Oljeskattekontoret skal ta i betraktning når de vurderer om det er grunn til å ta opp en fastsetting til endring etter§ 12‑1 første ledd. Om vektingen av de ulike momentene, se§ 12‑1 annet ledd.

Oppreisningsbestemmelsen gir anvisning på et annet vurderingstema enn det som følger av forvaltningsloven § 31. Det er imidlertid klare likhetstrekk mellom oppreisningsvurderingen som foretas i medhold av forvaltningsloven, og den som skjer i medhold av§ 13‑4 tredje ledd. Hvorvidt den skattepliktige kan lastes for ikke å ha overholdt fristen eller å ha klaget tilstrekkelig raskt etter utløpet av fristen, er momenter som vil være relevante ved vurderingen av hensynene «klagerens forhold» og «den tid som er gått». Under hensynet «spørsmålets betydning» vil det på tilsvarende måte være aktuelt å ta i betraktning om det av andre særlige grunner er rimelig at klagen tas til behandling. Oppregningen av momenter i § 13‑4 tredje ledd er ikke ment å være uttømmende, slik at også andre hensyn kan komme i betraktning.

Det er opp til skattemyndighetenes frie skjønn å vurdere om oppreisning skal gis, jf. formuleringen om at klagen «kan» tas under behandling. Bestemmelsen forutsetter at det beror på en konkret helhetsvurdering om det er grunn til å behandle klagen.

Skattemyndighetene skal av eget tiltak vurdere om det skal gis oppreisning for oversittelse av klagefristen. Dersom klagen kommer for sent og grunnen til forsinkelsen ikke framgår, må skattemyndighetene vurdere om det er behov for å innhente opplysninger for å avgjøre om det skal gis oppreisning. Både underinstansen og klageinstansen kan vurdere oppreisningsspørsmålet ettersom begge organene har myndighet til å avvise saken, se også§ 13‑7 første ledd.

Dersom skattekontoret finner at det er grunn til å ta saken til behandling som klagesak til tross for at klagefristen er oversittet, behandles saken på vanlig måte etter klagereglene i § 13‑6. Dersom skattekontoret finner at det ikke skal gis fristoppreisning, skal skattekontoret avvise saken. Skattekontorets vedtak om å avvise saken er et enkeltvedtak som kan påklages. Det er det klageorganet som skal ta stilling til det materielle spørsmålet som saken reiser som skal ta stilling til om saken skal avvises. Dersom klageorganet finner at saken skal behandles som klagesak, sendes saken tilbake til skattekontoret som behandler saken etter klagereglene i § 13‑6.

Dersom det har gått mer enn et år siden det påklagede vedtaket ble fattet, kan ikke klagen behandles etter klagereglene iKapittel 13 Klage. Fristen er absolutt, og det er ikke adgang til å gi utsettelse på denne fristen. En klage som kommer inn etter at ettårsfristen er utløpt, skal behandles som en anmodning om at skattekontoret tar opp saken til endring av eget tiltak etterKapittel 12 Endring uten klage. Dersom skattekontoret kommer til at det ikke er grunnlag for å ta saken opp til behandling, er det ikke klagerett på denne beslutningen.

Dersom det er tvil om ettårsfristen er utløpt, har den skattepliktige klagerett på spørsmålet om ettårsfristen er overholdt, se Sivilombudets uttalelse i sak 2018/223. Spørsmålet som klageorganet skal behandle, er bare om ettårsfristen er oversittet.

Kommer klageorganet til at ettårsfristen ikke er oversittet, behandles klagen som en klagesak etter kapittel 13. Skattekontoret vurderer da om det skal gis fristoppreisning. Dersom skattekontoret kommer til at saken skal tas under behandling som klagesak, behandles saken på vanlig måte etter reglene i § 13‑6. Dersom skattekontoret kommer til at det ikke er grunn til å behandle klagen, fatter skattekontoret et avvisningsvedtak som kan påklages.

Dersom klageorganet treffer vedtak om at ettårsfristen er oversittet, orienteres den skattepliktige om klageorganets vedtak og saken er avsluttet med mindre det tas ut søksmål, se§ 15‑1 Søksmål fra skattepliktige mv..

Formålet med ettårsfristen er særlig å begrense skattemyndighetenes arbeidsbelastning med gamle saker. Når en skattepliktig eller tredjepart får et vedtak rettet mot seg, har vedkommende en særskilt oppfordring til å sette seg inn i vedtakets innhold. Det anses ikke urimelig at det settes en ytre grense for hvor lenge en klager kan oversitte klagefristen og at saken likevel behandles som en klagesak.

Dersom skattepliktige påklager et tidligere vedtak i endringssak, kan klagen ikke avvises med begrunnelse i § 12‑6 Frister for endring av skattefastsetting mv. Det er det siste vedtaket som er utgangspunktet for fristberegningen. Hvis klagen fremmes innenfor ettårsfristen i§ 13‑4 tredje ledd, må det derfor vurderes oppreisning for klagefristen dersom den ordinære klagefristen er oversittet. Deretter må klagen eventuelt forelegges rett klageinstans selv om for eksempel femårsfristen er utløpt.

Hvis skattepliktige anmoder skattemyndighetene om å ta opp tidligere vedtak i endringssak etter § 12‑1 Endring av skattefastsetting mv. hvor skattepliktige ikke har klagerett og skattemyndighetene på bakgrunn av denne anmodningen vurderer å fremme endringssak, gjelder fristene i§ 12‑6 Frister for endring av skattefastsetting mv..