Important information

This page is not available in English.

Bindende forhåndsuttalelse

Spareordning for nøkkelansatte – syntetiske aksjer

  • Published:
  • Avgitt 07 December 2018
Whole serial number BFU 11/2018

Spørsmålet var om skattyter ville få utsatt beskatning om vedkommende valgte å la bonusen bli investert i Holdings syntetiske aksjeprogram i stedet for å få den utbetalt. 

Skattedirektoratet kom til at bonusen vil være være skattepliktig etter kontantprinsippet dvs at tidfesting skal skje det året "beløpet utbetales" eller "det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt" jf. sktl. § 14-3 (1). Skattyter fikk derfor ikke utsatt forfallstidspunktet for beskatningen, hvis hun valgte å bruke bonusen til investering i syntetiske aksjer. På samme tidspunkt vil arbeidsgiveravgiftsplikten for Holding AS jf. ftrl. § 23-2 og innrapporteringsplikten etter sktvfl. § 7-2 første ledd oppstå. Dette gjelder også fradragsretten for Holding AS for bonusutbetalingene, som skal tidfestes på samme tidspunkt jf. sktl. § 14-2 annet ledd (realisjonsprinsippet).

Skattedirektoratets konklusjon i saken

Skattedirektoratet har lagt til grunn at bonusen Kari Kirkerud vil ha rett på å få utbetalt etter bonusprogrammet vil anses som en fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 (1).

Fordelen for Kirkerud vil være skattepliktig etter kontantprinsippet dvs at tidfesting av bonusen skal skje det året "beløpet utbetales" eller "det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt" jf. sktl. § 14-3 (1). Kirkerud vil derfor ikke få utsatt beskatning om hun velger å la bonusen bli investert i det syntetiske aksjeprogrammet.

På samme tidspunkt vil arbeidsgiveravgiftplikten for Holding AS jf. ftrl. § 23-2 og innrapporteringsplikten etter sktvfl. § 7-2 første ledd oppstå. Dette gjelder også for fradragsretten for Holding AS for bonusutbetalingene, som skal tidfestes på samme tidspunkt jf. sktl. § 14-2 annet ledd (realisjonsprinsippet).

Dette medfører at verken Kirkerud, eller Holding AS kan få utsatt forfall av skatt, eller arbeidsgiveravgift ved at bonusen investeres i syntetiske aksjer. Det samme gjelder for fradragsretten for kostnader til bonusutbetaling.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at innsender ønsker å vite om Kari Kirkerud får utsatt beskatning i det tilfellet hun velger å la bonusen sin bli værende i Holding AS (heretter Holding), ved at den investeres i syntetiske aksjer. I det tilfellet utbetalingstidspunktet for de syntetiske aksjene utsettes i flere omganger, bes det også avklart om beskatningstidspunktet for Kirkerud utsettes tilsvarende.

Til slutt bes det avklart om Holdings arbeidsgiveravgiftsplikt oppstår på utbetalingstidspunktet, og om Holdings fradragsrett oppstår når det er er endelig konstatert hvilket beløp som vil bli utbetalt.

Det fremgår av anmodningen at Holding har et generelt bonusprogram (omtalt som bonusprogrammet), som omfatter alle ansatte. Bonusprogrammet ble introdusert i 2014, med effekt fra 2016. I dette programmet har hver ansatt fått fastsatt et beregningsgrunnlag, hvor verdien i en opptjeningsperiode utvikler seg i tråd med Holding verdijusterte egenkapital. Ved utløpet av opptjeningsperioden kan de ansatte kreve utbetaling hvis den verdijusterte egenkapitalen har utviklet seg utover en årlig såkalt "Hurdle rate", som ftsettes av styret i Holding. I tillegg er det et vilkår for utbetaling at vedkommende er ansatt i hovedstilling på utbetalingstidspunktet. Utbetaling er forventet å skje våren 2020.

Holding vurderer nå å innføre en spareordning for nøkkelansatte med "syntetiske aksjer", hvor de kan ta del i verdiutviklingen i Holding som en frivillig ordning, men hvor de også må tåle tap ved negativ utvikling. Det syntetiske aksjeprogrammet innebærer i korthet at utvalgte nøkkelansatte vil få tilbud om å la den opptjente bonusen i bonusprogrammet som nevnt forrige avsnitt, bli stående "investert" i Holding i stedet for å få den utbetalt. Bonusbeløpet vil da bli en såkalt "syntetisk aksje".

