Mange av de som sender søknad, kommer inn under lovens unntak og trenger ikke søke dispensasjon. I denne uttalelsen omtales både lovens unntak og Skattedirektoratets dispensasjonspraksis. I tillegg omtales enkelte andre spørsmål knyttet til bruk av avvikende regnskapsår.

Virksomhet som kommer inn under unntakene i regnskapsloven skal ikke søke om dispensasjon

• Filialer og datterselskap av utenlandske foretak

Regnskapspliktige som er filial eller datterselskap av utenlandske foretak, kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd, tredje punktum. Det samme gjelder selskaper som er indirekte eid av det utenlandske selskapet, såfremt de mellomliggende selskapene benytter avvikende regnskapsår.

• Regnskapspliktige som driver sesongmessig virksomhet

Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunnlag av sesongmessig virksomhet øker regnskapets informasjonsverdi, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum. Den regnskapspliktige må selv vurdere om virksomheten faller inn under unntaket.

Bestemmelsen er omtalt i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) punkt 4.4.5. Skattedirektoratet har med bakgrunn i forarbeidene lagt til grunn at dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, kan et annet avslutningstidspunkt enn årsslutt gi mer informative årsregnskaper. I enkelte selskaper vil resultater fra periode med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderingene ofte bli kompliserte og resultatregnskapet lite representativt. For å komme inn under sesongmessig virksomhet er det også lagt til grunn at aktiviteten ikke kan strekke seg over mer enn seks måneder. Eksempel på dette er vinteraktiviteter som drift av skitrekk. Høysesong på sommeren innenfor seks måneder er ikke et eksempel på sesongbetont virksomhet som kvalifiserer til å benytte avvikende regnskapsår. Her vil hele sesongen befinne seg innen kalenderåret, og kalenderåret skal i disse tilfeller derfor benyttes som regnskapsår.

Annen type virksomhet må søke dispensasjon

Hvis den regnskapspliktige driver virksomhet som ikke kommer inn under ett av unntakene nevnt ovenfor, må det søkes om dispensasjon, jf. regnskapsloven § 1-7 første ledd fjerde punktum. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse til at regnskapsåret kan være noe annet enn kalenderåret. 

Eksempler på saker der det er innvilget dispensasjon:

• Foretak som gjennom samarbeidsavtaler inngår i et internasjonalt forpliktende samarbeid uten at de er filialer eller datterselskaper av utenlandske selskaper. I slike samarbeidsforhold vil ofte fordeling av kostnader og overskudd basere seg på det totale resultatet, noe som taler for at de enkelte foretak bør ha anledning til å følge identiske regnskapsår. 
• Tilknyttede selskap som skal konsolideres i regnskap som følger et avvikende regnskapsår. 
• Humanitære organisasjoner som kan ha behov for avvikende regnskapsår på grunn av utstrakt internasjonalt samarbeid. 
• Det er også gitt dispensasjon der morselskapet er et holdingselskap uten aktivitet, der all all aktivitet foregår i datterselskapene og denne aktiviteten er sesongbetont.

En søknad om bruk av avvikende regnskapsår må inneholde opplysninger om:

• Selskapet som søker, navn og organisasjonsnummer 
• En begrunnelse for hvorfor foretaket ønsker å benytte avvikende regnskapsår. Det må kunne vises til praktiske problemer med å følge kalenderåret som regnskapsår.
• Husk å inkludere kontaktinformasjon i søknaden, slik at skattekontoret kan ta kontakt ved spørsmål.

Søknad sendes til:

Skattekontoret
Divisjon Brukerdialog
Postboks 9200, Grønland
0134 Oslo.

Søknaden kan også sendes elektronisk via Altinn.

Det er ikke utarbeidet eget skjema for søknad.

Første og siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder

Den regnskapspliktiges første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder, jf. regnskapsloven § 1-7 annet ledd.

Levering av næringsoppgave

Avvikende regnskapsår kan også legges til grunn som skattleggingsperiode dersom det er anledning til å benytte avvikende regnskapsår i medhold av regnskapsloven
§ 1-7, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 annet ledd første punktum.  Inntekten fastsettes til det beløpet den utgjorde siste regnskapsår som ble avsluttet før 1. januar i det året fastsettingen foretas, jf. skatteloven § 4-1 annet ledd og § 14-1 tredje ledd. 

Fristene for å levere skattemelding med næringsoppgave er de samme uavhengig av hvilket regnskapsår som benyttes. Det skal fremgå av næringsoppgaven hvilken regnskapsperiode som benyttes (fra – til).

