Utgangspunktet er at skattemyndighetene kan utlevere taushetsbelagte opplysninger til offentlige myndigheter dersom det er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

Det er ikke et vilkår at opplysningene er av avgjørende betydning for løsningen av en konkret sak, det er tilstrekkelig at mottakeren vil bli bedre skikket til å løse saken. Med «bedre skikket» menes her at de aktuelle opplysningene vil medføre at mottakeren blir bedre i stand til å behandle sakene sine i samsvar med undersøkelsesprinsippet/utredningsprinsippet som er et grunnprinsipp i den alminnelige forvaltningsretten.

Skattemyndighetene kan også gi ut opplysninger til offentlige myndigheter som ikke omfattes av tilfellene som omhandles i§ 3‑3 tredje ledd.

Mottakerorganet må da ha rettslig grunnlag for å motta og brukeopplysningene i sitt eget regelverk, se Prop. 1 LS (2018-2019) side 285. Dette er en del av nødvendighetsvurderingen; det vil ikke være nødvendig å motta opplysninger som ikke kan behandles videre. Mottakers rettslige grunnlag for å benytte opplysningene vil følgelig sette de ytre rammene for vår adgang til å frita fra taushetsplikten.

For at skattemyndighetene skal kunne vurdere om vilkårene i den aktuelle unntaksregelen er oppfylt må mottakerorganet gi tilstrekkelig informasjon til Skatteetaten om hvilket hjemmelsgrunnlag som påberopes for utleveringen og hvilke opplysninger hjemmelsgrunnlaget omhandler. Avhengig av grunnlaget kan det for eksempel være relevant å utdype behovet som mottakeren har for opplysningene i sitt arbeid, om opplysningene skal benyttes til statistikkformål, tilsynsformål osv.

Hjemmelsgrunnlaget til mottaker er avgjørende for hva slags opplysninger som kan deles fra Skatteetaten; manglende klarhet i ordlyd og beskrivelse av behovet hos mottaker fører til uklarhet knyttet til om en opplysningstype kan deles eller ikke. Ved usikkerhet om hvor langt en fritakshjemmel strekker seg tilsier forsiktighetshensyn at man er restriktiv med hva som deles. Ved utforming av nye hjemler om tilgang til taushetsbelagt informasjon som Skatteetaten forvalter er det viktig å utforme disse slik at tolkningstvil i størst mulig grad unngås.