Ved lov 6. april 2001 nr. 11 ble merverdiavgiftsloven § 18 endret slik at engangsavgift på motorkjøretøyer ikke lenger går inn i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved salg av slike. Videre ble forskriftene nr. 69, 90 og 103 endret ved Finansdepartementets endringsforskrifter av 19. og 29. mars 2001. Forskriftsendringene innebærer en nærmere avgrensning og gjennom-føring av det investeringsavgiftsfritak for varebiler og personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet som ble innført ved Stortingets vedtak av 28. november 2000 avsnitt III om endring av avsnitt II § 10 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. gjeldende fra 1. april 2001. Investeringsavgiftsfritaket ble innført som følge av omleggingen av engangsavgiften og endringen av merverdiavgiftsloven § 18.

1. Innledning
Ved lov 6. april 2001 nr. 11 er § 18 i merverdi-avgiftsloven endret slik at engangsavgift på motorvogner ikke lenger går inn i beregnings-grunnlaget for merverdiavgift ved salg av slike. Endringen er gjort gjeldende fra 1. april 2001. I avgiftsvedtaket for 2001 fattet Stortinget beslutning om at investeringsavgiftsfritaket for lastebiler mv. i avsnitt II § 10 i Stortingets vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. med virkning fra 1. april 2001 skulle utvides til også å omfatte investeringsavgift på varebiler samt personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, jf vedtakets III. Ved endrings-forskrifter av 19. og 29. mars 2001 ble forskriftene nr. 69, 90 og 103 endret i overensstemmelse med dette.

2. Endring av merverdiavgiftsloven § 18
§ 18 annet ledd nr. 2 ble ved lov 6. april 2001 nr. 11 tilføyd et nytt annet punktum med denne ordlyd:

"2. Toll og andre avgifter i henhold til lov. Dette gjelder ikke avgift etter Stortingets vedtak om engangsavgift."

Etter endringen skal således engangsavgiften ikke lenger inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved salg av kjøretøyer som faller inn under Stortingets vedtak om engangsavgift.

Bakgrunnen for endringen er beskrevet i Ot.prp. nr. 37 (2000-2001) kap 2. Fra 1. april 2001 ble det vedtatt at engangsavgiften på motorvogner skulle legges om fra å være en innførselsavgift til en avgift som skal betales ved førstegangsregistrering i motorvognregisteret. Ansvarlig for innbetaling av engangsavgiften vil være den som melder motorvognen til førstegangsregistrering.

I kap 2.3 i proposisjonen uttaler departementet om endringen:

"Merverdiavgift skal blant annet betales ved inn-førsel av varer. Ved innførsel utgjør varens toll-verdi grunnlaget for beregningen av merverdiavgiften. Toll og andre avgifter, herunder innførselsavgifter, inngår også i beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgiften, jf merverdiavgiftsloven § 62. Importører, som er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, kan fradragsføre innførselsmerverdiavgiften i sitt avgiftsoppgjør med staten, såfremt de øvrige vilkår for fradragsrett er oppfylt.

Etter gjeldende bestemmelser skal engangsavgiften betales ved innførsel. Engangsavgiften inngår da i beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgiften. Etter omleggingen av engangsavgiften vil dette ikke lenger være tilfelle, siden selve registreringen i utgangspunktet ikke utløser plikt til å beregne merverdiavgift. Bortfallet av provenyet er vedtatt dekket inn gjennom en tilsvarende økning av engangsavgiftssatsene.

I høringsrunden til omleggingen av engangsavgiften, er det reist spørsmål om merverdiavgiftsloven § 18, slik den lyder i dag, likevel medfører at engangsavgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften i tilfeller hvor motorvognen omsettes samtidig med registreringen (selges ferdig registrert på kjøper). Etter denne bestemmelsen skal blant annet toll og andre avgifter i henhold til lov tas med i beregningsgrunnlaget. Skattedirektoratet har påpekt at dette i så fall kan medføre at et stort antall kjøpere vil foretrekke å registrere motorvognen selv, for å unngå at engangsavgiften tas med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet legger til grunn at dette ikke har vært intensjonen bak omleggingen av engangsavgiften, og at en slik rettstilstand vil være uheldig. For å unngå slike eventuelle utilsiktede virkninger og for å oppnå nøytralitet i regelverket, foreslår derfor departementet at det inntas en presisering i merverdiavgiftsloven § 18. Ved denne presiseringen vil det framgå uttrykkelig at engangsavgiften ikke skal med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften."

For å unngå det provenytap som oppstår ved at engangsavgiften ikke lenger går inn i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften, er satsene for engangsavgiften økt tilsvarende bortfallet av merverdiavgiften. Det er i den forbindelse reist spørsmål om kjøretøyer som er innfortollet før 1. april 2001 og hvor det er blitt betalt engangsavgift etter den tidligere ordningen og med den lavere avgiftssatsen, også kan selges etter 1. april 2001 uten at engangsavgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Skattedirektoratet vil presisere at disse kjøretøyene ikke kan selges uten å ta engangsavgiften med i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Endringen av merverdiavgiftsloven § 18 gjelder således kun ved salg av kjøretøyer hvor engangsavgift har blitt beregnet etter den nye ordningen som trådte i kraft 1. april 2001. Dette følger av en naturlig fortolkning av bestemmelsen.