• Næringsoppgaven kan ikke omfatte mer enn 12 måneder

Selv om den regnskapspliktiges første regnskapsår er lengre enn 12 måneder, kan næringsoppgaven likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 annet ledd annet punktum. Det medfører at den regnskapspliktige i slike tilfeller må levere næringsoppgave selv om det ikke er fastsatt et årsregnskap.

Eksempel 1 

Et datterselskap av et utenlandsk foretak etableres i Norge fra 1. januar 2018. Morselskapet har regnskapsår fra 1. april til 31. mars. Det norske selskapet ønsker at det første regnskapsåret skal omfatte perioden 1. januar 2018 til 31. mars 2019, dvs. 15 måneder.

Det norske selskapet må levere næringsoppgave for 2018. Næringsoppgave skal omfatte perioden 1. januar 2018 til 31. mars 2018, og leveres innen ordinær frist for inntektsåret 2018.

• I enkelte tilfeller vil det ikke være plikt til å levere næringsoppgave for det året virksomheten starter opp

Eksempel 2

Et selskap som kan benytte avvikende regnskapsår etableres med virkning fra 1. april 2018. Det skal benyttes avvikende regnskapsår som går fra 1. april til 31. mars. Første årsregnskap fastsettes pr. 31. mars 2019 og omfatter dermed 12 måneder. Pr. 31. desember 2018 er det ikke fastsatt noe årsregnskap, og det skal ikke leveres næringsoppgave. Selskapet leverer næringsoppgave første gang for perioden 1. april 2018 til 31. mars 2019, innen ordinær frist for inntektsåret 2019.

Eksempel 3

Et selskap som kan benytte avvikende regnskapsår etableres med virkning fra 1. november 2018. Det skal benyttes avvikende regnskapsår som går fra 1. februar til 31. januar. Første regnskapsår skal omfatte perioden fra stiftelsen 1. november 2018 til 31. januar 2020, dvs. 15 måneder. Næringsoppgaven kan ikke omfatte mer enn 12 måneder. Virksomheten må levere næringsoppgave for perioden fra stiftelsen 1. november 2018 til 31. januar 2019. Denne skal leveres innenfor ordinær frist for inntektsåret 2019. Det medfører at det ikke skal leveres næringsoppgave for inntektsåret 2018.

• Det skal leveres særskilt næringsoppgave ved overgang til et annet regnskapsår enn tidligere

Ved overgang til et annet regnskapsår enn tidligere skal det leveres særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutning av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8-2-2 annet ledd siste punktum.

Eksempel 4

Et norsk aksjeselskap etablert i 2010 ble kjøpt opp av et utenlandsk aksjeselskap med virkning fra 1. juni 2019. Morselskapet benytter avvikende regnskapsår som går fra 1. mai til 30. april, og det norske selskapet vil benytte samme regnskapsår. Selskapet ønsker at første avvikende regnskapsår skal omfatte perioden 1. januar 2019 – 30. april 2020, jf. regnskapsloven § 1-7 annet ledd. Det skal leveres særskilt næringsoppgave som omfatter perioden fra forrige regnskapsårs avslutning til det nye regnskapsåret begynner, som er 1. mai 2020. Da denne perioden omfatter mer enn 12 måneder, må det her leveres to næringsoppgaver.

Skal skattekontoret varsles om avvikende regnskapsår?

Det er ikke plikt til å melde fra om avvikende regnskapsår til skattemyndighetene. Det bør likevel gis beskjed til skattekontoret hvis virksomheten ikke har plikt til å levere næringsoppgave for det året virksomheten har startet opp, jf. eksempel 2 og 3 ovenfor.

Innsending til Regnskapsregisteret

Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret innen en måned etter at det er godkjent av generalforsamlingen eller tilsvarende organ, jf. regnskapsloven § 8-2. 

For å unngå forsinkelsesgebyr må årsregnskap med noter, årsberetning og eventuell revisjonsberetning være sendt til Regnskapsregisteret innen 31. juli - i året etter regnskapsåret. Dette gjelder for regnskapspliktige som har avslutningsdato i perioden 1. juli – 31. desember. For regnskapspliktige med avslutningsdato i perioden 1. januar til 30. juni. er tilsvarende frist 31. januar påfølgende år.

For nærmere informasjon om innsending av årsregnskap vises det til Brønnøysundregistrene.

Skal det gis melding til Regnskapsregisteret om avvikende regnskapsår?

Det er ikke plikt til å gi Regnskapsregisteret beskjed om overgang til, eller fra, avvikende regnskapsår, men det kan likevel være hensiktsmessig å melde fra om dette til Regnskapsregisteret via deres kontaktskjema.