Personer som er skattepliktig som bosatt og selskaper eller andre innretninger som er hjemmehørende i Norge, er skattepliktige hit for hele sin formue og inntekt etter norsk intern rett (globalskatteplikt). Dette følger av skatteloven § 2-1 første ledd, syvende ledd og niende ledd og § 2-2 første ledd og sjette ledd. Dette gjelder som hovedregel uansett om formuen/inntekten befinner seg/erverves innenlands eller utenlands. Formuen og inntekten i utlandet kan også være skattepliktig dit. Eventuell dobbeltbeskatning forebygges som hovedregel i den staten hvor personen er bosatt eller selskapet mv. er hjemmehørende. Dobbeltbeskatningen forebygges i Norge både gjennom regler i skatteloven og i skatteavtalene.

For å gjøre fremstillingen enklest mulig brukes den nordiske skatteavtalen (NSA) som eksempel. Denne er i det alt vesentligste bygget på OECDs mønsteravtale og fremstår innholdsmessig representativ for de fleste av de avtalene Norge har inngått med industristater.

Skatteavtalene skal hindre internasjonal juridisk dobbeltbeskatning. 

Skatteavtalene regulerer beskatningsretten mellom bostedsstat og kildestat.

Internasjonal dobbeltbeskatning forebygges gjennom anvendelse av ulike metoder i skatteavtaler. De aktuelle metodene som anvendes for å unngå dobbeltbeskatning er fordelingsmetoden, den alternative fordelingsmetoden og kreditmetoden.

Fordelingsmetoden (unntaksmetoden)

Innebærer at inntekten eller formuesposten bare skal beskattes i en av statene. Denne metoden innebærer at bostedsstaten unnlater å ta med i sitt beregningsgrunnlag den inntekt som etter skatteavtalen kan beskattes i den annen stat. I skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden som hovedmetode for å unngå dobbeltbeskatning, skal progresjonsforbeholdet anvendes på lønnsinntekt. Det innebærer at den alternative fordelingsmetoden skal anvendes, se nedenfor. Av de skatteavtaler som anvender fordelingsmetoden på lønnsinntekt i privat tjeneste, er det bare avtalen med Malaysia som ikke inneholder noe progresjonsforbehold. (Fordelingsmetoden gjelder bare lønnsinntekt som er godtgjort beskattet i Malaysia.) I noen avtaler som bygger på kreditmetoden, gjelder progresjonsforbeholdet lønn i offentlig tjeneste, se bl.a. skatteavtalene med Spania art. 24 b), Storbritannia art. 25 nr. 1 b) og Tyskland art. 23 nr. 1 b).

Den alternative fordelingsmetoden

innebærer at den utenlandske inntekten medregnes i beskatningsgrunnlaget, men at den beregnede skatten skal settes ned med et beløp som tilsvarer den forholdsmessige del av den norske skatten som faller på utenlandsinntekten. Etter NSA omfattes lønnsinntekt som er skattepliktig i en annen nordisk stat av den alternative fordelingsmetoden, jf. NSA art. 15 nr. 1, art. 21 nr. 7 a) og art. 19 nr. 1.

Kreditmetoden

Innebærer at begge stater kan beskatte inntekten eller formuen, og at personen kan kreve at skatt som er betalt i utlandet kommer til fradrag i skatt (kreditfradrag) i den staten personen er skattemessig bosatt eller hjemmehørende. Fradraget i skatt i det enkelte inntektsår kan ikke overstige den del av norsk skatt som faller på den inntekten/formuen som er beskattet i utlandet.

Hvis den stat som etter avtalen er tillagt beskatningsretten på et område ikke benytter seg av denne retten, vil den andre staten som hovedregel ikke ha rett til å beskatte inntekten, selv om internrettslig hjemmel foreligger. Imidlertid er det bestemmelser om subsidiær beskatningsrett i enkelte skatteavtaler.