Uføretrygdede og pensjonister

Pensjonister og uføretrygdede bosatt innenfor EØS kan ha rett til helsetjenester uten å være medlemmer. Dette er aktuelt dersom Norge er ansvarlig trygdemyndighet for helsetjenester. Denne retten dokumenteres ved blankett S1 (tidligere E121) som utstedes av Helfo. Blanketten brukes ikke innen Norden.  

Hjemmekontor

Det kan ha betydning for medlemskapet i folketrygden og lovvalget hvor arbeidet utføres.  

Hvis en person arbeider hjemmefra, anses man å utføre arbeid i dette landet. Dette gjelder uavhengig av hvor lønnen kommer fra. Slike saker må avklares av bostedslandets trygdemyndighet.

Artister

Etter folketrygdlovens bestemmelser, vil en artist som er bosatt i utlandet og på kortvarig oppdrag i Norge, være pliktig medlem i folketrygden kun hvis personen er arbeidstaker etter folketrygdloven § 1-8. En arbeidstaker er enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse.

Enkelte arbeidstakere kan likevel være unntatt fra medlemskap i folketrygden etter folketrygdloven § 2-13. Dersom personen ikke er å anse som arbeidstaker, men for eksempel frilanser eller selvstendig næringsdrivende, vil personen som hovedregel ikke være pliktig medlem i folketrygden. De fleste artister anses ikke å være arbeidstakere etter § 1-8.

Trygdeforordningen eller trygdeavtaler med andre land, kan ha innvirkning på medlemskapsvurderingen. Disse reglene går foran bestemmelsene i folketrygdloven ved motstrid og må alltid vurderes der disse avtalene kommer til anvendelse. Dette betyr for eksempel at det kan være tilfeller der personer som ville vært medlem etter folketrygdlovens bestemmelser, likevel ikke er det fordi trygdeforordningen sier noe annet og omvendt.

Artister som har spørsmål om medlemskap og rett til ytelser fra folketrygden må undersøke dette på nav.no eller ringe Nav kontaktsenter (Internasjonalt).

Når Skatteetaten krever inn skatt på honorar til artister, er skattesatsen den samme uavhengig av om artisten er medlem i folketrygden eller ikke.

Inntekt fra artistoppdrag rapporteres ikke i A-meldingen. Nav har derfor som et utgangspunkt ikke direkte tilgang til opplysninger om slike inntekter.

Fiskere

De fleste fiskere er næringsdrivende (lottaker), og ikke arbeidstakere (fisker med hyre). Det er forskjellige regler for fiskere som er bosatt innenfor og utenfor EØS-området.  

Bosatt innenfor EØS eller i Sveits:

En fisker som er EØS-statsborger*, er pliktig medlem i folketrygden når personen arbeider på et norskregistrert fiskefartøy, jf. trygdeforordningen artikkel 11 nr. 4. Dette gjelder uansett om fiskeren mottar lott og/eller hyre. Dette gjelder likevel ikke dersom fiskeren arbeider for og avlønnes av et foretak eller en person som har sitt forretningskontor i et annet medlemsland der også fiskeren har sitt bosted. Se Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004). 

Bosatt utenfor EØS og Sveits:   

En lottaker, uansett statsborgerskap, er ikke pliktig medlem i folketrygden.    

En fisker med hyre som er EØS-statsborger*, og arbeider på et norskregistrert fiskefartøy, er pliktig medlem uansett bosted. En fisker med hyre som ikke er EØS-statsborger, er ikke pliktig medlem i folketrygden. 

En fisker med lott som er EØS-statsborger*, og arbeider på et norskregistrert fiskefartøy, er ikke pliktig medlem i folketrygden for lottinntekten. 

Dersom fiskeren er næringsdrivende (lottaker) og ikke arbeidstaker/ansatt på norskregistrert fiskefartøy, er hen ikke pliktig medlem i folketrygden uansett statsborgerskap. 

Hvis fiskeren er norsk statsborger og arbeider på et norskregistrert fiskefartøy og er bosatt i et land utenfor EØS, kommer EØS-forordningen ikke til anvendelse. I slike tilfeller vil folketrygdloven regulere medlemskapet fullt ut (med mindre det foreligger en trygdeavtale som sier noe annet). Dette betyr at fiskeren kun vil være pliktig medlem i norsk folketrygd dersom fiskeren er å anse som arbeidstaker om bord. 

* Reglene gjelder for norske statsborgere og EØS-statsborgere samt tredjelandsborgere bosatt i nordiske land. Se under Trygdeforordningen (forordning (EF) nr. 883/2004).

Sjøfolk/arbeid på skip

Skip registrert i Norge, EØS-land eller Storbritannia

Hovedregelen er at norske statsborgere, samt statsborgere i EØS-land/Sveits og Storbritannia, er pliktige medlemmer i folketrygden så lenge personen arbeider på et norsk skip (NOR eller NIS). Dette gjelder uavhengig av bosted. Tredjelandsborgere som er bosatt innen Norden, er også pliktige medlemmer ved arbeid på norsk skip. 

Det er unntak fra medlemskap for personer som jobber i hotell- og restaurantbransjen på turistskip registeret i NIS. Dette gjelder uavhengig av bosted, statsborgerskap og avlønning. Dette følger av folketrygdloven § 2-12. 

Personer som bor i Norge og jobber på skip med flagg fra et annet EØS-land eller Storbritannia, skal som hovedregel være omfattet av flagglandets trygdelovgivning, og er da ikke medlem i folketrygden. I enkelte tilfeller skal personen likevel være omfattet av norske trygderegler og medlem i folketrygden. Dette gjelder bare hvis personen er bosatt i Norge og er lønnet av norsk arbeidsgiver. 

Andre unntak fra hovedreglene kan også forekomme.

Skip registrert i andre land

Hvis personen jobber på et skip med flagg utenfor EØS-området, er man som hovedregel ikke medlem i folketrygden, uavhengig av statsborgerskap og bosted. Personer som bor i Norge og mottar lønn fra norsk arbeidsgiver som har plikt til å betale arbeidsgiveravgift, er likevel medlem i folketrygden uten å søke om det. Ved flytting fra Norge opphører medlemskapet.

Les mer om arbeid på skip under de forskjellige regelverkene. 

Personer på bareboat-registrerte skip

Bareboat er en form for leieavtale i internasjonal skipsfart. 

Bareboat-registrering innebærer at et skip som er registrert i én stat (primærstaten), samtidig registreres midlertidig i en annen stat (bareboatstaten). I slike tilfeller er det bareboatstatens, det vil si flaggstatens trygderegler, som skal gjelde.