Skattemyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, dvs. både skattekontorene, Oljeskattekontoret og Skattedirektoratet. I praksis ilegges tvangsmulkt av skattekontoret og det skjer i de fleste tilfeller maskinelt.

Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedirektoratet.

Tvangsmulkt kan benyttes overfor den som har plikt til å gi opplysninger etter Kapittel 7 Opplysningsplikt for tredjeparter eller Kapittel 8 Opplysningsplikt for skattepliktige, trekkpliktige mv. eller forespurte kontrollopplysninger etter §§ 10‑1, 10-2, 10-3, 10-5, 10-6 og 10-7. Tvangsmulkt kan også ilegges der pålegg om bokføring etter § 11‑1 ikke blir etterkommet. Tvangsmulkt kan videre bli ilagt den som ikke gir opplysninger etter a-opplysningsloven.

Tvangsmulkt er ikke en aktuell reaksjon overfor lønnstakere og pensjonister som har adgang til å benytte leveringsfritak.

Meldinger som skal leveres elektronisk, regnes som ikke levert dersom meldingen leveres på papir. Dersom næringsdrivende leverer melding på papir, kan det benyttes tvangsmulkt for å fremtvinge elektronisk levering.

Tvangsmulkt etter a-opplysningsloven kan ilegges også dersom opplysningene ikke er gitt i den form Skattedirektoratet har bestemt etter § 3‑1. Tvangsmulkt kan benyttes overfor selskap med deltakerfastsetting med opplysningsplikt etter§ 8‑9 Selskapsmelding mv. for selskap med deltakerfastsetting.

Tvangsmulkten retter seg mot den som plikten påligger. For juridiske personer er det den juridiske personen som sådan og ikke ledelsen for den juridiske personen plikten påligger.

Aksjeselskap og enkeltpersonforetak har opplysningsplikt og skal levere skattemelding. Dette gjelder selv om selskapet ikke har hatt formue eller inntekt som er skattepliktig, for eksempel fordi det er anført at virksomheten er avviklet.

For utenlandske selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, påligger opplysningsplikten de norske deltakerne, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑9-2, og disse blir ansvarlig for tvangsmulkten.

I indre selskap vil rettigheter og forpliktelser ligge til deltakerne, likevel ikke stille deltakere, se selskapsloven § 2‑1 annet ledd. Den som utad er ansvarlig for selskapet (hovedmannen), blir også ansvarlig for tvangsmulkten.

For skattefri institusjon/sameie må det foretas en konkret vurdering før det kan slås fast at virksomheten plikter å levere skattemelding. Skattedirektoratet har bestemt at tvangsmulkt skal frafalles i slike klager, med mindre skattekontoret/skatteklagenemnda har slått fast at subjektet har skattepliktig virksomhet.

For utenlandsk selskap/foretak som driver virksomhet i Norge og som er registrert som et NUF, må det foretas en konkret vurdering av om det foreligger skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2‑3 første ledd bokstav b for inntektsåret før det kan fastslås om det foreligger plikt til å levere skattemeldingen. Det er det utenlandske selskapet/foretaket som eventuelt er skattepliktig til Norge og som må levere skattemelding. Den registrerte virksomheten i Norge (filialen) er i seg selv ikke eget skattesubjekt, selv om virksomheten drives via kontor eller avdeling i Norge. Det er viktig å merke seg at et NUF ikke har skattemeldingsplikt bare fordi det er registrert med org.nr. i Brønnøysundregistrene.

Det er videre slik at et NUF som er skattepliktig til Norge etter skatteloven, kan være unntatt fra beskatning i Norge etter en skatteavtale inngått mellom Norge og hovedkontorets hjemstat. I slike tilfeller vil et NUF formelt sett ha skattemeldingsplikt, men skattemeldingen som leveres vil være en såkalt «null-skattemelding». Slike skattemeldinger har begrenset verdi for Skatteetaten. Det er derfor bestemt at tvangsmulkt skal frafalles i slike klager, med mindre skattekontoret/skatteklagenemnda har slått fast at det faktisk utøves aktivitet i Norge og at virksomheten ikke er unntatt beskatning etter skatteavtalen. Dette kan være en intern foreløpig vurdering av skatteplikt (som bygger på annen rapportering som indikerer skatteplikt), veiledende forhåndsuttalelse, endringsvedtak eller vedtak i skatteklagenemnda. I tilfeller hvor et skattekontor har fattet et vedtak som går ut på at et NUF er skjønnsfastsatt med null i inntekt, skal imidlertid tvangsmulkt frafalles.

