Important information

This page is not available in English.

Prinsipputtalelse

Forskuddsfakturering av strøm

  • Published:

Spørsmål om strømleveranser kan forskuddsfaktureres i medhold av bokføringsforskriften § 5-2-7. Utdrag av Skattedirektoratets brev av 26. januar 2010 til en strømleverandør.

(…)

Regelverket Bokføringsforskriften §§ 5-2-2 til 5-2-7 omhandler bestemmelser om tidspunkt for utstedelse av salgsdokument. Hovedregelen er at salgsdokumentet skal utstedes snarest mulig og senest en måned etter levering, jf. § 5-2-2 første punktum.

Etter bokføringsforskriften § 5-2-4 skal tjenester som leveres løpende faktureres senest en måned etter utløpet av den ordinære merverdiavgiftsterminen (perioder på maksimum to mnd).

Forskriften § 5-2-5 gir en ytterligere frist for enkelte type leveranser, herunder strøm;

For tjenester som leveres basert på måling av faktisk forbruk (strøm, telefoni og lignende), kan det utstedes salgsdokumentasjon for lengre perioder, begrenset til en periode på ett år. Salgsdokumentet skal så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted.

Forskriften § 5-2-7 omhandler enkelte avgiftspliktige varer og tjenester som kan forskuddsfaktureres:

Salgsdokumentasjon for persontransport, servering, abonnementer, leier, avgifter og lignende kan utstedes før levering har funnet sted, begrenset til en periode på ett år. Salgsdokumentet skal så vidt mulig utstedes innenfor det kalenderår levering finner sted. For andre typer leveranser kan det ikke utstedes salgsdokumentasjon inklusive merverdiavgift før den avgiftspliktige varen eller tjenesten er levert.

Skattedirektoratets vurdering og konklusjon

Avtaler om løpende levering av kraft kommer inn under unntaket i bokføringsforskriften § 5-2-5 og kan faktureres på grunnlag av måling av faktisk forbruk, etterskuddsvis for perioder på inntil ett år. Dette følger direkte av bestemmelsens overskrift som inkluderer ordet ”strøm”.

Det er stilt spørsmål om strøm også kan faktureres på forskudd, jf. bokføringsforskriften § 5-2-7, ved bruk av akontofakturaer. Etter forskriften kan bl.a. ”abonnementer” forskuddsfaktureres.

I Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 22. juni 2007 uttales bl.a. følgende:

”Å abonnere omfatter etter en alminnelig språklig forståelse å bestille en ytelse til regelmessig levering. På denne bakgrunn er det en språklig likhet mellom et abonnement og en alminnelig løpende ytelse.

Etter departementets oppfatning må imidlertid begrepet ”abonnement” forstås som en presisering av løpende ytelser, slik at det kun omfatter visse former for løpende ytelser. Finansdepartementet viser i denne sammenheng til framstillingen i Ot.prp.nr. 51 (2004-2005) ”Mekling og rettergang i sivile tvister”, pkt. 25.4.2., hvor departementet omtaler ”kontraktsbrudd i løpende tjeneste- og vareleveranse, for eksempel ….ulike abonnementsordninger”.

I brev av 23. april 2007 viser Skattedirektoratet til sin forståelse av uttrykket ”abonnement” i brev av 29. juni 2001. I brevet er abonnementsbegrepet kun omtalt i forhold til spørsmålet om forskuddsfakturering, jf. brevet side 3:

”Det er imidlertid noe usikkert hvorvidt lovendringen var ment å endre praksis mht. å forskuddsfakturere løpende abonnementsytelser, som for eksempel telefon, tidsskrifter, strøm og lignende.

Det antas etter dette at forskuddsfakturering som hovedregel ikke kan tillates, men med unntak for tilfeller der det mottas betaling for fremtidige abonnementsytelser mv.”

(.....)

Begrepet ”abonnement” brukes tradisjonelt om avtaler som blant annet gjelder regelmessig leveranse av aviser og tidsskrifter (i trykt eller elektronisk format), avtaler om levering av elektrisk energi og teletjenester, og enkelte andre tjenester som vann og renovasjon. Abonnementsbegrepet brukes med andre ord om avtaler om levering av relativt forskjellige typer ytelser og både varer og tjenester.

Etter departementets vurdering, kan det likevel ikke være slik at den benevnelse partene har valgt for å beskrive avtaleforholdet kan være avgjørende i forhold til spørsmålet om avtaleforholdet kan sies å være et ”abonnement” i bokføringsforskriftens forstand.

(…)

Et fellestrekk ved eksemplene på abonnementsavtaler nevnt ovenfor, er at de normalt er av en viss varighet. Dette følger også naturlig av at avtaler om levering av løpende ytelser kjennetegnes ved at de løper til én av partene sier opp avtalen. (…)”

I den konkrete saken som ble behandlet av Finansdepartementet (nettannonsering) hadde avtalene en varighet som var fastsatt på avtaletidspunktet, på mellom èn uke og ett år. Departementet uttalte at dette talte mot at avtalene kunne anses som abonnementsavtale i bokføringsforskriftens forstand.

På bakgrunn av ovennevnte, innbefattet Skattedirektoratets tidligere uttalelse i brev av 29. juni 2001, legges det grunn at løpende avtaler om levering av strøm (strømabonnementer), som gjelder inntil en av partene sier den opp, kan forskuddsfaktureres i medhold av bokføringsforskriften § 5-2-7. Det legges også til grunn at det samme vil gjelde et abonnement på nettleie.

Det vises for øvrig til at Norsk RegnskapsStiftelse ved Bokføringsstandardstyret i uttalelse om god bokføringsskikk av 12. september 2007 - GBS 13 Forskuddsfakturering – pkt. 3.3. har lagt til grunn at abonnementer som omfatter teletjenester, strøm, aviser, tidsskrift mv. kan forskuddsfaktureres.

(….)