Hovedregelen er at enkeltvedtak skal begrunnes. Hva som er enkeltvedtak er definert i§ 1‑2 første ledd bokstav d. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke gjelder noe krav om begrunnelse ved såkalte prosessledende avgjørelser, med mindre det er særskilt bestemt. For eksempel har § 5‑4 sjuende ledd om partsinnsyn regler for hva et avslag på innsynsforespørsel må inneholde. Se også reglene om innholdet i et forhåndsvarsel,§ 5‑6 annet ledd.

Kravet om at enkeltvedtak skal begrunnes har flere formål, noe som også kommer til uttrykk i selve bestemmelsen. På den ene side skal vedtaket være tilstrekkelig informativt slik at skattepliktige på en forsvarlig måte settes i stand til å forstå resultatet i vedtaket og hvilke konsekvenser vedtaket vil få. For at skattepliktige skal kunne vurdere om vedtaket bør påklages eller angripes ved søksmål, må skattemyndighetene vise til hvilke faktiske og rettslige premisser vedtaket er bygget på. På den annen side vil et krav om begrunnelse bidra til at skattemyndighetene aktivt må ta stilling til om rettsanvendelsen og faktumbedømmelsen er av tilstrekkelig kvalitet.

Det er gjort unntak for enkeltvedtak om skatteberegning etter§ 9‑2 tredje ledd. Bakgrunnen er at det ikke er behov for begrunnelse av slike beregningsvedtak som skjer maskinelt, ofte på bakgrunn av den skattepliktiges egenfastsetting av skattegrunnlaget. Når det gjelder krav om kreditfradrag er dette en del av fastsettingen av grunnlaget og ikke beregningen, og omfattes dermed ikke av denne unntaksbestemmelsen. Se for øvrig om kreditfradrag i§ 9‑2 tredje ledd. Skattepliktig skal etter § 9‑3 første ledd få tilsendt melding om skatteoppgjør, hvor det fremgår hvilken skatt som er beregnet.

Begrunnelsen skal gis skriftlig og samtidig med at vedtaket treffes. Kravet om skriftlighet og samtidighet fremkommer ikke direkte av ordlyden i bestemmelsen, men følger forutsetningsvis og er uttrykkelig uttalt i forarbeidene.