3. Endring av forskrift nr. 103
Ved endringsforskrifter av 19. og 29. mars 2001 ble forskrift nr. 103 endret for nærmere avgrensning av Stortingets vedtak om at fritaket for investeringsavgift for lastebiler mv. også omfatter varebiler og personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. Det vises i den forbind-else til Stortingets vedtak av 28. november 2000 om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. avsnitt III.

Forskrift nr. 103 er endret således:

§ 1 første ledd lyder:

"Det skal ikke betales investeringsavgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal heller ikke betales investeringsavgift av personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet dersom kjøretøyet er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om engangsavgift § 2."

§ 1 nytt siste ledd lyder:

"Fritaket for anskaffelse av varebiler og personkjøretøy i første ledd gjelder ikke kjøretøyer hvor fastsettelse av engangsavgift har skjedd før 1. april 2001."

§ 3 lyder:

"Ved bestemmelsen av hva som skal anses som varebil, lastebil, trekkbil for semitrailer og tilhenger etter denne forskrift, legges definisjonene i Vegdirektoratets forskrift 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn. Som personkjøretøy anses kjøretøy som nevnt i § 1 i Finansdepartementets forskrift 25. oktober 1971 nr. 2 om avgrensing av uttrykket "personkjøretøy" (nr. 49)."

I forbindelse med innføringen av fritaket for investeringsavgift for varebiler og personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet, uttalte Finansdepartementet i St.prp. nr. 1 (2000-2001), skatte-, avgifts- og tollvedtaket for budsjett-terminen 2001, kap 3.2:

"Dagens engangsavgift som oppkreves ved innførsel inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Etter forslaget til omlegging vil registreringsavgiften ikke inngå i grunnlaget for beregningen av merverdiavgiften, ettersom selve registreringen i seg selv ikke utløser plikt til å svare merverdiavgift. For å unngå et vesentlig provenytap som følge av dette, har departementet foreslått at satsene i engangsavgiften økes tilsvarende bortfallet av merverdiavgiften. Dette vil imidlertid medføre en avgiftsskjerpelse for næringsdrivende som har fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelse av kjøretøy. Dette vil først og fremst gjelde næringsdrivendes kjøp av varebiler til godstransport og næringsdrivende som anskaffer personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.

For å motvirke en slik effekt foreslår departementet at det gis fritak fra plikten til å svare invest-eringsavgift ved anskaffelse av varebiler og ved næringsdrivendes anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet. Det foreslås ikke tilsvarende fritak for investeringsavgift ved anskaffelse av kombinerte biler. Et slikt fritak for investeringsavgift vil etter departementets mening være et treffsikkert virkemiddel for å motvirke økt avgiftsbelastning som følge av omleggingen av engangsavgiften."

Når det gjelder nytt siste ledd i § 1 i forskrift nr. 103 vil Skattedirektoratet særlig bemerke at vilkåret om at engangsavgiften på kjøretøyet ikke må ha vært fastsatt før 1. april 2001 kun gjelder fritaket for investeringsavgift for anskaffelse av kjøretøyet. Kjøretøyer hvor fastsettelse av en-gangsavgift har skjedd før denne dato vil således falle inn under fritaket gjeldende for vedlikehold, reparasjon mv. av kjøretøyene etter tredje ledd i forskriftens § 1.

4. Endring av forskrift nr. 69
Forskrift nr. 69 regulerer avgiftsforholdene når bilforhandlere registrerer kjøretøy på egne navn i motorvognregisteret. Den avgiftsplikt som oppstår i disse tilfellene må sees i sammenheng med avgiftsplikten ved tilsvarende anskaffelse av kjøretøyene. Finansdepartementet har 19. mars 2001 endret forskriften i samsvar med dette ved tilføyelse av et nytt annet ledd i § 2 med denne ordlyd:

"Det skal ikke svares avgift ved registrering av kjøretøy omfattet av forskrift 15. februar 1994 nr. 132 om avgrensning av fritaket for investeringsavgift på lastebiler mv.. (nr. 103)."

5. Endring av forskrift nr. 90
Finansdepartementet endret 19. mars 2001 forskrift nr. 90 slik:

§ 2 første ledd lyder:

"Registrert næringsdrivende skal når ikke annet følger av §§ 3 og 4 tilbakeføre fradragsført merverdiavgift dersom kjøretøyet selges før det har gått 36 måneder etter at kjøretøyet ble registrert."

§ 2 nytt fjerde ledd lyder:

"Ved tilbakeføringen/beregningen gjøres fradrag for betalt investeringsavgift."

Bestemmelsen ble endret fordi investeringsavgiftsfritaket for personkjøretøyer til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet vil resultere i at det i flere tilfeller av tilbakeføring ikke lenger vil være differansen mellom merverdiavgift og invester-ingsavgift som skal tilbakeføres. Bestemmelsen om godskriving av betalt investeringsavgift kan imidlertid ikke tas helt ut av forskriften, blant annet fordi kravet om tre års eietid i forskriften vil medføre at fremtidige tilbakeføringstilfeller vil kunne gjelde anskaffelser hvor det er beregnet investeringsavgift etter de tidligere regler.