(Merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e)

Etter ny verdipapirhandellov 29. juni 2007 nr. 75, som trådte i kraft 1. november 2007, er det åpnet for at verdipapirforetak benytter tilknyttede agenter. Et selskap reiste spørsmål om de tilknyttede agenters tjenester etter loven vil omfattes av unntaket for omsetning av finansielle tjenster med omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglertjenester ved slik omsetning, jf. mval § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e.

Skattedirektoratet fant at de tilknyttede agenter fremstår mer som underleverandører til verdipapirforetakene enn som selvstendige mellommenn, meglere. Samlet sett ble det imidlertid lagt til grunn at agentenes tjenester fremstår som særskilte, spesifikke og vesentlige for et verdipapirforetaks omsetning av finansielle instrumenter eller meglingstjenester. Disse agentenes tjenester er således i seg selv å anse som finansielle tjenester, omfattet av unntaket.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innledning
På vegne av et selskap under stiftelse (Selskapet) anmodes det om bindende forhåndsuttalelse om selskapets planlagte agentforhold til et verdipapirforetak(Verdipapirforetaket) vil være omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd 4 for omsetning og formidling av finansielle tjenester.

Bakgrunn for forespørselen
Ny verdipapirhandellov, lov av 29. juni 2007 nr. 75, trådte i kraft 1. november 2007. Loven åpner nå for at et verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr, jf. verdipapir¬handel¬loven § 10-16 første ledd. Det er en forutsetning at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester.

Verdipapirforetaket har konsesjon til å yte investeringstjenester etter verdipapirhandelloven. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Selskapet og Verdipapirforetaket om at Selskapet skal opptre som tilknyttet agent  ved derivattransaksjoner i samsvar med de ovennevnte reglene i verdipapirhandelloven, se vedlegg 2. 

Det er i denne sammenheng av stor betydning å få avklart hvorvidt de tjenester Selskapet skal yte under den planlagte agentavtalen er omfattet av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 for omsetning og formidling av finansielle tjenester. Partene tar sikte på å iverksette agentforholdet så snart den bindende forhåndsuttalelsen foreligger.

Verdipapirhandellovens regler for tilknyttede agenter
Tilknyttet agent er definert i verdipapirhandelloven § 2-4 tredje ledd som følger:

”(3) Med tilknyttet agent menes fysisk eller juridisk person som på kun ett verdipapirforetaks ansvar og regning, markedsfører investeringstjenester og tilknyttede tjenester, skaffer oppdrag, mottar og formidler ordre i finansielle instrumenter, plasserer finansielle instrumenter eller gir råd om slike finansielle instrumenter eller tjenester, jf. 10-16.”

En tilknyttet agent opptrer på vegne av verdipapirforetaket, som er ansvarlig for all virksomhet agenten utfører på vegne av det, jf. verdipapirhandelloven § 10-16 annet ledd første punktum. Tilknytningsformen er utdypet i forarbeidene, og fra Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) pkt. 7.8.5 hitsettes følgende:

”Departementet foreslår videre en bestemmelse om ansvarsfordelingen mellom verdipapirforetaket og agenten. Bestemmelsen følger opp utvalgets utkast, og er i tråd med direktivet. Departementet foreslår å presisere i loven at det er verdipapirforetaket som er ansvarlig for den virksomheten som agenten driver på foretakets vegne, jf. lovforslaget § 10-16 annet ledd første punktum. Departementet foreslår også at verdipapirforetaket ved bruk av agent skal påse at verdipapirforetaket overholder sine plikter etter loven. Forslaget vil gjennomføre MiFID artikkel 23 nr. 2 tredje ledd. Slik bestemmelsen er foreslått utformet, er det altså verdipapirforetaket som er ansvarlig for agentens virksomhet, samtidig som foretaket skal påse at det selv overholder sine plikter etter loven. Dette innebærer ikke at agenten ved utførelse av oppgaver for verdipapirforetaket er unntatt fra bestemmelsene i forslaget til ny verdipapirhandellov. Det vil imidlertid være slik at enkelte bestemmelser, for eksempel de organisatoriske bestemmelsene i kapittel 9, etter sin art ikke vil være anvendelige overfor agenten. Dette er bestemmelser som typisk gjelder verdipapirforetaket som sådan. Tilknyttet agent vil således ikke måtte oppfylle eksempelvis kravene til startkapital (§ 9-13), være medlem av Verdipapirforetakenes sikringsfond (§ 9-12) og agenten vil heller ikke kunne påberope seg reglene i lovforslaget §§ 9-22 til 9-27 om grensekryssende virksomhet mv. Kravet til organisasjonsform (verdipapirforetak må som hovedregel organiseres som aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller kredittinstitusjon, jf. lovforslaget § 9-8 første ledd) vil heller ikke være anvendelig på tilknyttede agenter.”

