1. Innledning

Et selskap som er registrert i utlandet vil kunne anses som skattemessig hjemmehørende i Norge dersom det reelt sett må anses ledet herfra på styrenivå. Et selskap kan for eksempel også, som følge av ulike lands interne regler, bli ansett for å være hjemmehørende i flere land, for eksempel både i Norge og et annet land, eller i to forskjellige utland.

For å bestemme selskapets skattemessige bosted, må man ofte foreta undersøkelser som:

• Lete etter opplysninger på selskapets hjemmeside.
• Finne ut av hvor selskapets hovedkontor ligger.
• Lese årsrapporten til selskapet, herunder skattenoten. Sies det her noe om hvilket land selskapet skatter til?
• Undersøke om det er utarbeidet prospekter som kan si noe om beskatningen av investorene.
• Skrive en e-post eller ta en telefon til selskapet, med spørsmål om hvor selskapet er hjemmehørende.

Er selskapet eller aksjonærene i et selskap i tvil om hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, er det viktig at det gis opplysninger om dette i vedlegg til selvangivelsen. Slike opplysninger vil kunne være avgjørende for skattekontorets mulighet til å beregne riktig skatt. Der skattyter gir nødvendige opplysninger slik at skattekontoret kan vurdere hjemmehørende-spørsmålet, er det for eksempel ikke grunnlag for å ilegge tilleggsskatt for det tilfellet at skattekontoret skulle komme til et annet resultat enn skattyter.

 

 

2. Bakgrunn

Flere bestemmelser i skatteloven og skatteavtalene forutsetter at det tas stilling til hvor et selskap er skattemessig hjemmehørende (skattemessig bosted for selskapet). Spørsmålet er om selskapet er skattemessig hjemmehørende i Norge, eller om det er hjemmehørende i utlandet (herunder innenfor EØS). Dette har blant annet betydning for om et selskap er alminnelig skattepliktig til Norge, eller eventuelt begrenset skattepliktig hit. I det følgende gjennomgås noen tilfeller hvor en slik bostedsvurdering vil være aktuell, og hva man da må være oppmerksom på.

Ofte vil spørsmålet om skattemessig bosted dukke opp i forhold til aksjeselskaper som er stiftet i utlandet (utenlandsregistrerte aksjeselskaper). Her ser vi spesielt på denne gruppen av selskaper.

3. Når har utenlandsregistrerte aksjeselskaper alminnelig skatteplikt til Norge?

3.1 Vilkår: Selskapet ledes på styrenivå fra Norge Selskaper stiftet i utlandet kan ha alminnelig skatteplikt til Norge på linje med norske aksjeselskaper. Betingelsen for slik skatteplikt, er at selskapet anses som "hjemmehørende i riket", jf. skatteloven § 2-2 første ledd. Dette spørsmålet avgjøres ikke på bakgrunn av hvilket land selskapet er registrert i (stiftet). Avgjørende er hvor selskapets ledelse utøver sine funksjoner. Og det er først og fremst selskapsledelsens virksomhet på styrenivå som har betydning. Det må her trekkes en grense mot beslutninger som skal treffes av generalforsamlingen og beslutninger som kan treffes av den daglige ledelse.

Dersom selskapet reelt sett må anses ledet (på styrenivå) fra Norge, vil selskapet anses hjemmehørende i Norge. Konsekvensen er at selskapet blir alminnelig skattepliktig hit for alle sine inntekter, også for inntekter innvunnet i utlandet, jf. skatteloven § 2-2 sjette ledd. Det vil i slike tilfeller være styret i selskapet som er ansvarlig for å inngi selvangivelse for selskapet, jf. ligningsloven § 4-5 nr. 3, jf. § 4-2 nr. 1 bokstav a.

3.2 Dobbelt skattemessig bosted Et selskap kan som følge av intern skatterett i ulike stater anses hjemmehørende i to eller flere stater (dobbelt skattemessig bosted). Dette vil kunne være tilfelle dersom utlandet, i motsetning til Norge, bygger sin skatteplikt på formelle kriterier, for eksempel hvor selskapet er registrert (stiftet). Et selskap kan derfor bli alminnelig skattepliktig både i Norge og i utlandet. Dersom Norge har inngått skatteavtale med dette landet, vil denne avtalen som regel avgjøre i hvilken stat selskapet skal anses hjemmehørende, slik at dobbeltbeskatning unngås.

