Bestemmelsen gjør unntak fra innsynsretten både for saksforberedende dokumenter og når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det.

Annet ledd oppstiller unntak fra retten til innsyn. Reglene gir bare en adgang, ikke en plikt, til å nekte innsyn, se nedenfor i fjerde ledd om meroffentlighet.

Bokstav a bygger i utgangspunktet på tidligere ligningslov § 3‑4 nr. 2 bokstav c, og favner videre enn forvaltningsloven § 18 a som bare skjermer organinterne dokumenter fra innsyn, jf. Høyesteretts dom i Rt. 2013/917 (Arcade Drilling AS). Unntaket omfatter både dokumenter som organet selv har utarbeidet for saksforberedelsen og dokumenter utarbeidet av organer som er over-, under- eller sideordnet det aktuelle organet. Videre omfattes dokumenter som er utarbeidet for saksforberedelsen av oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig for organet.

Skattedirektoratet og skattekontorene er ulike organer, hhv. over- og underordnede organer, se Høyesteretts dom i Rt. 2013/917 (Arcade Drilling AS) avsnitt 48. Se også Sivilombudet i sak 2022-1340, hvor det ble uttalt at det ikke er tvilsomt at Skattedirektoratet og divisjonene er selvstendige enheter. Hva som utgjør «organet» har betydning for om et dokument kan unntas innsyn etter bestemmelsen. Dette da et dokument mister karakteren av å være organinternt dersom det blir sendt ut av organet.

Hvem som er skattemyndigheter er definert iKapittel 2 Skattemyndigheter. Finansdepartementet er ikke skattemyndighet, noe som var også gjeldende rett før skatteforvaltningsloven. Se Høyesteretts vurdering i Rt. 2013/917 (Arcade Drilling AS). I denne saken ble dokumenter utarbeidet av en saksbehandler i Finansdepartementet med særlig kompetanse i EØS-rettslige spørsmål, ansett som dokumenter utarbeidet av engasjert rådgiver. Skattepliktig hadde heller ikke rett til innsyn i e-post korrespondanse mellom en ansatt i Skatt vest og Skattedirektoratet under forberedelsen av et endringsvedtak.

I saker om tilleggsskatt anses skattepliktig som siktet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fra varsel om tilleggsskatt blir sendt skattepliktig. Skattepliktig vil dermed ha krav på de rettssikkerhetsgarantiene som EMK art. 6 gir om rettferdig rettergang. Av betydning for innsynsretten gir EMK art. 6 nr. 3 bokstav b den som er siktet rett til å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar. Dette innebærer bl.a. at skattepliktig har krav på innsyn i opplysninger som kan ha betydning som bevis i saken om tilleggsskatt selv om det gjelder saksforberedende dokument. Se også her Høyesteretts dom i Rt. 2013/917. Se for øvrig§ 5‑4 tredje ledd.

Bokstav b begrenser retten til innsyn i egne saksdokumenter når hensynet til skattemyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. Bestemmelsen gjelder både for opplysninger om generelle kontrollrutiner mv. og opplysninger om den aktuelle saken som innsynsbegjæringen gjelder. Unntaket bygger på tidligere bestemmelse i ligningsloven § 3‑4 nr. 2 bokstav e.

Det kan være behov for å gi utsatt innsyn i saker hvor det foreligger risiko for at den skattepliktige tilpasser sine forklaringer til skattemyndighetene etter hvilke dokumentbevis myndighetene har. Skattepliktige har for eksempel som hovedregel ikke krav på å gjøre seg kjent med eventuelle tips fra enkeltpersoner/foretak om påståtte overtredelser av skatte- og avgiftslovgivningen. Hovedårsaken til dette er at innsyn i hvem som har gitt tips kan føre til færre tips på grunn av frykt for stigmatisering, represalier eller lignende. I enkelte tilfeller vil imidlertid hensynet til kontrollarbeidet ikke være til hinder for at deler av tips kan gjøres kjent, for eksempel hvem som er avsenderinstans der dette er en offentlig etat. Skattemyndighetene avgjør hvor lenge betingelsene er oppfylt for å holde dokumenter tilbake av hensyn til kontrollarbeidet.

Utsatt innsyn kan også være aktuelt i saker hvor skattepliktig er varslet om at skattemyndighetene vurderer å fastsette tilleggsskatt, slik at vedkommende er å anse som siktet etter EMK art. 6. Se Rt. 2010/513 avsnitt 39-48. I avsnitt 41 uttaler retten at det er en forutsetning for en ubetinget rett til innsyn, at de undersøkelser som anses nødvendige allerede er gjennomført. Det skal imidlertid ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjøre unntak etter § 5‑4 annet ledd bokstav b at den skattepliktige har unnlatt å gi opplysninger som myndighetene har bedt om. Det må i tillegg foretas en konkret vurdering av om partsinnsyn i det enkelte tilfellet kan motvirke muligheten for å få saken avklart og i hvilken grad det er sannsynlig at den skattepliktige vil tilpasse sin forklaring etter dokumentene vedkommende har fått innsyn i.