Etter første ledd gjelder habilitetsreglene for tjenestemenn og enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for skattemyndighetene. «Tjenestemann» benyttes i det følgende som et samlebegrep for de personene som habilitetsreglene gjelder for.

Habilitetsreglene gjelder ved tilretteleggingen av grunnlaget for en avgjørelse og avgjørelsen av en sak. Etter ligningslovens regler var bestemmelsen avgrenset ved at en inhabil tjenestemann ikke kunne delta i «forberedelsen» av en sak. Meningen med uttrykket «tilrettelegging av grunnlaget» er å sikre at utredning, rådgivning mv. som klart vil kunne påvirke utfallet av en sak, skal omfattes av habilitetsreglene selv om det ikke er naturlig å karakterisere arbeidet som «forberedelse» av saken. Det er ikke tilsiktet noen større realitetsendring sammenlignet med tidligere regelverk.

Bokstav a omhandler tilfeller der saken gjelder tjenestemannen selv eller noen som tjenestemannen er i slekt med eller svogerskap med.

Slektninger i oppstigende linje er foreldre, besteforeldre osv. Slektninger i nedstigende linje er barn, barnebarn osv. Også adoptivbarn regnes som «barn, jf. adopsjonsloven § 24.

Svogerskap omfatter de som er gift med tjenestemannens slektninger i opp- eller nedstigende linje eller med søsken og de som er i slekt med tjenestemannens ektefelle på de aktuelle måter. «Svogerskap» foreligger når ett ekteskap og ett slektskapsforhold utgjør bindeleddene mellom to personer, men ikke når to ekteskap eller slektskap utgjør bindeleddene. Svogerskap vil for eksempel være svigerforeldre, svigersønn, svigerdatter, svogere og svigerinner. Svogerskap etter denne bestemmelsen etableres ikke ved forlovelse eller samboerskap.

Slekt eller svogerskap i sidelinje til og med søskenbarn omfattes også av inhabilitetsreglene. Etter bestemmelsen medregnes første sidelinje (søsken) og annen sidelinje (søskenbarn, dvs. fetter og kusine). Dette betyr at bestemmelsen omfatter søsken, adoptivsøsken, halvsøsken, onkler, tanter, nieser, nevøer og søskenbarn, men ikke søskenbarns barn. Bestemmelsen omfatter ikke stesøsken, men i dette tilfellet må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

En tjenestemann er inhabil dersom saken gjelder noen som tjenestemannen er eller har vært gift, forlovet eller samboer med. Det samme gjelder nåværende ektefelles, forlovedes eller samboers barn. Bestemmelsen omfatter ikke barn av tidligere ektefelle, forlovede eller samboer. I disse tilfellene må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

Nytt sammenlignet med ligningsloven og forvaltningsloven er at nåværende og tidligere samboerskap, samt barn til nåværende ektefelle, forlovede eller samboer, omfattes av de absolutte inhabilitetsgrunnene. Det er også nytt at tidligere forlovede omfattes. Samboerbegrepet er ment å ha samme betydning som i arveloven § 2 tredje ledd. Samboerskap etter arveloven § 2 tredje ledd foreligger når personer over 18 år som verken er gift, registrert partner eller samboer med andre, lever sammen i et ekteskapslignende forhold. Et samboerskap kan foreligge selv om partene for en tid bor fra hverandre på grunn av utdanning, arbeid, sykdom, opphold på institusjon eller andre lignende omstendigheter. Det regnes ikke som samboerskap når to personer som etter ekteskapsloven § 3 ikke kan inngå ekteskap, lever sammen.

Bokstav c angir at en tjenestemann er inhabil dersom saken gjelder tjenestemannens fosterfar, fostermor eller fosterbarn. «Fosterfar» og «fostermor» (fosterforeldre) er personer som på grunnlag av vedtak etter barnevernloven ivaretar omsorg for barn i eget hjem (fosterhjem), jf. barnevernloven kap. 9. «Fosterbarn» er barn som bor i fosterhjem på grunnlag av vedtak fattet av barneverntjenesten etter barnevernloven kap. 9.

Dersom saken gjelder noen som tjenestemannen er eller har vært verge eller fullmektig for, er tjenestemannen inhabil etter bokstav d. En «verge» er en person oppnevnt som verge etter vergemålsloven kapittel 5. En «fullmektig» er en person som har fått overført kompetanse til å stifte rettigheter og plikter for en annen (fullmaktsgiver) uten selv å bli part i avtalen.

Bokstav e gjelder tjenestemannens forhold til selskaper mv. Tjenestemannen er inhabil dersom saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der vedkommende selv eller noen som er nevnt i bokstav a til d har en ikke uvesentlig økonomisk interesse. Det foreligger også inhabilitet dersom tjenestemannen selv, dennes ektefelle eller samboer er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling til slikt selskap mv. Bestemmelsen omfatter ikke forlovede, men i slike tilfeller må det vurderes om det likevel foreligger inhabilitet etter den skjønnsmessige habilitetsbestemmelsen i bokstav i.