Det fremgår av verdipapirhandelloven § 10-16 første ledd annet punktum at virksomhet som tilknyttet agent ikke krever tillatelse etter § 9-1. Det er her tale om et unntak for virksomhet som ellers ville ha vært konsesjonsbelagt, jf. op.cit. hvor følgende fremgår:

”Utvalget har foreslått at det gjøres unntak fra krav om tillatelse for nærmere angitte former for virksomhet, herunder virksomhet som tilknyttet agent, jf. utkastet § 9-2. Departementet har foreslått en tilsvarende unntaksbestemmelse i lovforslaget § 9-2.”

Beskrivelse av Selskapets og Verdipapirforetakets virksomhet i tilknytning til derivater

Generelt
Selskapet skal etableres som et aksjeselskap, der 50 % av aksjene skal være eiet av Verdipapirforetaket. Virksomheten i Selskapet vil utøves fra Verdipapirforetakets lokaler, i første rekke av en person som per i dag er ansatt i Verdipapirforetaket og utfører de samme arbeidsoppgavene der.

Selskapets virksomhet vil i henhold til intensjonsavtalen bestå i å yte rådgivning overfor Verdipapirforetakets kunder knyttet til strukturering, kjøp/salg av derivater overfor eksisterende og nye kunder. Selv om det ikke fremgår direkte av avtalens ordlyd skal Selskapet også, som en nødvendig del av den totale tjenesten, formidle ordre som inngis på bakgrunn av investeringsrådgivningen.

Rådgivningen, struktureringen og formidlingen knyttet til derivat- og aksjehandel vil omfatte aksjer, konvertible obligasjoner, aksjeterminer ("forwards"), aksjeopsjoner og warrants, aksjeswapper, aksjefutures og innlån/utlån av aksjer. Se vedlegg 3 for en beskrivelse av disse avtalene.

Strukturerte derivattransaksjoner kan ofte inneholde flere av disse komponentene, hvor netto gevinst for Verdipapirforetaket vil fremkomme som sum av de forskjellige inntekter og kostnader.

Nærmere om Selskapets virksomhet
Selskapet skal identifisere, strukturere og formidle aksje- og aksjederivattransaksjoner som nevnt ovenfor til Verdipapirforetakets kunder, i Verdipapirforetakets navn. Selskapet følger i denne sammenheng aktuelle aksjer og derivater av disse fortløpende (markedsovervåkning) med sikte på å finne interessante transaksjonsmuligheter for Verdipapirforetaket og Verdipapirforetakets kunder. Selskapet vil herunder vurdere timing, finansieringsforhold (evt. aksjelånemuligheter), hedging¬alternativer (dvs. mulighet for å sikre eksponeringer med motsatte posisjoner), likviditet, volatilitet (dvs. risikoen for markedssvingninger) og evt. regnskaps- og skatteforhold mv.   Når Selskapet finner interessante investeringsalternativer, vil Selskapet presentere dem for Verdipapirforetakets kunder, og således yte investeringsrådgivning på vegne av Verdipapirforetaket overfor kunden, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 5.

Dersom Verdipapirforetakets kunder ønsker å kjøpe eller selge aksjer og/eller derivater, mottar Selskapet ordren på vegne av Verdipapirforetaket. Selskapet vil så forhandle frem best mulige vilkår fra potensielle eksterne motparter (banker, forvaltere, etc.) og sy sammen finansiering (eller aksjelån for potensiell shorteksponering, dvs. at man selger aksjer man ikke eier, for senere å kjøpe tilbake aksjene, og således spekulerer i et kursfall). Når dette er gjort, vil Selskapet formidle ordrene til utførelse av Verdipapirforetaket. For Selskapets del er således her tale om mottak og formidling av ordre, jf. verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1, på vegne av Verdipapirforetaket. Ordreutførelsen (selve iverksettelsen) forestås imidlertid av Verdipapirforetaket direkte, som innehaver av konsesjonen, ved at ordren legges inn i ordresystemet av en børsmegler i Verdipapirforetaket.