Dersom det ikke foreligger skatteavtale vil dobbeltbeskatning kunne avverges gjennom adgangen for selskapet til å kreve fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet på den samme inntekten (kreditfradrag), jf. skatteloven §§ 16-20 flg. Kreditfradraget er dog begrenset til skatt på inntekt som har sin kilde i det landet hvor selskapet anses hjemmehørende. Det kan m.a.o. ikke kreves kreditfradrag for skatt selskapet har betalt i dette landet på inntekt med kilde i andre land, jf. skatteloven § 16-20 første ledd første punktum.

4. Når har utenlandsregistrerte aksjeselskaper begrenset skatteplikt til Norge?

Dersom et utenlandsk selskap iht. ovennevnte ikke anses skattemessig hjemmehørende i Norge slik at det ikke har alminnelig skatteplikt her, kan selskapet likevel være begrenset skattepliktig i Norge for visse typer inntekter (stedbunden beskatning). Dette vil være tilfelle dersom selskapet oppebærer inntekt av virksomhet som selskapet utøver eller deltar i, og som drives i Norge eller bestyres herfra, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

Skatteplikten er altså begrenset til inntekter fra virksomhet. Inntekter som er ervervet i Norge utenfor virksomhet (for eksempel "passive" kapitalinntekter), vil ikke være skattepliktige til Norge etter denne bestemmelsen. Dersom det skulle vise seg at selskapet reelt sett må anses ledet fra Norge, og derfor anses skattemessig hjemmehørende her, vil imidlertid også kapitalinntektene være skattepliktige hit (som nevnt ovenfor vil et utenlandsk selskap med alminnelig skatteplikt i Norge være skattepliktig for alle sine inntekter).

Det er likevel viktig å være oppmerksom på at (kapital)inntektene kan være skattepliktige i Norge etter andre bestemmelser. Eksempelvis vil aksjeutbytter fra norske selskaper som hovedregel være skattepliktig til Norge for den utenlandske aksjonæren, uavhengig av om aksjonæren driver virksomhet her, jf. skatteloven § 2-3 første ledd bokstav c, jf. § 10-13 (kildeskatt).

5. Betydningen av hvor selskapet er hjemmehørende ift. NOKUS-reglene i skatteloven §§ 10-60 til 10-68

Dersom det utenlandske selskapet er skattemessig hjemmehørende i utlandet og dette landet regnes som et lavskatteland sammenlignet med Norge, vil selskapets inntekter likevel kunne bli skattepliktig til Norge iht. de såkalte NOKUS-reglene. Dette gjelder til tross for at selskapet ikke anses hjemmehørende her. Det er riktignok ikke selskapet (det såkalte NOKUS-selskapet) som blir skattepliktig hit, men evt. de norske aksjonærene i selskapet (såkalt direkteligning av aksjonærene). Skatteplikten for de norske aksjonærene gjelder uavhengig av om selskapets inntekter deles ut som utbytte eller ikke. Vilkåret for slik beskatning er at minst 50 % av selskapets aksjer eies eller kontrolleres av norske skattytere. Se nærmere om vilkårene, herunder unntak, i skatteloven §§ 10-60 til 10-68.

Også her kan det være relevant å vurdere om det utenlandske selskapet egentlig skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Utfallet av vurderingen blir avgjørende for om det skal foretas ligning av selve selskapet eller bare de norske aksjonærene, herunder hvor mye av selskapets overskudd som skal beskattes i Norge. Dersom selskapet ikke anses hjemmehørende i Norge, er skattleggingen begrenset til de norske aksjonærenes forholdsmessige andel av selskapets overskudd. Dersom selskapet skal selskapslignes som et selskap hjemmehørende her med alminnelig skatteplikt til Norge, vil hele selskapets overskudd bli underlagt norsk beskatning.

