Etterberegningen bygget på at programleder/reporter/eventoppdrag ikke omfattes av unntaket i mval § 5b første ledd nr 14 om fremføring av åndsverk, slik at det uriktig var fakturert uten avgift.

Etterberegningen ble enstemmig stadfestet av klagenemnda.

Bransje programleder, reporter, event-oppdrag

Stikkord:  Avgiftsplikten -spørsmål om avgiftsplikten for programleder, reporter, event-oppdrag

Mval: § 5b første ledd nr 14

 

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 11. august 2006

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 21. august 2006 i sak nr 5704 vedrørende org nr XXX XXX XXX klager AS

Klageren, NN AS, ble tvangsregistrert i avgiftsmanntallet fra 1. termin 2002. Selskapet ble stiftet 1. juli 2000.

Selskapet omsetter foredrags-, event-, reporter- og programledertjenester. Videre driver selskapet også med videoproduksjon og noe varesalg.

På grunnlag av kontroll av virksomheten fattet NN fylkeskattekontor den 1. november 2005 vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift med 25 % og renter. Selve den totale fastsettingen ble foretatt 3. februar 2006 etter at også den beløpsmessige delen av grunnlaget var blitt gitt i brev av 29. november 2005. Fastsettelsen ble gjennomført samlet for 2002 på 6. termin, jfr. mval § 55 andre ledd.

Midlertidig klage fra selskapet, ved advokatfullmektig NN, ble mottatt 29. november 2005. Fullstendig klage ble mottatt 15. mars 2006. Klagefristen anses overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

 

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: ( Dok.nr. i Elark) Dok.nr. Dokument Dato 1     Kontrollrapport 17. juni 2003 2     Varsel om fastsettelse av avgift 14. januar 2004 3     Tilsvar fra klager 1. mars 2004 4     Purring fra klager 2. september 2004 5     2.gangs varsel 9. desember 2004 6     Tilsvar til 2. gangs varsel 7. februar 2005 7     Registreringssøknad m/ samordnet reg. melding del 2  27.oktober 2005 8     Vedtak m/ utsatt fastsettelse 1. november 2005 9     Foreløpig klage m/ inngivelse av fastsettelsesgrunnlag 28. november 2005 10   Vedtak om registrering 19. januar 2006 11   Fastsettelse av etterberegningen 3. februar 2006 12   Klage på vedtak om etterberegning av merverdiavgift 14. mars 2006 13   Kommentar til klagenemndsinnstilling 28. juni 2006 14   Fylkesskattekontorets innstilling i klagesak 7.august 2006 15   Oversendelsesbrev vedrørende klagesak 7.august 2006 16   Redegjørelse i klagesak for Klagenemnda  8.august 2006 17   Forside til innstilling 8.august 2006 18 Skatttedir. fellesskriv av 12. desember 2001, jf side 9 

Fylkesskattekontoret har redegjort for saken slik:

”Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av avgift med kr 117 889 for 6. termin 2002 knyttet til omsetning av     programleder-, reporter- og eventtjenester. 2. Ileggelse av tilleggsavgift med 25 %, kr 35 210

Klagen inneholder subsidiært en søknad om ettergivelse av renter. Fylkesskattekontoret har satt denne i bero i påvente av resultatet av den prinsipale påstanden.

1.   Etterberegning av avgift for omsetning av programledertjenester m.m.

Sakens faktum Selskapet ble stiftet 1. juli 2000 og har siden oppstart omsatt tjenester knyttet til programledelse, reporterarbeid, event- arrangering/-ledelse, foredrag, varesalg og videoproduksjon.

Det foreligger enighet om at foredragstjenestene, etter en konkret vurdering, er unntatt fra avgift og tilsvarende at videoproduksjon og varesalg er avgiftspliktig virksomhet.

Programledertjenestene i den aktuelle perioden er omsatt til NRK hvor klager har utført programlederoppgaver, primært i Tv- sporten. Tidvis har klager også ytt reportertjenester for NRK i forbindelse med større mesterskap/ stevner, nasjonale så vel som internasjonale. Dette i både inn- og utland.

