Dette avsnittet gir et innblikk i folketrygdlovens regler om medlemskap og lovvalgsreglene i trygdeforordningen, og andre trygdeavtaler.  

Medlemskap er inngangsnøkkelen for rettigheter i folketrygden. En person kan være pliktig eller frivillig medlem i folketrygden, eller ikke være medlem i det hele tatt. Medlemskapet kan være opphørt eller personen kan være unntatt fra medlemskap i folketrygden og omfattet av et annet lands trygdeordning under arbeid i Norge. 

Når NAV vurderer om en person med relasjon til utlandet er medlem i folketrygden, starter vurderingen alltid med å undersøke om Norge har en trygdeavtale med de/det aktuelle landet. Den mest omfattende avtalen vi har er forordning (EF) nr. 883/2004, det vil si trygdeforordningen. Trygdeforordningen og trygdeavtaler har lovvalgsregler som er bestemmende for hvilket lands lovgivning som skal gjelde. Dersom norsk lovgivning gjelder, innebærer det som hovedregel fullt medlemskap i folketrygden, dvs. pliktig medlemskap. 

Foreligger det ingen trygdeavtale, gjøres medlemskapsvurderingen etter de ordinære reglene i kapittel 2 i folketrygdloven med tilhørende forskrifter.  

Nedenfor gjennomgås først hovedreglene om medlemskap slik de fremkommer i folketrygdloven. Deretter gjennomgås hovedbestemmelsene i trygdeforordningen og øvrige trygdeavtaler.