Bestemmelsen angir i hvilke tilfeller tilleggsskatt ikke skal ilegges og viderefører ligningsloven § 10‑3 nr. 2 og tidligere praksis på avgiftsområdet. Unntakene er av mer objektiv karakter enn unnskyldningsgrunnene i § 14‑3 annet ledd. Utgangspunktet er at tilleggsskatt skal ilegges med mindre det foreligger unnskyldelige forhold etter § 14‑3 Tilleggsskatt eller forholdet faller inn under et av unntakene i denne bestemmelsen.

Det er gitt overgangsbestemmelser for §§ 14‑3 til 14-7 i § 16‑2 annet ledd.

Beviskrav til unntakene som eventuelt kan frita for ordinær tilleggsskatt er klar sannsynlighetsovervekt, se i Beviskrav. Dette innebærer for eksempel at hvis innsendte meldinger e.l. tilsynelatende inneholder åpenbare skrive- eller regnefeil, må skattemyndighetene bevise det som klart sannsynlig at det ikke foreligger en skrive- eller regnefeil for å kunne ilegge tilleggsskatt. Nærmere om hva som regnes som skrive- eller regnefeil, se under i § 14‑4 første ledd bokstav b. Ved skjerpet tilleggsskatt, se Eksempel:.