Hva gjelder tjenesteyting i forhold til events og konferansieroppdrag er disse også utført av klager.  Disse tjenestene er ytt til en rekke ulike kunder. I forbindelse med enkelte event- oppdrag påtok klager seg også å besørge montering av scene med lys og lyd inkludert. Til disse tjenester brukte klager underleverandører.

Klager har ikke på noe tidspunkt i 2002 søkt om registrering i avgiftsmanntallet.

Fylkesskattekontoret vedtak og begrunnelse

Etter avgiftsreformen 1. juli 2001 ble tjenesteyting generelt gjort avgiftspliktig og slik omsetning er å anse som avgiftspliktig med mindre tjenestene er omfattet av unntakene fra avgift, jfr. merverdiavgiftsloven §§ 5, 5a, 5b se og § 43.

Hva gjelder de aktuelle programleder- og reportertjenester ytt til NRK har fylkesskattekontoret lagt til grunn at disse tjenester er avgiftspliktige.

Det siteres fra vedtaket av 1. november 2005:

”… Kunstnerisk fremføring av åndsverk:

Det påstås i tilsvaret at klagers opplesing av det manus som er forberedt for en sending må anses som fremføring av åndsverk uavhengig av om manuset er skrevet av klager eller noen andre i NRK.

Fylkesskattekontoret er enig i at hvem som har forfattet manuset klager leser opp fra under sending ikke har betydning i forhold til vurderingen etter mval. § 5b 1.ledd nr. 14.

Det som derimot er av avgjørende betydning i forhold til vurderingen i mval. § 5b 1.ledd nr. 14 er hvorvidt fremføringen kan anses for å være kunstnerisk, jfr. ordlyden.

Fylkesskattekontoret finner det klart at klagers opplesning av manus som programleder ikke kan anses som en kunstnerisk fremføring og viser til følgende:

Klagers hovedvirke i NRK er i TV-sporten. Dette i hovedsak som enten programleder i studio under sportssendinger eller som kommentator eller reporter på arrangementsstedet.

I tillegg er han programleder for eksempelvis Sportsrevyen eller sports”bolken” i Dagsrevyen og lignende.

De to sistnevnte programlederoppgavene består i all hovedsak av kun vanlig nyhetsformidling av sportsaktualiteter hvor informasjonsformidling alene er hovedoppgaven. Dette selv om det i tillegg til manus eventuelt skulle bli lagt inn kommentarer til nyhetene fra programlederhold.

Klagers fremføring av manus her er således ikke en kunstnerisk fremføring av åndsverk. Hans oppgave er av rent administrativ og informativ art, jfr. Ot. prp. nr. 1 (2001- 2002) / avgiftshåndboken. 2. utg. s. 115 (Skd.bem: Avgiftshåndboken 4. utgave 2006 side 141/142).

”... Det må imidlertid trekkes en grense mot omsetning fra eksempelvis en konferansier, kommentator eller programleder. Dette er en tjeneste som i de fleste henseende ikke kan anses som utøvende kunst. Selv om programleder, i tillegg til sine vanlige oppgaver forteller noen vitser, historier mv., vil hovedvekten som regel ligge på det administrative/ informative. Opptreden som helhet vil derfor ikke anses som kunstnerisk fremføring av åndsverk, og vil være avgiftspliktig…”

Det forhold at Klager i sin rolle som programleder av for eksempel lange sportsendinger, dagtid i helgene vinterstid eller andre ”live”baserte sendinger kan sies  å ha en noe friere ramme for sitt virke som programleder, kan etter fylkesskattekontorets syn ikke danne grunnlag for at Klagers arbeidsinnsats skal behandles annerledes avgiftsmessig enn der hvor arbeidet i større grad er bundet opp til manus.

Det at Klager behersker sin rolle som programleder særdeles godt er heller ikke egnet til å føre til noe annet resultat enn det som er angitt ovenfor.