Etter denne bestemmelsen vil en fjernere tilknytning til selskap mv. føre til inhabilitet for tjenestemannen enn etter forvaltningsloven. Dette er begrunnet i hensynet til tillitten til skatteforvaltningen, jf. Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

Tjenestemenn mv. er inhabile dersom den aktuelle saken gjelder deres klient, arbeidsgiver, noen som er tjenestemannens direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor skatteforvaltningen, noen som er ansatt i tjenestemannens egen tjeneste eller noen som tjenestemannen står i direkte konkurranseforhold til. Bestemmelsen er begrunnet i hensynet til tillitten skatteforvaltningen, jf. Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

Bokstav g omhandler tilfeller hvor tjenestemannens direkte overordnede er inhabil. Begrunnelsen for inhabilitet er at det kan være fare for tjenestemannens nøytralitet. Det kan for eksempel være fare for at det består et avhengighetsforhold til den direkte overordnede som kan påvirke den underordnende tjenestemannens avgjørelse i saken. I slike saker blir også den underordnede tjenestemannen som skal behandle saken inhabil. Se likevel§ 4‑1 annet ledd, hvor slik avledet inhabilitet ikke er til hinder for at tjenestemannen forbereder saken.

En tjenestemann anses som «overordnet» dersom han har instruksjonsmyndighet ovenfor den tjenestemannen som skal behandle saken. Videre må det være en «direkte» overordnet i den forstand at det ikke kan være en overordnet fra en annen divisjon, avdeling, seksjon eller gruppe.

Dersom tjenestemannen har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av en nemnd, er vedkommende inhabil etter bokstav h.

Bestemmelsen omhandler de skjønnsmessige habilitetsreglene. De skjønnsmessige habilitetsbestemmelsene skal fange opp tilfeller som faller utenfor de absolutte inhabilitetsgrunnene, men som likevel bør medføre inhabilitet på grunn av tjenestemannens tilknytning til saken.

Etter bestemmelsen er en tjenestemann inhabil dersom det foreligger andre særegne forhold enn dem som fremgår av bokstavene a til g som er egnet til å svekke tilliten til at tjenestemannen vil opptre upartisk. Det betyr at det ikke er krav om at de særegne forholdene faktisk har virket inn på tjenestemannens upartiskhet.

At det må foreligge «særegne forhold» innebærer at situasjoner som svært mange er i, ikke fører til inhabilitet. De særegne forholdene kan være av samme art som de absolutte inhabilitetsgrunnene, men det må da tas hensyn til de valg lovgiver har tatt ved å trekke grensene for de absolutte grunnene. I så måte må det kreves noe mer, for eksempel et nært vennskap, Prop. 38 L (2015-2016) kapittel 10.4.1.

Forhold av samme art kan bl.a. omfatte familiemessige, personlige, økonomiske og ideelle relasjoner. Relasjonene kan gjelde skattepliktige selv eller for eksempel personer som har ledende stillinger eller verv hos en juridisk person som er part i saken. Det må vurderes om det foreligger forhold som gjør at det objektivt sett er rimelig og saklig grunn til å trekke vedkommendes upartiskhet i tvil. I grensetilfeller kan det ha betydning om spørsmålet om habilitet er reist av en part.

For egne og ektefelles/samboers slektninger som ikke er nevnt i bokstav a må det vurderes om den aktuelle tilknytningen gjør at det lett kan være grunn til å stille spørsmål ved vedkommendes upartiskhet.

Andre personlige tilknytningsforhold, for eksempel vennskap eller uvennskap, kan også føre til at tilliten til upartiskheten svekkes.

Etter omstendighetene kan en samhørighet føre til inhabilitet. Det samme gjelder et personlig motsetningsforhold. Et påstått motsetningsforhold mellom skattepliktig og en saksbehandler på grunn av saksbehandlingen, vil normalt ikke medføre inhabilitet. Det betyr for eksempel at ulike beskyldninger fra skattepliktiges side som for eksempel at saksbehandler står for lekkasjer til pressen, ikke vil lede til inhabilitet med mindre anførselen er riktig. Sivilombudet uttaler i sak 2006/787 (inntatt i Utvalget 2008 side 1524), at det i utgangspunktet må kunne kreves et «[...]nokså direkte og sterkt motsetningsforhold før det er aktuelt å tale om inhabilitet etter ligningsloven § 3‑8 første ledd bokstav g, og motsetningsforholdet må nødvendigvis vurderes konkret i den enkelte sak ut fra ytre og konstaterbare forhold.»

Det samme kan være tilfelle hvor det eksisterer eller har eksistert et kollegialt forhold eller har vært et direkte klientforhold.

En saksbehandler er normalt ikke inhabil i saksforberedelsen av vedtak selv om vedkommende tidligere har hatt befatning med saken, for eksempel hvis saksbehandler har bistått politiet i deres etterforskning. Dette gjelder selv om saksbehandler tidligere har anmeldt skattepliktig eller dennes nærstående. En saksbehandler blir normalt heller ikke inhabil ved å ha deltatt i et forutgående bokettersyn hos den skattepliktige, se ovennevnte sak hos Sivilombudet (2006/787).

For å unngå at en tjenestemann kommer i grenseland for hva som anses som inhabilitet, skal en ny saksbehandler som hovedregel behandle saken på ethvert nytt trinn i saksbehandlingen. For saker som skal behandles av Skatteklagenemnda er det ikke et krav om at klagen behandles av ny saksbehandler på skattekontoret.