I skattekontorets brev er faktum om boligene beskrevet slik:

”Det er opplyst følgende: NN kommune har ”eldreboliger” som ligger i nærområdet til NN sykehjem. Det er ikke tilknyttet vaktordning mellom boligene og sykehjemmet eller annen personalbase. Boligens beskaffenhet består i livsløpsstandard uten dørstokker og med rullestolrampe ved inngangsparti. Det er også alarminnretning med brannvarsling tilknyttet 110-sentrtal. Ved utløst brannalarm går det parallelt alarm på en av lokasjonene til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Beboerne mottar hjemmehjelp- og sykepleie på samme måte som andre tjenestemottakere i kommunen.

Boligene tildeles av inntaksteam tilnyttet kommunens helse- og omsorgsavdeling. Søknadene utløses av bistandsbehov og tildeling av botilbud kan bestå av sykehjemsplass, omsorgsbolig eller eldrebolig etter en vurdering. Kommunen opplyser at: ”Vurderingen og tildelingen [av eldrebolig] skjer med hjemmel i lov om helsetjenester i kommunene eller lov om sosiale tjenester”.

Skattedirektoratet skal bemerke:

Det som skal fortolkes er kompensasjonsforskriftens § 7 som definerer boliger med helseformål og sosiale formål, jf lovens § 4 tredje ledd. Spørsmålet her er om NN kommune sine eldreboliger her kan anses som boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. Forskriftens oppramsing av institusjonsbaserte tilbud er ikke aktuell her. Forskriftens uttrykk særskilt tilrettelagt henspeiler på boligens beskaffenhet. Ut fra det faktum som er gitt, antar vi at boligene er fysisk tilrettelagt i en slik grad at de må anses som særskilt tilrettelagt i forskriftens forstand. Det er imidlertid forutsatt at boligene brukes til helse- eller sosiale formål. Dvs at det har vært behovsprøving for de som bor der i den forstand at det er den særskilte tilretteleggingen som gjør at de er innvilget boligen. Det er dette vi oppfatter at Finansdepartementet sikter til når de viser til at den særskilt tilrettelagte boligen faktisk også må brukes som en bolig med helse- eller sosiale formål. Det er nødvendig at de har en slik bolig i stedet for en vanlig bolig. Vi antar at i praksis, i hvert i de aller fleste tilfellene, så ytes det også hjemmebaserte helse- eller sosialtjenester. Men ut fra vår tolkning av forskriftens § 7, ser vi ikke at bestemmelsen foranlediger en vurdering av om beboer er innvilget lovpålagte hjemmebaserte helse- eller sosialtjenester og eventuelt i hvilket omfang.

Dette er kun vår tolkning av forskriftens § 7, jf kompensasjonsloven § 4 tredje ledd. Når det gjelder spørsmålet om private utleiere kan omfattes av kompensasjonsordningen, er det imidlertid kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c som må tolkes, hvilket altså innebærer at man må befinne seg i en situasjon med heldøgns omsorg og pleie, som igjen betyr at det må ytes lovpålagte hjemmebaserte helse- eller omsorgstjenester av et visst omfang. Se om dette vårt fellesskriv av 7. juni 2010 og melding 15/11 av 20. desember 2011.

Vi ber skattekontoret om at kommunen ytterligere veiledes i tråd med dette brev.