Klagers evne til å ta ”tingene der og da” samt til å formidle stemninger og inntrykk på direkten, også gjennom intervjuer på en rekke språk, bestrides ikke fra fylkesskattekontorets side, men verken disse eller det forhold at programlederrollen tidvis vil være selvstendig, tilsier at hans virke her består i kunstnerisk fremføring av åndsverk.

Det vises for øvrig til fylkesskattekontorets merknader på sidene 3 og 4 i varsel av 09.12.04...”

I nevnte 2. gangs varsel datert 9. desember 2004 bemerker fylkesskattekontoret at det ikke finner at Skattedirektoratets brev av 23. oktober 2001 til Norsk Journalistlag ikke gir noen avklaringer i forhold til herværende sak og at anført sitat fra direktoratet brev av 21. desember 2001 ikke kan anses relevant her all den tid det kun omhandler opphavsrett  og medopphavsrett til film-/ Tv produksjoner.

I forhold til spørsmålet om avgiftsplikt knyttet til omsetning av event- tjenester og konferansiertjenester konkluderte fylkesskattekontoret med at disse var avgiftspliktige med den samme begrunnelse som var lagt til grunn i forhold til programleder- og reportertjensester.  Dette da de samme forhold gjøre seg gjeldende her.

Da etterlyst vurdering av avgiftsplikten knyttet til de ulike event- oppdrag, jfr. brev av 9.desember 2004, ikke ble inngitt, la fylkesskattekontoret til grunn at ingen event- oppdrag skilte seg slik ut fra de øvrige oppdrag og at alle ble å behandle likt avgiftsmessig.

I lys av dette la fylkesskattekontoret til grunn at alle event- oppdrag i 2002 var avgiftspliktige og at det ikke forelå noen opplysninger som ga grunnlag for å anse noen del av scene-, lyd- og lysutleien som unntatt/ fritatt fra avgift. All slik omsetning ble på dette grunnlag ansett avgiftspliktige under henvisning til mval. § 43…”

Etter inngivelse av etterlyst fastsettelsesgrunnlag ble netto utgående avgift satt til         kr 140 841. Etter beregningen ble gjennomført samlet for hele 2002 på 6. termin, jfr. mval. § 55 2.ledd.

Klagers innsigelser

Klager aksepterer etterberegningen hva angår videoproduksjon og varesalg og presiserer at varesalget har vært minimalt, samt at virksomheten hele tiden har vært av den oppfatningen at videoproduksjon er unntatt for avgift. Dette er årsaken til at det ikke var blitt innberettet som avgiftspliktig omsetning.

Det siteres fra klagen:

”… Klagen til klagenemnda gjelder etter dette den delen av fylkesskattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift som gjelder programledelse og arrangering av “events”.

På grunnlag av tidligere gjennomgang har fylkesskattekontoret fastsatt utgående avgift med kr 140 841.

Av dette utgjør programledelse og events kroner 117.889. I tillegg påklages ilagt tilleggsavgift for hele etterberegningen, d.v.s. 25 % med kroner 35.210.

Etterberegningen gjelder ikke selskapets salg av programledertjenester i utlandet da dette er definert som 0-satsomsetning av fylkesskattekontoret. Det ligger imidlertid implisitt i vår klage at vi også anser denne delen av omsetningen for å falle utenfor merverdiavgiftslovens område.

For ordens skyld presiseres at vårt tidligere tilsvar av 28.11.05 ikke kan tolkes dit hen at selskapet aksepterer at programledelse/events er avgiftspliktig omsetning. Det vises her til at selskapet ble pålagt av fylkesskattekontoret å gi en slik oppstilling over inntekter/utgifter.

Ill. Begrunnelse for klagen

Ill a — Programledelse Faktum

Klager benyttes mye som programleder for NRK, også i 2002 som er den aktuelle fastsettelsesperioden. Han opptrer da som innleid journalist i NRK sine programmer, og Klager AS fakturerer til NRK for disse tjenestene. Klager AS har ikke behandlet dette som avgiftspliktig omsetning da det har vært lagt til grunn at dette er omsetning utenfor merverdiavgiftslovens område.

Fylkesskattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at dette er avgiftspliktig omsetning for selskapet. Selskapet er ikke enig i denne rettsoppfatningen. Det vises til at programlederrollen er en sammensatt og komplisert rolle basert på situasjonen i nuet. Det faktum at det i livesendinger er umulig å utarbeide et manus for å følge medfører at evnen til å formidle stemning/inntrykk på direkten er av stor betydning. For oversiktens skyld vises det til at virksomheten i NRK ble avgiftspliktig fra og med 01. januar 2003. NRK hadde således ikke fradragsrett for inngående avgift på innkjøpte tjenester i 2002. For Klager AS innebærer etterberegningen at merkostnaden som merverdiavgiften her utgjør, vil være en reell merkostnad for selskapet.

Regelverket— vår tolkning Vi vil anføre at omsetningen som gjelder programledelse er unntatt fra avgiftsplikt under henvisning til unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr 14. Unntaket omfatter kunstnerisk fremføring av åndsverk.

Vi hitsetter følgende fra lovforarbeidene til nevnte bestemmelse, inntatt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 9.2.2:

Departementet foreslår for det første en lovteknisk endring som innebærer å flytte unntaket for omsetning av tjenester i form av kunstnerisk fremføring av åndsverk i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr 1 bokstav a til § 5 b første ledd ny nr 14. Departementet foreslår dessuten at parentesen (kunstneren) i merverdiavgiftsloven § 5første ledd nr i bokstav a fjernes. Parentesen har ingen selvstendig betydning, men kan etter departementets mening være egnet til å skape uklarhet i bestemmelsen. Forslaget til endring av merverdiavgiftsloven § 5første ledd nr 1 bokstav a innebærer således ingen materielle endringer. I forslaget til merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd ny nr 14 videreføres unntaket for fremføring av litterære og kunstneriske verk. Unntaket omfatter alle former for kunstnerisk fremføring. Bestemmelsen omfatter eksempelvis fremføring av musikkverk, skuespilleres opptreden, dirigering av orkester mv. Unntaket er videre uavhengig av hvilket medium fremføringen blir foretatt i. En skuespillers fremføring i en reklamefilm vil derfor bli unntatt, selv om reklametjenester er en avgiftspliktig ytelse. Unntaket vil også gjelde der flere utøvende kunstnere opptrer sammen, eksempelvis et orkester eller en teatergruppe. Begrensningen i unntaket ligger i at det må være et åndsverk som fremføres. Unntaket fra merverdiavgiftsplikten er imidlertid ikke avhengig av om det som fremføres er eget eller andres verk.

På bakgrunn av ovennevnte, legger vi til grunn at “kunstunntaket” har vært gjenstand for en lovteknisk revisjon uten materielle endringer i unntaket, og at unntaket i § 5 b første ledd nr 14 er en videreføring av tidligere rett.

Bestemmelsen i § 5 første ledd nr i bokstav a referer til “opphavsrett”, og bestemmelsen i § 5 b første ledd nr 14 referer til “åndsverk”. Selv om førstnevnte bestemmelse gjelder omsetning av kunstneriske verk, og den sistnevnte bestemmelse gjelder fremføring av kunstneriske verk, må det legges til grunn at disse bestemmelsene må sees i sammenheng vedrørende forståelsen av kunstunntaket. Begge bestemmelsene referer til hva som er et åndsverk i henhold til åndsverkloven.

Vi vil således hevde at de uttalelser som er gitt av avgiftsmyndighetene vedrørende forståelsen av § 5 første ledd nr i bokstav a, har relevans for forståelsen av § 5 b første ledd nr 14.