Ved å la bonusen bli stående, vil de kunne oppnå en videre avkastning på beløpet lik utviklingen av Holding verdijusterte egenkapital. Er utviklingen av verdijustert egenkapital negativ, vil dette medføre et tilsvarende tap på investert beløp. De syntetiske aksjene vil ikke kunne innløses før det har gått minimum ett år, dvs. våren 2021, og den ansatte vil kunne få muligheten til å la beløpet stå investert i Holding for ytterligere ett år av gangen.

De ansatte som får tilbud om syntetiske aksjer må gi tilbakemelding til Holding innenfor et tidsvindu i god tid før utbetalingsdagen for bonusprogrammet.

Når melding er mottatt av Holding er begge parter bundet av investeringen i syntetiske aksjer. I god tid før det utsatte forfallstidspunkt, dvs vinteren 2021, vil de aktuelle ansatte få mulighet til å la de syntetiske aksjene bli stående i Holding i ett ytterligere år, etter samme prosedyre. Holding planlegger å innføre en rullerende ordning som innebærer at de ansatte kan velge å utsette forfallstidspunktet og på den måten beholde de syntetiske aksjene investert- en rekke ganger, så lenge den ansattes arbeidsforhold opprettholdes.

Holding ønsker å avklare de skattemessige virkningene av det planlagte syntetiske aksjeprogrammet. Helt presist ønsker anmoder en avklaring av om lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgiftsplikt først inntrer når gevinst eller tap på de syntetiske aksjene er endelig beregnet og utbetaling skjer. Hvis de syntetiske aksjene skal skattlegges før utbetalingsåret, vil ordningen ikke bli innført på grunn av de ansattes likviditetsulempe.

Tidspunkt for skattlegging av bonus

Når det gjelder den rettslige vurderingen av tidspunktet for skattlegging av bonusene fremgår det av anmodningen at:

"Bonusene er å anse som arbeidsinntekt, og det følger av kontantprinsippet i sktl. § 14-3 (1) at arbeidsinntekt "t til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i det tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt."

Bonusutbetalingene betinger at vilkårene er oppfylt; primært at opptjening har skjedd, at avkastningen overstiger Hurdle rate, og at den ansatte står i uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet. Som beskrevet har de ansatte som er omfattet av Holdings bonusordning heller ikke anledning til selv å kreve utbetaling på et gitt tidspunkt. Det er altså ikke noe forhåndsfastsatt forfallstidspunkt, men utbetaling skjer på Holdings initiativ.

Det oppstår derfor ikke noen adgang for den ansatte til å få beløpet utbetalt før det faktisk utbetales, og bonusen skal derfor tidfestes når den betales."

På samme tidspunkt, dvs utbetalingstidspunktet, vil arbeidsgiveravgiftplikten for Holding jf. ftrl. § 23-2 og innrapporteringsplikten etter skvfl. § 7-2 første ledd oppstå. På dette tidspunkt oppstår også  fradragsretten for Holding for bonusutbetalingene,  jf. sktl. § 14-2 annet ledd (realisjonsprinsippet). Ifølge innsender er det først på dette tidspunkt at alle betingelser knyttet til Holdings forpliktelse har inntrådt.

Tidspunkt for skattlegging av de "syntetiske aksjene"

Når det gjelder den rettslige vurderingen av tidspunktet for skattelegging av de syntetiske aksjene fremgår det av anmodningen at:

Vi legger til grunn at utbetalingen av de syntetiske aksjene skal skattlegges som fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 (1).

Som drøftet følger det av kontantprinsippet i sktl. § 14-3 (1) at tidfesting skal skje det året "beløpet utbetales" eller "det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt". Tidfesting skal altså skje senest på tidspunktet for faktisk utbetaling, men det siste alternativet kan tilsi at skatteplikt oppstår på det tidspunktet som den ansatte kunne oppnådd som utbetalingsdato. I vår sammenheng er det tidspunktet for ordinær utbetaling av bonusen.

Det er imidlertid sikker rett at en frivillig fastsatt forfallsdato vil kunne utsette beskatningen. Dette følger av Høyesteretts dom i Rt. 1976/1317 Harnoll. Saken gjaldt en privatpersons tomtegevinst, som før 1992 ble tidfestet etter kontantprinsippet. Høyesterett fant det klart at forfall for gevinsten var utsatt av skattemessige hensyn. Høyesterett fant likevel at forfallstidspunktet var avgjørende, og dette forklares i domsanalysene til Aarbakke og Zimmer med at utsettelsen tross alt hadde en realitet for skattyter. I vårt tilfelle er det for øvrig heller ikke tale om noen utsettelse av forfallstidspunktet av skattehensyn, men for å kunne oppnå en god videre avkastning i form av syntetiske aksjer.