I henhold til avtalen skal kurtasje på alle aksje- eller derivathandler tilfalle Verdipapirforetaket, med mindre annet spesifikt er avtalt for den enkelte transaksjon. Nettoresultatet av de øvrige ovennevnte komponenter skal tilfalle Selskapet, med mindre annet er spesifikt avtalt for den enkelte transaksjon.

Selskapet skal i henhold til intensjonsavtalen i tillegg motta et fast honorar per måned for løpende rådgivning til Verdipapirforetaket. Vederlaget for slik rådgivning er ikke omfattet av denne anmodningen om bindende forhåndsuttalelse.

Eksempel på handel initiert og tilrettelagt av Selskapet på vegne av Verdipapirforetaket
Eksempelet nedenfor illustrerer alle sider av Selskapets virksomhet på vegne av Verdipapirforetaket:

Kunden ønsker å dra nytte av oppfattet misprising mellom aksje og derivatmarked gjennom å kjøpe aksjer (underliggende) og selge callopsjon. For å akkommodere handel vil Verdipapirforetaket kjøpe eller låne inn de aktuelle aksjene og selge dem til kunden. Samtidig vil Verdipapirforetaket formidle eller kjøpe en callopsjon fra/av kunden (og motta kurtasje).

Ved at Verdipapirforetaket mottar mer for aksjene enn selskapet betaler for callopsjonen, får Verdipapirforetaket netto inn kontanter, som vil generere renteinntekter.

På et tidspunkt vil kunden ønske å realisere profitt eller tap. Han kjøper da tilbake callopsjonen på rådende markedskurs for underliggende aksjer og selger aksjene han har eiet (som hedge, dvs. risikoavdekking) til rådende markedskurs. Begge disse handlene genererer kurtasje til Verdipapirforetaket. I tillegg vil Verdipapirforetaket tjene eller tape på aksje- og derivathandlene, der Verdipapirforetaket har inngått som kundens motpart (differansen mellom utøvelsesprisen i callopsjonen og markedskurs på underliggende på realisasjons¬tidspunktet).

I dette eksempelet, som inneholder alle mulige inntektsformer for Verdipapirforetaket som følge av Selskapets innsats på dets vegne, vil nettoinntekten for Verdipapirforetaket avleire seg som en kombinasjon av aksjegevinster/-tap, derivatgevinster/-tap, renteinntekter/-utgifter, aksjelåne¬inntekter/-utgifter og kommisjoner (kurtasje).

Virksomheten er konsesjonsbelagt
Den virksomheten Selskapet skal drive er investeringstjenester som i utgangspunktet er konsesjonsbelagt. Virksomheten krever følgende konsesjoner, jf. verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 1, 3 og 5:

1. mottak og formidling av ordre på vegne av kunde,
2.  –,
3. omsetning av finansielle instrumenter for egen regning,
4.  –,
5. investeringsrådgivning

Selskapet kan imidlertid, som tilknyttet agent, yte disse investeringstjenestene uten egen konsesjon i Verdipapirforetakets navn, jf. redegjørelsen under pkt. 3 ovenfor.

Merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester – vurdering av Selskapets virksomhet
I henhold til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 er omsetning av finansielle tjenester unntatt fra merverdiavgift. Unntaket omfatter blant annet omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning, jf. bestemmelsens bokstav e.

Det er ikke nærmere definert i loven hva som ligger i begrepet ”meglingstjenester”, men i henhold til forarbeidene (Ot.prp. nr 2 (2000-2001) skal investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven (av 1997) § 1-2 første ledd omfattes av unntaket. Det vises til side 194, hvor følgende uttales:

”Bestemmelsen omfatter også megling knyttet til denne type omsetning. Det siktes her blant annet til investeringstjenester som definert i verdipapir¬handel¬loven § 1-2, og meglingstjenester ved omsetning av andre selskaps¬andeler, det vil si såkalt prosjektmegling.”