Vi hitsetter følgende fra Skattedirektoratets avgiftshåndbok vedrørende forståelsen av § 5 første ledd nr 1 bokstav a i forhold til frilansjournalistikk:

Skattedirektoratet uttalte i brev av 23. oktober 2001 til Norsk Journalistlag at frilansjournalisters omsetning av artikler, radio- eller tv-reportasjer er, såfremt de er beskyttet av åndsverkloven, omfattet av unntaket. Hvis frilansjournalisten derimot bidrar med bakgrunnsstoff, innhenting av statistikk mv. som er gjenstand for redaksjonens videre bearbeidelse, må dette i utgangspunktet anses som en avgiftspliktig konsulenttjeneste som ikke er beskyttet av åndsverkloven.

Videre hitsetter vi følgende fra Skattedirektoratets brev til fylkesskattekontorene av 21.12.2001 vedrørende forståelsen av § 5 første ledd nr 1 bokstav a:

Opphavsretten oppstår samtidig med verket. Det kreves ingen registrering eller andre formaliteter. Videre behøver åndsverket ikke være skapt av en enkelt opphavsmann. Det kan også være frukten av samarbeid mellom flere. Ved en film/TV-produksjon vil et stort antall yrkeskategorier kunne ha medopphavsrett, for eksempel manusforfatter, manusbearbeider, oversetter, regissør, koreograf produsent og fotograf. Disse tjenestene har preg av en selvstendig skapende innsats og vil således være gjenstand for opphavsrettslig beskyttelse. Andre tjenester vil imidlertid ikke være beskyttet, så som miksing, tekstsetting, klipping, fremkalling, kopiering mv,

Etter vår oppfatning er programledelse i forbindelse med tv-produksjoner å likestille med for eksempel manusforfattere, regissører og produsenter. Det vises videre til at nevnte tjenester absolutt er selvstendig skapende tjenester som i motsetning til summarisk opplesning av ferdig skrevet tekst må anses å omfattes av fritaket. Det vises videre til at Norsk Journalistlag bar skrevet følgende på sine Internett-sider vedrørende frilansjournalister (www.frilans.no):

  HVEM HAR RETTIGHETENE NÅR DU JOBBER I TEAM?

Jobber dere i team på frilansbasis, bør dere på forhånd gjøre en avtale dere i mellom vedrørende rettigheter og fordeling av honorar. Men det finnes juridiske retningslinjer å gå etter. Fellesverk (jamfør åndsverkloven paragraf 6) er en type verk hvor det er flere bidragsytere til verket, uten at den enkeltes innsats kan skilles ut som særskilt verk. Et godt eksempel er maleriet “Brudeferden i Hardanger“, som er malt av Tidemand og Gude. Respektives bidrag kan ikke skilles ut som særskilt verk. Bidragsyterne har opphavsrett i fellesskap. Eneretten til eksemplarfremstilling er opphavsmennenes i fellesskap. Verket kan ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten uten at det er enighet. Bidragsyterne kan imidlertid enkeltvis påtale krenkelser av opphavsretten. Det samme er tilfellet om en reportasje eller et program komponeres av flere journalister i fellesskap, uten at den enkeltes innsats kan skilles ut som et særskilt verk. Sammensatte verk består av flere åndsverk. Den enkeltes bidrag kan skilles ut som et selvstendig verk Det kan være en bok med forskjellige artikkelforfattere, et postkort satt sammen av flere enkeltbilder eller et program sammensatt av flere enkeltreportasjer. I slike tilfeller har den enkelte bidragsyteren opphavsrett til eget bidrag, etter de alminnelige reglene. Men bruken av det sammensatte verk må skje i henhold til avtale mellom rettighetshaverne.

Sistnevnte sitat gjelder tolkningen av reglene for opphavsrett til åndsverk etter åndsverkloven, en tolkning vi mener er et korrekt uttrykk forgjeldende rett. Vi mener også denne forståelsen av åndsverkloven, har direkte betydning for tolkningen av “kunstunntaket” i merverdiavgiftsloven.