Når et frivillig fastsatt forfall i seg selv respekteres, tilsier det at man også aksepterer en frivillig avtale om utsatt forfall. I Zimmer, Lærebok i skatterett (2014) s. 335 uttales det om dette:

 "Etter dette må det det avtalte forfallstidspunktet legges til grunn. Formodentlig må dette gjelde            også hvor forfallstidspunktet skytes ut etter avtaleinngåelsen (henstand), i alle fall hvor dette skjer før     forfall iht. den første avtalen."

Aarbakke, Skatt på inntekt (1990) s 206 gjør også kun reservasjon for slike henstandsavtaler i de tilfelle hvor forfall allerede er inntrådt.

Lignings - ABC 2014/15 stikkord "Tidfesting – kontantprinsippet " pkt. 3.1.4 Avtale om utsatt forfallstidspunkt er også klar:

"Partene står fritt til å avtale forfallstidspunktet for en ytelse. Det er også adgang til å inngå avtale om å endre et opprinnelig forfallstidspunkt, hvis dette gjøres før det opprinnelige forfallstidspunktet. Slike avtaler må som utgangspunkt legges til grunn ved skatteleggingen. For eksempel kan arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med opphør av arbeidsforhold avtale at feriepenger skal utbetales året etter at arbeidsforholdet opphørte, se FIN 22. mars 1999 i Utv. 1999/988."

Hvorfor det i den tredje setningen er tatt med den milde reservasjon "som utgangspunkt" er ikke godt å si, og vi kan ikke se at de saker Lignings-ABC viser til gir grunnlag for reservasjoner hva gjelder slike endringsavtaler. Finansdepartementet problematiserer riktignok praksisen i den uttalelsen det vises til, men konkluderer med at det må anses som gjeldende rett at skattyter ved frivillig avtale kan utsette utbetalingen med skatterettslig virkning.

"Etter det departementet er kjent med aksepteres slike avtaler langt på vei av ligningsmyndigheter, slik at beskatningen av arbeidstakeren utsettes i tråd med det avtalen tilsier. Selv om departementet ser uheldige sider ved at skattemessig motiverte avtaler om utsatt forfall tillegges slik vekt, ser vi ikke grunn til å gripe inn mot denne praksisen, da denne må anses å gi utrykk for gjeldende rett på området."

Departementets oppfatning om gjeldende rett var altså klar.

Et særlig spørsmål er om det kan anses å gjøre noen forskjell at bonusen endrer egenskaper til syntetiske aksjer som følge av det utsatte forfallet. I Harnoll-dommen var det imidlertid avtalt en kredittkompensasjon uten at det gjorde noen forskjell, og i BFU 1/2012 ble midlene forvaltet av stiftelsen uten at det påvirket tidfestingen. Det avgjørende må fortsatt være at de ansatte i Holding ikke får noen økt rådighet over midlene via ordningen, og da er det heller ikke grunnlag for tidfesting etter kontantprinsippet.

Innsenders konklusjon er etter dette at den ansattes valg om å utsette forfall, medfører at tidfestingen utsettes til forfallstidspunktet for de syntetiske aksjene. Og det samme vil skje for hver gang forfall utsettes, forutsatt at slik utsettelse fastsettes forut for det til enhver tid gjeldende forfallstidspunkt.

Når det gjelder Holdings arbeidsgiveravgiftsplikt, så følger det av ftrl. § 23-2 første ledd, jf. sktfvl. § 7-2 første ledd bokstav a, at den oppstår på utbetalingstidspunktet. Det blir dermed sammenfall mellom den ansattes tidfesting og arbeidsgiveravgiftsplikten.

Hva gjelder tidfestingen av Holdings fradrag for bonusutbetalingene, så følger det av realisasjonsprinsippet i § 14-2 andre ledd at "en kostnad fradras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden."

Som drøftet ovenfor i forhold til de syntetiske opsjonene, er utgangspunktet at fradragsretten tidligst oppstår på tidspunktet for utbetaling, fordi alle betingelsene for bonusutbetalingene først foreligger da.