Skatteforvaltningsforskriften § 8‑2-6 ble endret med virkning fra 1. januar 2022 slik at utenlandske foretak (NUF) unntatt beskatning til Norge, kan be om fritak fra levering av skattemelding. Denne endringen medfører ingen endring av praksis i forhold til frafallelse av tvangsmulkt for denne gruppen. Fordi manglende levering av skattemelding fra NUF uten fast driftssted i Norge ikke har blitt sanksjonert, har denne gruppen i praksis fått en form for fritak fra levering av skattemelding.

For utenlandske næringsdrivende som ikke lenger oppholder seg i Norge kan tvangsmulkt frafalles når vi vet eller det er sannsynlig at de ikke oppholder seg i Norge og det er sannsynlig at de ikke lenger har skatteplikt hit. I tilfeller hvor et skattekontor har fattet et vedtak som går ut på at et en utenlandsk næringsdrivende er skjønnsfastsatt med null i inntekt, skal tvangsmulkt frafalles.

Ambassader og institusjoner med skattemessig immunitet etter internasjonale avtaler, f.eks. NATO skal ikke ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkt skal frafalles dersom det viser seg at den som er ilagt tvangsmulkt ikke er opplysningspliktig.

Ved fisjon gjelder i utgangspunktet det samme som for fusjon, jf. aksjeloven § 14‑2. Det skal følge av fisjonsplanen hvilke av de overdragende selskapenes eiendeler, rettigheter og forpliktelser som skal overføres og hvilke som skal beholdes. Forpliktelser som fisjonsplanen ikke gir grunnlag for å henføre til et bestemt selskap, vil selskapene være solidarisk ansvarlig for, jf. aksjeloven § 14‑11.

Ved salg av virksomheten er det ingen tilsvarende regel som ved fusjon og fisjon. Skattedirektoratet legger til grunn at det er den som ikke har overholdt sin plikt som er ansvarlig for tvangsmulkten.

Ved manglende forhåndsfastsetting av skattegrunnlaget for selskap som opphører i løpet av inntektsåret, kan det brukes tvangsmulkt. Plikten til å forhåndsfastsette inntrer når virksomheten er oppløst, se nærmereAvslutning av bo og oppløsning av selskap. For aksjeselskap oppstår plikten når det er sendt melding til Foretaksregisteret om at selskapet er endelig oppløst, jf. aksjeloven § 16‑10.

Tvangsmulkt kan benyttes når det er åpenbare feil i de opplysningene som gis. Formelt foreligger det i disse tilfellene manglende levering av opplysninger innen de fastsatte frister. Eksempel på dette kan være at skattepliktig ikke har benyttet særskilt fastsatt melding ved levering av opplysningene.

Tvangsmulkt er en «kan» - bestemmelse. Skattemyndighetene må derfor vurdere om tvangsmulkt er et egnet virkemiddel. Tvangsmulkt skal ikke ilegges når tvangsmulkten slår urimelig ut eller hvor fastholdelse av tvangsmulkten ikke fremmer formålet om oppfyllelse. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

Tvangsmulkt ilegges i de fleste tilfeller maskinelt på grunnlag av ikke leverte oppgaver/opplysninger. Der det er mulig bør tvangsmulkt ikke ilegges der skattemyndighetene er kjent med at det foreligger andre forhold som fører til at tvangsmulkt ikke skal ilegges.

Når skattepliktige eller tredjeparter ikke gir forespurte kontrollopplysninger etter sktfvl. kapittel 10 må det vurderes om tvangsmulkt i den konkrete saken vil fremme oppfyllelse av opplysningsplikten, eller om det vil ødelegge for en god dialog. Det samme gjelder i saker om internprising der virksomheten blir bedt om å gi opplysninger om konsernselskapet i utlandet (sktfvl. § 8‑11).

For skattemelding for formues- og inntektsskatt ilegges ikke tvangsmulkt der virksomheten er nystiftet.