This page is not available in English.

Rundskriv

Momsregler 1. desember - om teletjenester

  • Published:

Fra 1. desember 2004 skal næringsdrivende og offentlig sektor  betale merverdiavgift når de kjøper tjenester fra Svalbard og Jan Mayen. Samtidig blir omsetning av elektroniske kommunikasjonstjenester til Norge fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen avgiftspliktig når slike tjenester leveres til privatpersoner og andre som ikke driver næringsvirksomhet eller tilhører offentlig sektor.

Finansdepartementet skrev i brev av 13. oktober 2004 til Skattedirektoratet følgende:

”Vedlagt følger Finansdepartementets to forskrifter av i dag om endring av hhv. forskrift 15. juni 2001 nr. 684 om merverdiavgift ved kjøp av tjenester fra utlandet (Nr. 121) og forskrift 23. februar 1970 nr. 1 vedrørende omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v. (Nr. 24).

Endringen innebærer at næringsdrivendes og offentlig sektors kjøp av fjernleverbare tjenester skal avgiftsbelegges også når disse kjøpes fra Svalbard og Jan Mayen. I disse situasjonene er det den næringsdrivende og offentlig sektor som selv innberetter avgiften. Dette innebærer at det regelverket som gjelder i dag når norske næringsdrivende og offentlige kjøper slike tjenester fra utlandet også vil gjelde når slike tjenester kjøpes fra Svalbard og Jan Mayen.

I tillegg innebærer endringen at også ikke-næringsdrivendes kjøp av elektroniske kommunikasjonstjenester (bl.a. teletjenester) fra utlandet, Svalbard eller Jan Mayen avgiftsbelegges. Endringen innebærer i korthet at det blir avgiftsplikt i Norge når tjenesten leveres gjennom mobile terminaler (f.eks. mobiltelefon) og abonnenten er hjemmehørende i Norge, og avgiftsplikt i Norge når tjenesten leveres gjennom faste terminaler (bl.a. fast telefoni, telefonautomater) i Norge uavhengig av hvor abonnent/bruker er hjemmehørende. Motsatt blir det fritak der tjenesten leveres gjennom mobile terminaler og abonnenten ikke er hjemmehørende i Norge, og når tjenesten leveres gjennom faste terminaler i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen uavhengig av hvor abonnent/bruker er hjemmehørende.

Når det gjelder levering til ikke-næringsdrivende (eventuelt næringsdrivende hjemmehørende i utlandet) er det tjenestetilbyder i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen som ved representant er ansvarlig for innberetning av avgiften. Departementet mener det er riktig at registreringsordningen for representanter gjøres enklest mulig for å sikre faktisk etterlevelse av avgiftsplikten. SKD er derfor gitt hjemmel til å lette på gjennomføringen av representantordningen.

Forskriftsendringene er vedtatt med virkning fra 1. desember 2004.”

Finansdepartementet har imidlertid tilbakekalt endringen av forskrift nr. 24. I brev av 10. november 2004 til Skattedirektoratet uttales følgende:

”Tilbakekallet innebærer at privates bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester fortsatt vil være fritatt for merverdiavgift når tjenesten fullt ut er til bruk i utlandet. Departementet har ingen merknader til at dette fritaket praktiseres slik at samtalet initiert i utlandet ikke belegges med avgift. For å sikre at ekomtilbydere behandles likt uavhengig av hvor de er etablert, er det tatt inn en tilsvarende avgrensing i forskrift 121.”

Det er således i utgangspunktet avgjørende for avgiftsplikten hvor mottaker er hjemmehørende. Avgiftsplikten omfatter likevel ikke ekomtjenester kjøpt av private mv. som helt ut er til bruk i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Slike tjenester skal ikke avgiftsbelegges selv om mottaker er hjemmehørende i Norge. Skjer leveringen av elektroniske kommunikasjonstjenester gjennom fast terminal hos mottaker i Norge, skal det beregnes avgift også når mottaker ikke er hjemmehørende i Norge.