Vi vil også vise til artikkel av Annette Haugen, også dette publisert på Norsk Journalistlag sin hjemmeside for frilansere (www.frilans.no). Artikkelen har tittelen ”Frilanserens rettigheter og plikter”. Vi hitsetter følgende fra artikkelen vedrørende temaet “Moms på journalistikk”:

Inntekt i næring av journalistiskproduksjon av artikler, intervjuer, nyhetsmeldinger og så videre er ikke momspliktig omsetning. Dette skyldes at “opphavsmannens egen utnyttelse av egen opphavsrett” er fritatt for momsplikt. Leverer du nyhetssaker eller artikler til et nyhetsbyrå, skal ikke du plusse moms på din faktura. Men når byrået selger sakene videre til aviser og blader, må byrået plusse moms på sine fakturaer.

Vi vil hevde at ovennevnte sitat gir korrekt uttrykk for gjeldende rett.

Et eksempel — til sammenligning

Vi ønsker å eksemplifisere vår rettsoppfatning med følgende eksempel:

En frilansjournalist skriver en artikkel, og selger denne til en avis. Salget er unntatt fra avgiftsplikt i henhold til § 5 første ledd nr 1 bokstav a. Hvis frilansjournalisten har organisert virksomheten sin i et aksjeselskap, og artikkelen selges av selskapet, vil imidlertid nevnte unntak ikke komme til anvendelse da unntaket forutsetter at salget skjer fra den som har opphavsrett. Ved salg av artikkel fra et AS vil således omsetningen være avgiftspliktig. Hvis frilansjournalisten mot vederlag leser opp sin egen artikkel i et eller annet fora eller medium, vil omsetningen være unntatt fra avgiftsplikt i henhold til § 5 b første ledd nr 14. Dette unntaket vil gjelde enten frilansjournalisten selger tjenesten som enkeltmannsforetak eller gjennom et selskap, jfr. Skattedirektoratets brev til fylkesskattekontorene av 21.12.2001 hvoretter det fremgår at unntaket også gjelder når selger av tjenesten er et selskap.

Etter vår oppfatning er Klagers journalistiske programlederprestasjoner å anse som åndsverk. Ved sin utøvelse av programlederarbeidet på TV skaper og fremfører han et åndsverk. At det er selskapet Klager AS som er leverandør av tjenesten har ingen rettslig betydning, jfr. det som er nevnt ovenfor. Vi kan ikke se at avgiftsmyndighetene har rettslig grunnlag for å behandle Klager AS og Klager sitt journalistiske arbeid annerledes enn det som legges til grunn for annen journalistikk.

Bransjepraksis

NRK forutsettes å være en profesjonell statlig aktør i denne bransjen. Gjennom alle årene  Klager har tatt oppdrag for NRK via sitt selskap, har han ikke på noe tidspunkt mottatt melding fra NRK om at hans tjenester uriktig er fakturert uten avgift. Det er dessuten grunn til å tro at det har vært vanlig i bransjen at andre som driver tilsvarende virksomhet, heller ikke oppkrever merverdiavgift på honorar for slikt arbeid. Etter vår oppfatning skyldes nok denne praksis at det i bransjen er et utbredt syn at det ikke foreligger avgiftsplikt på slike tjenester.

Fylkesskattekontorets hovedanførsel

Vi legger til grunn at fylkesskattekontoret i vår sak har lagt avgjørende vekt på følgende uttalelse i Skattedirektoratets brev av 21.12.2001 vedrørende forståelsen av § 5 første ledd nr 14:

Det må imidlertid trekkes en grense mot konferansierer/ kommentatorer/ programledere og foredragsholdere. Dette er en type tjeneste som i de fleste henseende ikke kan anses som utøvende kunst. Det kan imidlertid tenkes grensetilfeller der denne tjenestetypen har preg av å være en selvstendig individuell innsats. Ved avgjørelsen om dette er unntatt tjeneste legges det vekt på tyngdepunktet i presentasjonen. Dersom en programleder i tillegg til sine vanlige oppgaver, forteller noen vitser, historier mv, vil dette ikke medføre at tjenesten anses som utøving av kunst. Hovedvekten vil i dette tilfellet være det administrative/ informative og må således anses å være avgiftspliktig. Det kan være grunn til å spørre seg om direktoratet i ovennevnte uttalelse mente å gi uttrykk for at journalistisk programlederarbeid er å anse som avgiftspliktig.