6. Betydningen av hvor selskapet er hjemmehørende ift. fritaksmetoden i skatteloven § 2-38

Fritaksmetoden gir på nærmere vilkår fritak for beskatning av aksjeinntekter (dvs. gevinst/utbytte) for aksjonærer som er selskaper. Fritaksmetoden gjelder i utgangspunktet også for aksjeinntekter fra selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet, og for aksjeutbytter fra norske selskaper til selskapsaksjonærer hjemmehørende innenfor EØS (fritak for kildeskatt).

Hvorvidt et selskap skal anses hjemmehørende i et utland i denne relasjonen, avgjøres på bakgrunn av det aktuelle landets rett. Hvorvidt landet i denne sammenheng baserer seg på hvor virkelig ledelse av selskapet finner sted, registrering eller andre kriterier, er uten betydning. Et selskap kan på denne bakgrunn tenkes hjemmehørende i flere land.

Fritaksmetoden har regler som knytter rettsvirkninger til om et utenlandsk selskap er hjemmehørende i et EØS-land (hovedregelen er da at gevinst/utbytte er skattefritt, mens et tap ikke er fradragsberettiget). Hvis et selskap iht. ovennevnte anses hjemmehørende både i et land innenfor EØS og i et land utenfor EØS, oppstår spørsmålet om fritaksmetodens regler for EØS-selskaper kommer til anvendelse eller ikke.

Utgangspunktet er her at reglene vil komme til anvendelse, m.a.o. til tross for at selskapet også er hjemmehørende i et land utenfor EØS. Det gjelder imidlertid et unntak fra dette dersom selskapet iht. skatteavtale mellom de involverte land, ikke anses skattemessig hjemmehørende i EØS-landet. Da vil dette også bli avgjørende ved anvendelsen av fritaksmetoden; selskapet vil ikke anses skattemessig hjemmehørende innenfor EØS.

Eksempel: Dersom et selskap anses skattemessig hjemmehørende både i Storbritannia og Canada etter internretten i henholdsvis. Storbritannia og Canada, vil selskapet i utgangspunktet anses skattemessig hjemmehørende i begge land ved anvendelsen av fritaksmetoden. Fritaksmetodens regler for EØS-selskaper kommer likevel til anvendelse, ettersom minst et av landene (Storbritannia) er innenfor EØS. Dette gjelder likevel ikke dersom selskapet iht. skatteavtalen mellom Storbritannia og Canada, anses hjemmehørende i Canada. Da vil dette også bli lagt til grunn ved anvendelsen av fritaksmetoden, slik at fritaksmetodens regler for EØS-selskaper ikke kommer til anvendelse (ettersom Canada ikke er et EØS-land).

Dersom et utenlandsk selskap anses hjemmehørende i et land innenfor EØS ved anvendelsen av fritaksmetoden og dette landet anses å være et lavskatteland, må det i tillegg tas stilling til om selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der (skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a). Dersom dette ikke er tilfelle, vil den gevinst eller det utbytte som den norske aksjonæren får, være skattepliktig i Norge. Et tap vil ikke være fradragsberettiget.

7. Avslutning

Oversikten ovenfor viser at det ofte vil være avgjørende å fastlegge i hvilket land et utenlandsregistrert aksjeselskap er skattemessig hjemmehørende for å kunne beregne riktig skatt. Som beskrevet vil et utenlandsregistrert selskap kunne anses som skattemessig hjemmehørende i Norge dersom det reelt sett må anses ledet herfra på styrenivå. Et selskap kan også, som følge av de ulike lands interne regler, bli ansett for å være hjemmehørende i flere land, for eksempel både i Norge og et annet land, eller i to forskjellige utland.

Man kan ikke kun forholde seg til hvor selskapet er stiftet (registrert) i denne sammenheng. Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig å basere skatterapporteringen på landkoden i aksjens/verdipapirets ISIN ("International Securities Identification Number"). Det må foretas ytterligere undersøkelser for å kunne bestemme selskapets skattemessige bosted.