Etter avgiftsvedtaket § 1 g nr. 8 skal visse finansinstitusjoner beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

Grenseoverskridende virksomhet fra Norge til stater utenfor EØS-området rammes ikke av disse særreglene.

Reglene omfatter institusjoner som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd. Dette er i første rekke banker, forsikringsselskaper mv, finansinstitusjoner, filialer av utenlandske kredittinstitusjoner, verdipapirforetak og filialer av utenlandske verdipapirforetak.

Norske finansinstitusjoner har etter EØS-avtalen adgang til å drive virksomhet innen hele EØS-området. De skal gi melding til Kredittilsynet før slik etablering eller grenseoverskridende virksomhet iverksettes. Finansinstitusjoner som har gitt slik melding, vil som utgangspunkt være omfattet av særreglene om arbeidsgiveravgift etter høyeste sats. Dersom et foretak har gitt slik melding, men ikke har benyttet seg av adgangen de har etter EØS-reglene til å etablere filial eller drive grenseoverskridende virksomhet, kan foretaket dokumentere at det ikke opererer i et annet EØS-land, og dermed beregne avgift etter de differensierte satsene.

Det er utarbeidet forskriftsbestemmelser om unntak for avdelingskontorer/filialer som bare utfører lokale tjenester. Unntaket gjelder avdelingskontorer/ filialer som foregående år ikke hadde mer enn 50 årsverk. Det er videre et krav om regnskapsmessig skille mellom de ulike avdelingskontorer/filialer, se avgiftsvedtaket § 1 bokstav h. Dette er nødvendig for å kunne kontrollere at vilkåret om 50 årsverk er oppfylt.

Et avdelingskontor/ filial vil anses å yte kun lokale tjenester dersom alle kundene knyttet til avdelingskontoret/filialen har adresse i det fylket avdelingskontoret/filialen ligger eller i tilgrensende fylker som anses som det lokale området. Hvis noen av kundene har adresse utenfor dette geografiske området, vil det likevel regnes for å yte kun lokale tjenester dersom 90 prosent eller mer av avdelingskontorets/filialens inntekter kan knyttes til kunder med adresse i dette geografiske området. Som slike inntekter regnes renteinntekter og gebyrer for bankene, premieinntekter og gebyrer for forsikring, og kurtasje for verdipapirforetak.

Finansinstitusjonenes inntekter skal baseres på foregående års inntekter. Avdelingskontor med under 50 årsverk som kan knytte 90 prosent eller mer av fjorårets inntekter til lokale kunder vil derfor kunne betale arbeidsgiveravgift etter differensierte satser.