This page is not available in English.
Prinsipputtalelse
Skattemessig innbetalt kapital – tilbakebetaling etter overføring av aksjer i henhold til overgangsregel E til skatteloven § 2-38
Skattedirektoratet har mottatt flere henvendelser vedrørende tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital fra selskaper som mottok tingsinnskudd etter den tidligere overgangsregel E til skatteloven § 2-38.
Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital anses ikke som utbytte etter skatteloven § 10-11, og slik tilbakebetaling er ikke gjenstand for beskatning. Det er imidlertid en forutsetning at aksjonæren har skatteposisjonen innbetalt kapital knyttet til den enkelte aksjen.
Spørsmålet gjelder klassifisering av utbetaling fra selskapet ved nedsettelse av overkursfond.
For å sikre lik behandling av sakene ber Skattedirektoratet om at regionene for fremtiden legger disse synspunktene til grunn ved ligningen.
Tilbakebetaling av skattemessig innbetalt aksjekapital og overkurs
Det fremgår av overgangsregel E at skattemessig inngangsverdi på vederlagsaksjene skulle settes lik aksjenes inngangsverdi på de overførte aksjene. Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjene skulle også videreføres på vederlagsaksjene. Kontinuitetsprinsippet som følger av overgangsregel E omfatter også skatteposisjonen innbetalt kapital. Det beløp som er ansett som skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, i det underliggende selskapet vil også anses som skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, på vederlagsaksjene i holdingselskapet.
Kapitalforhøyelsen i det mottakende selskapet medførte i en rekke tilfeller at det ble utstedt flere eller færre aksjer enn det aksjonæren eide i det underliggende selskapet. I slike tilfeller må skatteposisjonen innbetalt kapital omfordeles på de mottatte vederlagsaksjene. Dette gjelder både når den innbetalte aksjekapital, herunder overkurs, var høyere enn aksjeinnskuddets regnskapsmessige verdi og hvor den var lavere.
Denne uttalelsen gjelder tilfeller der den regnskapsmessige verdien av tingsinnskuddet var høyere enn den skattemessig innbetalte kapitalen. Aksjekapitalforhøyelsen i det mottakende selskapet er lavere enn det som utgjorde skattemessig innbetalt aksjekapital i det overførte selskapet før tingsinnskuddet. Den overskytende verdien er regnskapsmessig ført som overkurs.
Problemstillingen kan illustreres med et eksempel:
Eksempel A eide i 2005 100 aksjer i B AS. Aksjene ble benyttet som tingsinnskudd i selskapet C AS, i samsvar med overgangsregel E. Etter tingsinnskuddet eide C AS 100 % av aksjene i B AS. A eide 100 % av aksjene i C AS, totalt 100 aksjer.
På aksjene i B AS hadde A en skattemessig innbetalt aksjekapital på NOK 2 000 per aksje, totalt NOK 200 000. Skattemessig innbetalt overkurs var NOK 500 per aksje, totalt NOK 50 000. Virkelig verdi av aksjene i B AS var NOK 300 000.
På aksjene i C AS hadde A en skattemessig innbetalt kapital på NOK 1 000 per aksje, totalt NOK 100 000. Skattemessig innbetalt overkurs var NOK 5 000 per aksje, totalt NOK 500 000. Virkelig verdi av aksjene i C AS var NOK 600 000
Ved kapitalforhøyelsen ble pålydende på aksjene i C AS økt med 500 per aksje. Aksjekapitalen i C AS økte med med NOK 50 000 (NOK 500 på 100 aksjer), mens NOK 250 000 ble tilført overkursfondet. C AS hadde etter kapitalforhøyelsen en aksjekapital på NOK 150 000 og et overkursfond på NOK 750 000.
Noen år senere beslutter generalforsamlingen i C AS en nedsettelse av overkursfondet med utdeling til aksjonæren. Hele overkursfondet på NOK 750 000 nedsettes og nedsettelsen skjer i samsvar med aksjelovens regler. Spørsmålet blir hvordan utdelingen skal beskattes.
Etter Skattedirektoratets vurdering er det på det rene at skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, på NOK 250 000 i B AS skal videreføres på aksjene i C AS. Ettersom aksjekapitalforhøyelsen i C AS var på NOK 50 000, blir det etter direktoratets syn riktig at hele økningen i aksjekapital anses som skattemessig innbetalt aksjekapital, men den overskytende del i dette tilfellet anses som skattemessig innbetalt overkurs. Dette innebærer at NOK 200 000 som følge av overføringen etter overgangsregel E anses som innbetalt overkurs, selv om NOK 150 000 av disse før overføringen utgjorde innbetalt aksjekapital og kun NOK 50 000 utgjorde innbetalt overkurs. I tillegg ble merverdien på NOK 50 000 tillagt overkursfondet i C AS. Overkursfondet består dermed av både skattemessig innbetalt kapital og skattemessig opptjent kapital.
Skattemessig innbetalt aksjekapital vil i dette tilfellet tilsvare nominell aksjekapital, NOK 150 000.
Skattemessig innbetalt overkurs vil utgjøre NOK 700 000 der NOK 500 000 var skattemessig innbetalt overkurs i C AS før kapitalforhøyelsen og NOK 200 000 er skattemessig innbetalt kapital tilført ved kapitalforhøyelsen.
Etter Skattedirektoratets syn viI NOK 700 000 av utdelingen fra overkursfondet i eksempelet bestå av skattemessig innbetalt kapital. De resterende NOK 50 000 som deles ut vil være opptjent kapital som skal beskattes som utbytte.