Skattedirektoratet skulle ta stilling til om Selskapet AS ved å stille arbeidssko til disposisjon for de ansatte ville yte en fordel som medfører plikt til å svare arbeidsgiveravgift. Direktorate kom til at skoene, som skulle merkes med Selskapet AS logo, ville være en naturlig del av uniformen og gi de ansattes bekledning et enhetlig preg. Fordelen ved at arbeidsgiver stiller skoene til disposisjon for ansatte omfattes således av skattefritaket i FSFIN § 15-15-6 fjerde ledd og skal derved ikke gå inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen fra advokat NN (innsender), legges det til grunn at Selskapet AS i 2006 skal innføre pålegg om bruk av skotøy for ansatte ved kassaapparatene, sjåfører og kundekonsulenter, sammen med resten av uniformen. Skoene skal ikke brukes utenfor tjenesten, men for å unngå at arbeidstiden brukes til skifting av sko tillates skoene brukt på reise til og fra arbeidssted. Selskapet AS anser slitasjen på skoene i form av bruk på reisen til arbeidsstedet av mindre verdi enn arbeidstiden som evt. ville gått med dersom 800 ansatte skulle skifte skotøy to ganger per arbeidsdag. I innsenders e-post 7. mars 2006 bekreftes at Selskapets ansatte reiser til og fra arbeidet i uniformsklær.   Selskapet AS stipulerer et uttak av 2 par sko per ansatt (sommer– og vintersko) over 1,5 - 2,5 år til en samlet verdi av ca. kr 1000 per ansatt. Totalt sett vil ca. 800 ansatte falle inn under ordningen. Enkelte grupper, dvs. midlertidig ansatte og vikarer, vil ikke få tildelt skotøy.

Skoene skal i følge innsender erstatte de private skoene som brukes i dag. For enkelte grupper vil det være aktuelt med vernesko, og anmodningen om bindende forhåndsuttalelse gjelder kun for de ansatte som vil motta sko som ikke er klassifisert som vernesko.

Det opplyses at det er stilt en rekke funksjonelle krav til hvilke forhold og til hvilke sesonger i året skoen er ment å benyttes, samt til vedlikeholdsinstruksjoner. Det er lagt vekt på HMS-krav (Helse, Miljø, Sikkerhet) som passform, allergihindrende tåhette, bøyeakse, lav vekt, fukttransport, støtdemping, tyngdeakse, sklisikkerhet/gripeevne, antistatisk såle og snøring, samt krav til profilering av Selskapet.

Alle modeller er av kategorien ”Arbeidssko” med standard EN 345 (Vernesko) eller 347 (Arbeidssko).

Selskapet AS har ennå ikke inngått avtale med leverandør.

Innsender mener at verdien av skoene ikke vil gå inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, da skoene må anses som en del av uniformen. Det vises til skatteloven § 5-12 og FSFIN § 5-15-6 fjerde ledd som hjemler skattefrihet for arbeidsgivers dekning av uniform og annet såkalt spesielt arbeidstøy for arbeidstaker.

I Lignings-ABC 2004 side 126 er det gitt nærmere retningslinjer om hva som kan anses som fritt arbeidstøy. Under pkt. 2.2 på side 126 er det uttalt at spørsmålet om en klesdrakt skal anses som uniform, må vurderes konkret og at det bl.a. legges vekt på utforming, farge, hvor mange som bruker klesdrakten mv. Innsender viser videre til at Skattedirektoratet i en uttalelse av 10. juli 1996 har lagt til grunn at uniformer i skattemessig forstand ofte vil være kjennetegnet av at antrekket har et enhetlig og uniformsmessig preg, med bl.a. felles logo, at det er plikt til å bære arbeidstøyet i arbeidstiden og at det er forbud mot å bruke tøyet privat.

Det vil være noen variasjoner i skomodellene som utdeles. Om profileringen er det i innsenders e-post av 7. mars 2006 opplyst at det blir kjøpt inn brune sko hvor det skal settes på en logo på ankel eller hælkappe, dvs at den blir synlig. Logoen skal ha grønn og hvit farge og vil bli ca 2 - 3 cm i diameter. I anmodningen av 22. februar 2006 er det videre opplyst at profileringen skal være godt synlig og en del av/festet til læret. Innsender mener skoene må anses som en del av uniformen.

Dersom arbeidstakeren slutter, skal skoene leveres tilbake. Skoene må erstattes av arbeidstakeren dersom de mot formodning blir ødelagt ved bruk utenfor tjenesten. Etter innsenders oppfatning tilsier også dette at skoene er en del av uniformen og ikke representerer noen privat fordel for de ansatte.

Det anmodes om en bindende forhåndsuttalelse som tar stilling til spørsmålet om dekning av skotøy vil være arbeidsgiveravgiftspliktig for Selskapet AS.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om Selskapet AS ved å stille arbeidssko til disposisjon for de ansatte vil yte en fordel som medfører plikt til å svare arbeidsgiveravgift.

Plikten til å betale arbeidsgiveravgift av naturalytelser er gjort avhengig av om det foreligger plikt til å foreta forskuddstrekk etter skattebetalingsloven, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd. Det følger av forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalyteler m.m., gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, at skattepliktige naturalytelser er gjenstand for forskuddstrekk. Arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift er således avhengig av den skattemessige bedømmelse av om fordelen er skattepliktig på arbeidstakerens hånd, jf. skatteloven § 5-1 første ledd, jf. § 5-10 og § 5-12.

Med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd kan Finansdepartementet bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie. Departementet har i FSFIN  § 5-15-6 fjerde ledd fastsatt følgende:

”Fordel ved uniform eller annet spesielt arbeidstøy (verne og vareklær) stillet til disposisjon av arbeidsgiver, regnes ikke som skattepliktig inntekt”.

I Lignings-ABC 2005 side 126 uttales det:

”Spørsmålet om antrekket skal anses som uniform må vurderes konkret hvor det bl. a. legges vekt på utforming, farge, hvor mange som bruker antrekket mv.”

Som det fremgår vil de ansatte i Selskapet AS (ca. 800 personer) bli pålagt å benytte særskilt skotøy som Selskapet AS stiller til disposisjon. Skotøyet skal brukes sammen med resten av uniformen. Skoene er brune med godt synlig grønn og hvit logo med en diameter på ca 2-3 cm. Logoen skal være en del av/festet til læret på ankel eller hælkappe. Etter Skattedirektoratets vurdering vil skoene som merkes med Selskapet AS logo være en naturlig del av uniformen og gi de ansattes bekledning et enhetlig preg.

Fordelen ved at arbeidsgiver stiller skoene til disposisjon for ansatte omfattes således av skattefritaket i FSFIN § 15-15-6 fjerde ledd og skal derved ikke gå inn i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. At skoene brukes til og fra arbeidsstedet for at de ansatte skal slippe å skifte sko i arbeidstiden, har ingen betydning for denne vurderingen.

Konklusjon

Selskapet AS plikter ikke å svare arbeidsgiveravgift av dekning av skotøy som beskrevet over for sine ansatte, jf. folketrygdloven § 23-2 tredje ledd, forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser m.m., gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 6 nr. 2, skatteloven § 5-1, § 5-10, § 5-12, § 5-15 og FSFIN § 5-15-6 fjerde ledd.