Når bonusen i prinsippet kunne vært utbetalt, men blir stående "investert" i Holding som en syntetisk aksje, oppstår spørsmålet om ikke forpliktelsen til å dekke beløpet som representerer den syntetiske aksjen, er blitt ubetinget for Holding. At forfall er satt frem i tid er ikke i seg selv avgjørende, men utfordringen er at beløpets omfang er uavklart, da dette er avhengig av utviklingen av Holdings verdijusterte egenkapital. Vi mener man da skal benytte den ulovfestede unntaksregelen for poster med usikkert omfang, som innebærer at tidfesting først skal skje når omfanget er endelig konstatert.

Nevnte unntaksregel bygger på det unntaket som ble oppstilt i forarbeidene for tidfesting av omtvistede erstatninger, hvor det ble lagt til grunn at tidfesting av praktiske hensyn skulle utsettes til beløpet var endelig konstatert. Vi viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) s. 107 (pkt. 5.3.2). Lignende løsninger er lagt til grunn i ligningspraksis for utgangsverdier med uavklart størrelse, indeksobligasjoner, tvangsinnløste aksjer, samt resultatbaserte tilleggsvederlag. For nærmere drøftelser av rettsgrunnlaget for nevnte unntaksregel, viser vi til Harald Hauge, Realisasjonsprinsippet – skatterettslig tidfesting av kostnader (2012) s. 237 flg, særlig s. 260-264 og 268-269.

Etter innsenders syn skal Holding derfor fradragsføre de syntetiske aksjene når beløpene som skal utbetales er endelig fastsatt. Dette vil være i forbindelse med at den aktuelle syntetiske aksjen innløses og etter at den verdijusterte egenkapitalen for siste periode er vedtatt av styret i Holding.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas i det følgende ta stilling til om Kari Kirkerud får utsatt beskatning i det tilfellet hun velger å la bonusen sin bli værende i Holding ved at den investeres i syntetiske aksjer.

Skattedirektoratet skal også ta stilling til når Holdings plikt til å svare arbeidsgiveravgiftsplikt oppstår og og når fradragsretten for Holding oppstår.  

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved den skisserte transaksjon, ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er beskrevet ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes. 

Innsender har ikke sendt inn retningslinjer for det syntetiske aksjeprogrammet, men har selv lagt til grunn at at utbetalingen av de syntetiske aksjene skal skattlegges som fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 (1). Det presiseres i den sammenheng at Skattedirektoratet ikke har tilstrekkelig opplysninger til å vurdere hva en fremtidig utbetaling av de syntetiske aksjene en gang i fremtiden vil være å anse som lønnsinntekt eller kapitalinntekt. Dette vil derfor ikke bli behandlet her.

Det legges også til grunn at bonusprogrammet er en igangsatt disposisjon i 2016, som gjelder alle ansatte, men at det syntetiske aksjeprogrammet ennå ikke er igangsatt. Det er ikke noe forhåndsfastsatt forfallstidspunkt for utbetaling etter bonusprogrammet, men utbetaling skal skje på Holdings initiativ, hvis vilkårene for utbetaling er oppfylt. Det legges til grunn at vilkårene for utbetaling etter bonusprogrammet vil være oppfylt våren 2020, og at de som får tilbud om å benytte seg av muligheten til å investere i syntetiske aksjer, da vil kunne velge mellom å få utbetalt opptjent beløp etter bonusprogrammet, eller å investere den opptjente bonusen i syntetiske aksjer. For de som velger å benytte seg av ordningen, går bonusbeløpet over til å bli en såkalt "syntetisk aksje". Avtalen er bindende for et år av gangen. Andre ansatte i bedriften, som ikke er nøkkelansatte, vil få bonusen utbetalt på ordinært vis i samsvar med vilkårene og etter beslutning fra Holding.

Det legges til grunn, slik som innsender selv mener, at bonusen er å anse som lønnsinntekt jf. sktl. § 5-1 første ledd.

Hovedregelen for tidfesting av lønnsinntekt følger av skatteloven § 14-3 første ledd, hvor det fremgår at lønnen "tas til inntekt i det året da beløpet utbetales eller ytelsen erlegges, eller i det tilfelle på det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt."

I Lærebok i Skatterett, 7 utg. s. 333, oppsummerer Zimmer kontantprinsipppet på følgende måte: "Loven oppstiller to alternative kriterier for tidfesting av inntektsposter: Når "beløpet utbetales eller ytelsen erlegges", og "det tidligere tidspunkt da det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt." Skjematisk kan man si at det første kriteriet referer seg til betalingstidspunktet, det annet til forfallstidspunktet. Tidfesting skal etter loven skje på det av disse tidspunktene som inntreffer først i tid."