Vi registrerer at uttrykket “programleder” nok kan tolkes på flere måter. Videre viser vi til at programleder her er nevnt på linje med konferansierer og foredragsholdere, noe som etter vår oppfatning er noe annet enn å være programleder for tv-produksjoner. Når vi også sammenholder med det som fremgår ovenfor, er det vår oppfatning at ovennevnte sitat ikke kan tolkes dit hen at unntaket ikke gjelder i vår sak.

Fylkesskattekontorets anførsler vedrørende næring/ansatt Følgende hitsettes fra fylkesskattekontorets brev av 09.12.2004, hovedavsnittet om “…Programledelse”, side 4: Fylkesskattekontoret har for øvrig notert seg at NRK har satt klare begrensninger på hvordan Klager kan eksponere seg utad i andre medier/ sammenhenger  ( jf. side 4 i Deres brev). Hvorvidt dette kan indikere at Klager reelt sett er i et ansatt/ikke-ansatt lønnstagerforhold i NRK, er ikke vurdert av fylkesskattekontoret. Fylkesskattekontoret holder derfor fast ved den varslede etterberegning av merverdiavgift mv på dette punkt…”

Etter vår oppfatning er fylkesskattekontoret her svært utydelige i hva som menes. Hvis fylkesskattekontoret er av den oppfatning at Klager i realiteten er å anse som ansatt journalist i NRK, så faller hele grunnlaget for etterberegningen bort. En naturlig videre oppfølging ville da være å iverksette ettersyn i NRK. Vi vil minne om at det var skattemyndighetene selv som startet denne saken ved et ettersyn, og i dette ligger også en plikt for skattemyndighetene til selv å avklare om utbetalingen fra NRK er å anse som lønn eller honorar i næring.

Hvis fylkesskattekontoret i motsatt fall mener godtgjørelsen er honorar i næring så burde fylkesskattekontoret unnlatt å fremme denne anførselen i sin argumentasjon.

Oppsummering Vi legger etter dette til grunn at Klager AS sitt salg av programledertjenester til NRK er omfattet av avgiftsunntaket i § 5 b første ledd nr 14. Klager er i besittelse av medopphavsrett til TV produksjonen idet dette blir produsert — en medopphavsrett til et åndsverk.  Samtidig skjer det en fremføring av det samme åndsverket. Vederlaget for denne fremføringen er omfattet av nevnte unntaksbestemmelse.

Det bes om at etterberegnet avgift for året 2002 oppheves.

III b — Event-arrangementer Faktum

Klager AS selger event-tjenester i forbindelse med forskjellige arrangementer. Event- tjenestene består i hovedsak i at Klager er programleder. Klager skreddersyr et program, og hvor hans fremføring og gjennomføring av programmet er det vesentlige.

Et illustrerende eksempel på slike oppdrag er oppdraget overfor Telenor i forbindelse med åpningen av det nye Telenor-bygget på Fornebu. Roeksport AS ved Klager påtok seg her oppdraget med programledelse i forbindelse med den formelle åpningen.

Det er ikke uvanlig at kunden i forbindelse med slike events arrangementer krever at Klager AS skal komme opp med gode ideer og innspill på hva det skal inneholde og hvordan dette skal fremstå, herunder også ordne med nødvendige fasiliteter som rigging av scene, lyssetting mv.

I den grad det er nødvendig, kjøper Klager AS inn tjenester fra underleverandører til å ordne nødvendige fasiliteter. Disse kostnadene inngår som en del av kostprisen når honoraret for event- tjenesten faktureres kunden.

Begrunnelse for klagen

Det vises til Skattedirektoratets uttalelse i brev til fylkesskattekontorene den 21.12.2001 vedrørende forståelsen av § 5 b første ledd nr 14. Det fremgår her at grensen mellom hva som anses som underholdning unntatt fra avgiftsplikt etter nevnte bestemmelse, og avgiftspliktig programledervirksomhet, er vanskelig å trekke.