Videre uttales det i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 følgende: ”Megling ved omsetning av finansielle tjenester omfatter tjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2, der kalt investeringstjenester.”

Verdipapirhandelloven av 1997 § 1-2 første ledd lød som følger: ”Med investeringstjenester menes følgende tjenester når disse ytes på forretningsmessig basis:

1. mottak og formidling av ordre på vegne av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt utførelse av slike ordre, 
2. omsetning av finansielle instrumenter for egen regning, 
3. aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumente  på individuell basis og etter investors fullmakt, 
4. garantistillelse for fulltegning av emisjoner eller andre offentlige tilbud som nevnt i kapittel 5, eller plassering av slike emisjoner eller tilbud, 
5. markedsføring av finansielle instrumenter. ”

Selv om bestemmelsen nå er opphevet, og erstattet av § 2-1 i den nye verdipapirhandelloven, må det på bakgrunn av forarbeidene og tolkningsuttalelsen legges til grunn at ovennevnte tjenester etter sin art er omfattet av unntaket.

Et derivat er et finansielt instrument som avleder rettigheter fra et underliggende formues¬gode. Den virksomhet som drives av Verdipapirforetaket med salg og ordreformidling av derivater er således unntatte meglingstjenester, og det skal således ikke beregnes utgående avgift av de inntekter Verdipapirforetaket oppebærer som følge av derivattransaksjonene.

Spørsmålet blir så hvorvidt det får noen betydning for avgiftsplikten at de aktuelle tjenestene ytes gjennom Selskapet som tilknyttet agent, i den forstand at det skal beregnes merverdiavgift på det vederlag Selskapet mottar fra Verdipapirforetaket relatert til derivat- og/eller aksjetransaksjonene.

Det foreligger etter det innsender er kjent med ingen uttalelser fra avgiftsmyndighetenes side vedrørende bruk av tilknyttede agenter etter den nye verdipapirhandelloven. Finansdepartementet uttaler imidlertid følgende i sin tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 hva gjelder tjenester fra underleverandører på generell basis (på side 13 flg):

”I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 125 er det presisert at i utgangspunktet skal den avgiftsmessige status for tjenester som ytes vurderes isolert for hver virksomhet. En underleverandør som leverer en avgiftspliktig tjeneste vil derfor som et utgangspunkt måtte avgiftsbelegge denne tjenesten selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Dette er generelle prinsipper som gjelder for all virksomhet etter merverdiavgiftsloven.

På den annen side kan tjenester levert av underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester i seg selv være finansielle tjenester og således unntatt fra avgiftsplikt. Det vises her til at avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste.

Finansdepartementet viser til at det er forutsatt at det norske unntaket for finansielle tjenester skal avgrenses i lys av gjeldende rett i Danmark og Sverige. I EF-retten er rekkevidden i forhold til underleverandørtjenester trukket opp gjennom bl.a. saken mellom Skatteministeriet i Danmark og Sparebankernes datacentral (SDC)….

Finansdepartementet viser til at SDC-saken for det første understreker at tjenesteleverandører som i utgangspunktet omsetter avgiftspliktige tjenester også kan levere unntatte finansielle tjenester dersom tjenestene leveres til eksempelvis banker eller forsikringsselskaper. Dette understreker at unntakene innen dette området er artsbestemt, og ikke subjektbestemt. Ellers oppstiller det danske rettsforliket som rettssetning at tjenester fra underleverandører vil være unntatt fra avgiftsplikt dersom de er særskilte, spesifikke og vesentlige for en avgiftsfri finansiell tjeneste. Rekkevidden av avgrensningen må etter departementets mening vurderes konkret for den enkelte tjeneste og den nærmere grensedragningen vil derfor måtte skje i praksis.”