På tross av dette er det lagt til grunn, bl.a. i en HR-dom (Harnoll) inntatt i Rt. 1976/1317, at det avtalebestemte forfallstidspunktet skal legges til grunn for tidfestingen, selv om skattyter hadde mulighet til å avtale et tidligere forfallstidspunkt. Se også Zimmer sier, Lærebok i skatterett (2014) s. 335, som mener at dette formodentlig også må gjelde hvor forfallstidspunktet senere skytes ut, i alle fall hvor dette skjer før forfall iht. den første avtalen ikke er inntrådt. Dette gjelder også for lønnsinntekter. Som innsender nevner, er dette også lagt til grunn i Skatte-ABC, se emnet Tidfesting – kontantprinsippet, pkt. 3.1.4.

Hvor kontantprinsippet får anvendelse, legger Skattedirektoratet etter dette til grunn at en avtale om utsatt forfallstid/henstand, som utgangspunkt også medfører at tidfestingstidspunktet utsettes. Dette gjelder i utgangspunktet selv om om utsettelsen skjer etter ønske fra arbeidstakeren. I dette tilfellet er det imidlertid ikke en ren utsettelse med betalingen som finner sted. Arbeidstakerens disposisjon, hvor bonusen skytes inn i det syntetiske aksjeprogrammet, innebærer noe langt mer enn bare en utsettelse av forfallstidspunktet. Det opptjente beløpet fra bonusordningen benyttes som innskudd i en helt annen ordning. Som innsenderen nevner, er de to ordningene uavhengige av hverandre. I den forbindelse vises det til pkt. 3.1 første avsnitt i innsenderens brev, hvor forholdet mellom bonusprogrammet og ordningen med de syntetiske aksjene omtales:  

"Som nevnt er det bonusene fra dette programmet som vil kunne bli "investert" i de syntetiske aksjene. Dette er imidlertid den eneste sammenhengen; både muligheten til – og innholdet i – de syntetiske aksjene vil kreve en særlig regulering."

Skattedirektoratet oppfatter dette slik at bonusprogrammet avsluttes fullt og helt våren 2020, og at det ikke er noen annen sammenheng mellom de to ordningene, enn at det opptjente beløp i bonusprogrammet blir benyttet som innskudd i det syntetiske aksjeprogrammet.

Hvor skattyter selv velger å la arbeidsgiver investere opptjent beløp med sikte på avkortning fremfor å få beløpet utbetalt, er det i praksis lagt til grunn at skattyter har fått adgang til å få beløpet utbetalt. Det vises til Skattedirektoratets uttalelse i Utv. 2003 s. 1196, hvor skattytere som ønsket det, kunne skyte en del av lønnen sin inn i en bonusordning. Formålet med ordningen, var å tilrettelegge for at de ansatte skulle kunne fratre på et fremtidig tidspunkt. Tidfesting skulle skje ved innbetalingen til ordningen.   

Hvor ordningen går ut på at arbeidstakeren får andeler i et fond mv., er det lagt til grunn at tidfestingstidspunktet inntrer når skattyter får andeler i fondet, se Finansdepartementets uttalelse i Utv. 2007 s. 460 og BFU 42/2006. Finansdepartementet åpner likevel for utsatt beskatning i visse tilfeller. Dette gjelder hvor ordningen er obligatorisk, hvor skattyter har svært begrenset eller ingen innflytelse over plasseringen av midlene og skattyter ikke kan disponere over andelen og den heller ikke gir rett til utbytte. Er det derimot frivillig å gå inn på en slik ordning, legger Finansdepartementet til grunn at skatteplikt oppstår ved ervervet av fondsandelen.  I dette tilfellet erverves det ikke noen fondsandeler el., men et krav på en utbetaling av et beløp som vil avhenge av den fremtidige utviklingen i selskapet.  Finansdepartementets uttalelse og BFU 42/2006 gjelder dermed andre typetilfeller, men det er likefullt lagt til grunn at skatteplikt oppstår ved inntreden i ordningen hvis ordningen er frivillig for den ansatte.

