Skattemyndigheten skal kun unntaksvis stille vilkår for å reise søksmål. Dette gjelder ikke for saker på særavgiftsområdet. På dette området videreføres tidligere praksis om å stille krav til at klageadgangen er benyttet og klagen er avgjort i klageinstansen. Innførselsmerverdiavgift er ikke å anse som en type særavgift i denne sammenheng og følger hovedregelen om at vilkår kun unntaksvis skal stilles. Ved vurderingen av om det skal settes vilkår for søksmålsadgangen, kan det legges vekt på særlige forhold som måtte gjøre seg gjeldende for den enkelte skatteart.

Dersom det stilles vilkår for å reise søksmål, må det fremgå av oversendelsen av vedtaket at klageretten må benyttes før det kan reises søksmål om vedtakets gyldighet, se § 5‑8 annet ledd siste punktum. Manglende underretning om vilkår for søksmål medfører at vilkåret ikke kommer til anvendelse overfor parten.

Vilkår om at klageadgangen er uttømt før søksmål reises, anses som en spesialregulering av de krav som stilles til søksmålssituasjonen. I Høyesteretts kjennelse Rt. 2010/897 uttaler ankeutvalget i relasjon til den tilsvarende regel i forvaltningsloven § 27 tredje ledd at den gjelder både hvor forvaltningen selv har satt vilkår for at søksmål kan reises og hvor vilkår er lovbestemt. Forut for ikrafttredelsen av tvisteloven var det usikkerhet om betydningen av manglende underretning til parten. Under henvisning til forvaltningsloven § 27 fjerde ledd, uttaler ankeutvalget at det nå er avklart at manglende underretning om vilkår for søksmål medfører at vilkåret ikke kommer til anvendelse overfor parten. Det samme må antas å gjelde på skatteforvaltningslovens område.