Det er innsenders vurdering at de tjenester som Selskapet yter på vegne av Verdipapirforetaket under agentavtalen, etter sin art er meglingstjenester i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e’s forstand, og således er unntatt fra avgiftsplikt. Tjenestene er ikke bare særskilte, spesifikke og vesentlige for den unntatte meglingstjenesten som ytes fra Verdipapirforetaket. Det er tjenestene fra Selskapet som utgjør vesentlige deler av selve meglingstjenesten, nemlig ordreformidlingen, og de er en helt integrert del av Verdipapirforetakets virksomhet. Som beskrevet ovenfor under pkt. 3 utføres tjenestene av Selskapet i Verdipapirforetakets navn. Dette på lik linje med at tjenesten hadde vært utført av en ansatt i Verdipapirforetaket, slik situasjonen er i dag. Det arbeid som skal utføres av Selskapet vil i utgangspunktet bli utført av én person, som per i dag er ansatt i Verdipapirforetaket og utfører de samme tjenestene i Verdipapirforetakets lokaler. Det vil ikke bli noen endring i denne personens arbeidsoppgaver som følge av agentforholdet, det skjer kun en organisatorisk endring med bakgrunn i de nye reglene for tilknyttede agenter.

Selskapet må således, som tilknyttet agent, identifiseres med Verdipapirforetaket i forhold til vurderingen av de tjenester som ytes. Det kan da ikke ha noen betydning for avgiftsplikten at de aktuelle tjenestene ytes av et eget rettssubjekt, som ikke har et kontraktsforhold med kundene eller med deres motparter i transaksjonen.

Innsender viser i denne sammenheng også til EF-domstolens dom av 21. juni 2007 i sak C-453/05, den såkalte ”Ludwig-saken”. Saken gjaldt rekkevidden av merverdiavgifts¬unntaket for formidling (”negotiation”) av lån i EUs sjette avgiftsdirektiv artikkel 13 (B) bokstav d) nr. 1, og vil etter innsenders oppfatning også være relevant ved tolkningen av meglingsbegrepet i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e.

Volker Ludwig driver på grunnlag av en agenturavtale virksomhet som selvstendig finansiell rådgiver for Deutsche Vermögensberatung AG (heretter ”DVAG”), som tilbyr privatpersoner lån gjennom långivende finansielle institusjoner. I denne sammenheng tar Ludwig, i DVAGs navn, kontakt med potensielle kunder, gjennomgår kundens økonomiske situasjon og foreslår finansieringsprodukter som kan oppfylle kundens behov. Videre utferdiger Ludwig bindende avtaletilbud, som sendes DVAG for kontroll. DVAG sender på sin side avtaletilbudet til den långivende finansielle institusjon, som står fritt til å akseptere eller avvise tilbudet og endre vilkårene.

Hvis avtale inngås, mottar DVAG en resultatprovisjon fra den långivende finansielle institusjon, og betaler på sin side Ludwig, som underagent, en provisjon for inngåelsen av avtalen. Beløpet avhenger av agenturavtalen.

EF-domstolen kom til at anvendelsen av unntaket for formidling ikke kan avhenge av om det består et kontraktsforhold mellom yteren av formidlingsytelsen og en part i låneavtalen, men skal vurderes ut fra arten av den leverte ytelse og formålet med ytelsen. Begrepet formidling forutsetter etter domstolens oppfatning heller ikke nødvendig¬vis at formidleren som underagent for en hovedagent, er i direkte kontakt med de to parter i kontrakten, forutsatt at hans virksomhet ikke kun består i å ta seg av en del av de faktiske operasjoner i forbindelse med kontrakten.

Etter innsenders oppfatning kan Ludwig-saken i stor utstrekning sammenlignes med det planlagte agentforholdet mellom Selskapet og Verdipapirforetaket. Men i dette tilfellet er Selskapet også i kontakt med begge partene i derivattransaksjonen, hvilket ytterligere styrker konklusjonen om at tjenestene er omfattet av unntaket. Det er heller ikke her snakk om kun å ta seg av en del av de faktiske operasjonene i forbindelse med kontrakten, men ytelse av tjenester som i seg selv er investeringstjenester.

