Reglene om tilleggsskatt i skatteforvaltningsloven er i stor grad en videreføring av tilleggsskattereglene i ligningsloven kapittel 10. Tilleggsskatt ilegges etter en objektiv modell med unnskyldningsgrunner. Dette innebærer at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14‑3 første ledd vurderes objektivt, uten at det her tas hensyn til eventuell skyld hos den skatte- eller trekkpliktige. Det er likevel kun klanderverdig opplysningssvikt som skal rammes av tilleggsskatt, slik at tilleggsskatt ikke ilegges når den skatte- eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig etter § 14‑3 annet ledd. Den objektive vurderingen etter første ledd og den subjektive vurderingen etter annet ledd utgjør den samlede vurderingen av om vilkår for å ilegge tilleggsskatt er innfridd. Tilleggsskatt ilegges heller ikke hvis et av de mer objektive unntakene i § 14‑4 kommer til anvendelse. Terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner skal være lavere enn etter ligningsloven, jf. Prop. 38 L (2015–2016) punkt 20.4.2.2. Se nærmere§ 14‑3 annet ledd.