Hvor det ikke erverves fondsandeler mv. og ordningen heller ikke er frivillig, er det på den annen side i praksis lagt til grunn at skattlegging først skal skje når skattyter kan få midlene utbetalt fra fondsordningen mv. Det vises til BFU 49/2008, hvor arbeidsgiver forpliktet seg til å overføre midler til en bonusordning. Midlene skulle forvaltes av en ekstern aktør, som skulle forvalte midlene på oppdrag fra arbeidsgiver. Ordningen var obligatorisk og utbetaling skulle først skje etter tre år. De ansatte skulle først skattlegges ved utbetalingen. Det samme ble lagt til grunn i BFU 20/2011. Saken gjaldt et tilfelle hvor arbeidsgiver satte midler inn i en stiftelse. De ansatte kunne først få utbetalt midler fra stiftelsen etter 62 år. Her kunne innbetalingen først skattlegges som arbeidsinntekt på det tidligste tidspunkt etter 62 år da midlene kunne kreves utbetalt. I dette tilfellet er det frivillig å gå inn i den syntetiske aksjeordningen, slik at disse uttalelsene ikke gir noen støtte for at utsatt skattlegging i dette tilfellet.

I dette tilfellet erverves det ikke noen andel i et fond el.l., men den ansatte vil ha et krav mot selskapet, svarer til det beløp som overføres fra bonusordningen, korrigert for verdiutvikling mv. Den avtalen som inngås med arbeidsgiver, er ikke en avtale om utsatt forfallstidspunkt. Det er også en avtale om at arbeidsgiver skal investere det opptjente beløp, med sikte på å oppnå avkastning. I et slikt tilfelle må det anses å ha oppstått adgang for arbeidstaker til å få beløpet utbetalt, jf. sktl. § 14-3 første ledd. Siden den avtalen som inngås ikke bare er en avtale om henstand med betalingen, kan det ikke ha noen betydning om skattyter inngår avtalen før eller etter at forfallstidspunktet for utbetalingen etter den opprinnelige bonusordningen er inntrådt.

Tidfestingen av den opptjente inntekten i bonusprogrammet må etter dette anses å inntre på det tidspunkt arbeidstaker etter den opprinnelige avtalen kan kreve beløpet utbetalt. Dette vil være på det tidspunkt bonusen overføres til aksjeprogrammet.

Arbeidsgiveravgift beregnes av lønn og annen godtgjøring som arbeidsgiver plikter å innrapportere, jf. ftrl.  23-2. Plikten til å innrapportere lønn og dermed plikt til å betale arbeidsgiveravgift, oppstår på utbetalingstidspunktet, jf. sktfvl. § 7-2. Plikten til å svare arbeidsgiveravgift oppstår dermed også på tidspunktet for overføringen av bonusen til aksjeprogrammet.

For fradragsretten for Holding gjelder realisasjonsprinsippet, jf. sktl. § 14-2 annet ledd. Fradragsrett foreligger når det foreligger en ubetinget plikt til å utbetale beløpet. En ubetinget plikt vil foreligge når de vesentligste vilkårene for at utbetaling skal kunne finne sted, er oppfylt. Skattedirektoratet legger til grunn at dette vil være når det er konstatert at den ansatte står i uoppsagt stilling ved utløpet av opptjeningsperioden for bonusprogrammet og oppfyller vilkårene for å få utbetalt bonusen.

Konklusjon

Skattedirektoratet har lagt til grunn at bonusen Kari Kirkerud vil ha rett på å få utbetalt etter bonusprogrammet vil anses som en fordel vunnet ved arbeid jf. sktl. § 5-1 (1).

Fordelen for Kirkerud vil være skattepliktig etter kontantprinsippet dvs at tidfesting av bonusen skal skje det året "beløpet utbetales" eller "det oppstår adgang til å få beløpet utbetalt" jf. sktl. § 14-3 (1). Kirkerud vil derfor ikke få utsatt beskatning om hun velger å la bonusen bli investert i det syntetiske aksjeprogrammet.

På samme tidspunkt vil arbeidsgiveravgiftplikten for Holding AS jf. ftrl. § 23-2 og innrapporteringsplikten etter sktvfl. § 7-2 første ledd oppstå. Dette gjelder også for fradragsretten for Holding AS for bonusutbetalingene, som skal tidfestes på samme tidspunkt jf. sktl. § 14-2 annet ledd (realisasjonsprinsippet).

Dette medfører at verken Kirkerud eller Holding AS kan få utsatt forfall av skatt eller arbeidsgiveravgift ved at bonusen investeres i syntetiske aksjer. Det samme gjelder for fradragsretten for kostnader til bonusutbetaling.