Det kan heller ikke ha betydning at Selskapet også vil rådgi kundene i forbindelse med derivattransaksjonene, ettersom en unntatt finansiell tjeneste også kan inneholde elementer av tilknyttede tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. I dette tilfellet vil den investeringsrådgivning som ytes i tilknytning til derivattransaksjonene være et eksempel på en slik tilknyttet tjeneste. I henhold til Finansdepartementets tolkningsuttalelse må det i slike tilfeller vurderes konkret om det foreligger to selvstendige tjenester, eller om tilleggstjenesten er av en slik karakter at den må anses som del av den finansielle hovedytelsen og således unntatt fra avgiftsplikt. Det uttales i denne sammenheng følgende:

”Departementet anser at tjenester som sedvanlig ytes som ledd i en finansiell tjeneste, avgiftsmessig må behandles på samme måte som den finansielle tjenesten. Dette vil gjelde hvor den tilknyttede tjenesten er direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten og mindre vesentlig enn denne.”

Videre vises det til at EF-domstolen i Ludwig-saken kom til at den omstendighet at Ludwig analyserer den finansielle situasjonen for kunder ikke er til hinder for at det foreligger en unntatt låneformidlingstjeneste, hvis låneformidlingsytelsen må anses som hovedytelsen, og at den finansielle rådgivningsytelse er sekundær i forhold til denne. Det vises til at en ytelse skal anses som sekundær i forhold til en hovedytelse, når den ikke for kundene utgjør et mål i seg selv, men et middel til å utnytte tjenesteyterens hovedytelse på de beste mulige betingelser.

Det er innsenders oppfatning at investeringsrådgivningen i dette tilfellet må anses som en del av den unntatte finansielle hovedytelsen, og ikke som en selvstendig avgiftspliktig tjeneste. Det vises til at investeringsrådgivningen kun ytes med sikte på å få kunden til å investere i derivatproduktene, og ikke isolert fra dette. Videre oppkreves det ikke noe særskilt vederlag for investeringsrådgivningen. Verdipapirforetakets og Selskapets vederlag vil, som beskrevet ovenfor, kun være knyttet til de derivattransaksjoner som faktisk gjennomføres. Det er heller ikke investeringsråd kundene i første rekke etterspør, rådene er kun et middel for kunden til å kunne gjøre mest mulig lønnsomme derivat¬transaksjoner. Dette gjenspeiles også i honorarstrukturen, som kun er basert på Verdipapirforetakets fortjeneste på de transaksjonene som faktisk gjennomføres. At det drives investerings¬rådgivning i tilknytning til de unntatte meglingstjenestene vil således ikke medføre at en del av vederlaget skal avgiftsberegnes.

Også reelle hensyn taler for at utførelse av unntatte meglingstjenester via agent må være omfattet av merverdiavgiftsunntaket. Innenfor det virkeområdet en tilknyttet agent kan operere vil det her være tale om et fullverdig alternativ til å være ansatt i et verdipapirforetak eller opptre på egen konsesjon. Man kan som tilknyttet agent utføre investeringstjenester som ellers hadde forutsatt enten ansettelse i et verdipapirforetak eller egen konsesjon, med alle de organisatoriske og økonomiske krav dette innebærer.

EF-domstolen uttaler i Ludwig-saken at det følger av prinsippet om avgiftsnøytralitet at den næringsdrivende skal kunne velge den organisasjonsform, som ut fra en strengt økonomisk synsvinkel passer dem best, uten at det skulle løpe en risiko for at deres transaksjoner utelukkes fra unntaket. Nøytralitetshensynet er også et viktig hensyn i norsk rett. En organisasjonsform med tilknyttet agent er nettopp begrunnet i organisatoriske og økonomiske hensyn, og det vil være svært uheldig for finansbransjen om merverdiavgift skal hindre bruk av tilknyttede agenter som et reelt alternativ til enten ansettelse i et verdipapirforetak eller megling på egen konsesjon. Verdipapir¬foretaket vil som yter av unntatte meglingstjenester ikke ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på honoraret til agenten. Den gevinsten som ligger i at man kan drive på et annet foretaks konsesjon, vil da lett kunne bli utlignet. Resultatet er i så fall at etableringsbarrieren heves, noe som igjen vil kunne få uheldige følger for konkurransen.

Oppsummering/konklusjon
Det er innsenders vurdering at det ikke skal beregnes utgående avgift på det vederlag Selskapet, som tilknyttet agent, skal motta for ytelse av tjenester vedrørende derivat- og aksjetransaksjoner til Verdipapirforetaket.

Skattedirektoratets vurderinger

Saken gjelder spørsmålet om tjenester omsatt av en tilknyttet agent etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2-4, jf. § 10-16 omfattes av unntaket for omsetning av finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4.

Det er fremlagt en intensjonsavtale hvor partene har blitt enige om å inngå ”agentavtale i tråd med reguleringen av tilknyttede agenter i forslaget til ny verdipapirhandellov.” Avtalen viser i den forbindelse til lovforslagets § 10-16. Innholdet i avtalen er nærmere omtalt i innsenders fremstilling under overskriften Beskrivelse av Selskapets og Verdipapirforetakets virksomhet i tilknytning til derivater. Med unntak av ett punkt om løpende rådgivning fra Selskapet, som innsender presiserer ikke omfattes av saken, og ett om vederlag for agentens bruk av verdipapirforetakets lokaler med kontorstøtte, som vi forutsetter heller ikke omfattes av saken, oppfatter vi det slik at partene har inngått en standardisert avtale om at Selskapet skal være Verdipapirforetakets tilknyttede agent etter verdipapirhandelloven. Det ønskes således en uttalelse om de tjenester en tilknyttet agent for et verdipapirforetak utfører for verdipapirforetaket i henhold til verdipapirhandelloven, vil omfattes av avgiftsunntaket for finansielle tjenester. Det vises til unntaket for ”meglingstjenester” ved omsetning av finansielle instrumenter og lignende, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e.

Etter verdipapirhandelloven kan verdipapirforetak benytte tilknyttede agenter til nærmere angitte oppgaver, jf. § 10-16 første ledd første punktum. Det vises til Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) Kap. 7.8.5 side 125. Verdipapirforetaket kan benytte agenten for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester. En viktig begrensning ligger i at agenten ikke kan utføre ordre på vegne av kunde. Agenten kan heller ikke håndtere kundens midler i form av penger eller finansielle instrumenter.

Agenten forestår nevnte tjenester på verdipapirforetakets vegne og verdipapirforetaket er ansvarlig for at tjenestene utføres på en slik måte at verdipapirforetaket fortsatt overholder sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven. Agenten skal alltid opplyse kunder eller potensielle kunder om agentforholdet og i det minste opplyse om verdipapirforetakets identitet, de tjenestene agenten tilbyr i tilknytning til agentforholdet og at verdipapirforetaket er fullt ut ansvarlig for agentens virksomhet. Opplysningene skal gis skriftlig eller over telefon med lydopptak. Det vises til verdipapirhandelloven § 10-16 annet ledd og tilhørende særbemerkninger i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) Kap. 33 side 439.

I Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester er den særskilte omtalen av unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e begrenset til en beskrivelse av ulike finansielle instrumenter, mens alle typer formidling av finansielle tjenester er behandlet samlet i Kap. 3. I nærværende tilfelle er imidlertid agentens prinsipal, verdipapirforetaket, selv en formidler av finansielle tjenester i form av å yte meglingstjenester ved omsetning av finansielle instrumenter. Slike meglingstjenester omfatter tjenester som nevnt i den tidligere verdipapirhandelloven av 1997 § 1-2 første ledd nr. 1-5, der omtalt som investeringstjenester. Omsetning av disse investeringstjenester var konsesjonspliktig.

Den nye verdipapirhandelloven viderefører konsesjonsplikt for de sentrale investeringstjenestene som nevnt i nr. 1-4, men ikke for markedsføring av finansielle instrumenter etter nr. 5. Derimot blir investeringsrådgivning en konsesjonspliktig investeringstjeneste. Det samme gjelder drift av såkalt multilateral handelsfasilitet for omsetning av finansielle instrumenter. I tråd med innføring av konsesjonsplikt for investeringsrådgivning bortfaller formidlingsunntaket for ordreplassering etter den tidligere verdipapirhandelloven § 7-1 tredje ledd nr. 3. Det vises til verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd sammenholdt med §§ 9-1 og 9-2. Det vises også til omtalen av bestemmelsene i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) samt Rundskriv 23/2007 fra Kredittilsynet. I rundskrivet påpekes det at foretak som har drevet virksomhet uten konsesjon etter det tidligere unntaket, vil kunne avtale (med verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond) at det skal fortsette som tilknyttet agent.

Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester har også et eget kapittel om tilknyttede tjenester og tjenester levert fra underleverandører, se Kap. 4.

Med henvisning til systematikken i tolkingsuttalelsen kan det reises spørsmål om det vil kunne få betydning for de tilknyttede agentenes avgiftsmessige stilling om de anses å yte en særskilt form for formidling eller anses som underleverandør til verdipapirforetaket (eller et forvaltningsselskap for verdipapirfond). Siden unntaket for omsetning av finansielle tjenester er klart artsbestemt, vil imidlertid det avgjørende uansett være om agentens tjenester, samlet sett, i seg selv fremstår som en finansiell tjeneste eller ikke. 

Med henvisning til verdipapirhandelloven § 2-4 tredje ledd, jf § 10-16 synes de tilknyttede agenter å stå i et klart underordnet forhold til sitt respektive verdipapirforetak. Dette trekker etter Skattedirektoratets vurdering mer i retning av å anse dem som underleverandører til verdipapirforetaket, enn som selvstendige formidlere. 

Det avgjørende kriteriet for å anse om en tilknyttet agents tjenester i seg selv fremstår som en finansiell tjeneste, nærmere bestemt som en meglingstjeneste ved omsetning av finansielle instrumenter (derivater), er om tjenesten er særskilt, spesifikk og vesentlig for verdipapirforetakets meglingstjenester. Det vises til Finansdepartementets tolkingsuttalelse Kap. 4 hvor det vises til EF-domstolens dom i sak C 2/95 om Sparekassernes Datacenter (SDC-saken), hvor prinsippet ble trukket opp. I tillegg vil vi vise til EF-domstolens dom i sak c-169/04 om Abbey National m.fl.

Et verdipapirforetak kan, som nevnt, benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester, skaffe oppdrag, motta og formidle ordre, plassere finansielle instrumenter og gi råd om de finansielle instrumenter og investeringstjenester som verdipapirforetaket tilbyr, forutsatt at verdipapirforetaket selv har tillatelse til å yte slike tjenester. Det vises til verdipapirhandelloven § 10-16 første ledd.

Etter Skattedirektoratets vurdering vil disse tjenestene, samlet sett, måtte anses å være særskilte, spesifikke og vesentlige for et verdipapirforetaks meglingstjenester ved omsetning av finansielle instrumenter. Det vises til at den tilknyttede agents ytelser dekkes direkte av ordlyden i verdipapirhandelloven § 2-1 første ledd nr. 1 om mottak og formidling av ordre, som er sentrale elementer i det man kan betegne som klassiske meglertjenester. De øvrige ytelser som nevnt i verdipapirhandelloven § 10-16, fremstår som naturlige elementer i utøvelse av disse meglertjenestene. I den grad det ikke er tale om selvstendige finansielle tjenester, vil de i alle fall måtte ses som tilknyttede tjenester i den forstand at de sedvanlig ytes som ledd i slike meglertjenester, som avgiftsmessig må behandles på samme måte som den finansielle tjenesten. Tjenestene anses direkte knyttet til den finansielle hovedtjenesten, mottak og formidling av ordre, og mindre vesentlig enn denne. Det vises til Finansdepartementets tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 Kap 4.  

Siden spørsmålsstillingen gjelder tjenester omhandlet i verdipapirhandellovens bestemmelser om tilnyttet agent generelt, må det tas forbehold om at unntaket for finansielle tjenester må avgrenses mot tjenester av mer generell administrativ, økonomisk og juridisk art. Således vil unntaket for eksempel ikke omfatte økonomisk rådgivning og analyse om selskaps- og markedsforhold overfor verdipapirforetaket eller andre. Tilknyttede agenter som også utfører slike tjenester, vil således drive såkalt delt virksomhet og må beregne avgift av denne omsetningen på vanlig måte.

Konklusjon

Selskapets virksomhet som tilknyttet agent etter verdipapirhandelloven § 2-4 tredje ledd, jf. § 10-16, omfattes av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e.