Vi vil hevde at programlederrollen som Klager har i disse arrangementene, forutsetter selvstendig og individuell innsats fra Klager på en slik måte at dette må anses som fremføring av åndsverk unntatt fra avgiftsplikt i § 5 b første ledd nr 14. Programmet som Klager lager for det enkelte oppdraget må særskilt lages for oppdraget, og hvor hans egen innsats på scenen blir det bærende elementet i forestillingen.  Hans rolle er ved dette noe mer enn bare å administrere/informere. Klager blir i denne sammenheng en underholder — og hvor hans innsats manifesterer seg i et åndsverk. I de tilfeller hvor selskapet også leverer de nevnte tilleggstjenestene, er vi av den oppfatning at disse må anses som nødvendige og integrerte tjenester i forbindelse med oppdraget selskapet påtar seg. For å kunne utøve programledelsen må det nødvendigvis være lyd og lys samt et sted å oppholde seg (scene). Vi mener dette må være tilstrekkelig for å kunne si at tjenestene er integrerte og nødvendige.

I Skattedirektoratets brev av 21.12.2001 er det under punktet for integrerte og nødvendige tjenester uttalt at tjenesten må være knyttet til et konkret arrangement og ikke til den daglige driften av arrangementstedet. I vårt tilfelle vil tjenesten alltid være knyttet til et konkret arrangement.

Selskapets omsetning av event- tjenester er omfattet av avgiftsunntaket i § 5 b første ledd nr 14, og omsetningen er således unntatt fra avgiftsplikt…”

Med bakgrunn i ovenstående bes etterberegnet avgift for 2002 med kr 117 889 opphevet.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen

Fylkeskattekontoret finner ikke at klagen på noe punkt gir grunnlag for endring av den påklagede etterberegningen. I forhold til klagen bemerker fylkesskattekontoret følgende:

Mval. § 5, 1. ledd, lit. a unntar opphavsmannens egen utnyttelse av opphavsrett fra plikten til å svare avgift. Dersom tredjemann fakturerer for bruken av en opphavsrett vil slik omsetning etter sin art være avgiftspliktig etter hovedregelen. Tredjemann vil her eksempelvis kunne være et aksjeselskap hvor opphavsmannen er eier.

Mval. § 5b, 1.ledd, nr. 14 unntar tjenester som innebærer en kunstnerisk fremføring av åndsverk fra plikten til å svare avgift. Dette uavhengig av hvem som fakturerer for tjenesten, utøver personlig eller gjennom et selskap.

Hva gjelder eksemplet som er inntatt i klagen vedrørende det avgiftmessige forholdet til en journalist sin opplesing av en egen artikkel mot vederlag, jfr. klagen side 5, finner ikke fylkesskattekontoret å kunne tiltre de konklusjoner som presenteres der.

En slik opplesing vil, under forutsetning av at opphavsmannen, her journalisten selv, fakturerer for fremføringen, være unntatt fra avgift med hjemmel i mval. § 5 1.ledd lit. a, opphavsmannens utnyttelse av opphavsrett til egne verker, og ikke etter § 5b 1.ledd nr. 14 slik anført i klagen. Ved opphavsmannens utnyttelse av egen opphavsrett i mval. § 5 er det ikke noe krav om kunstnerisk fremføring for å være unntatt fra avgift.  Dersom faktureringen skjer via en tredjepart, eksempelvis journalistenes aksjeselskap, foreligger det ingen utnyttelse av opphavsrett fra opphavsmannens side og opplesningen blir avgiftspliktig med mindre fremføringen kan anses å være kunstnerisk, jfr. mval. § 5b 1.ledd nr. 14.

Dette på samme måte som om journalisten leste en artikkel skrevet av andre.

Både klager og journalisten i ovennevnte eksempel blir her etter fylkesskattekontorets vurdering behandlet likt og det er således ikke grunnlag for den fremsatte påstanden om forskjellsbehandling på dette punkt.

I forhold til spørsmålet om unntak fra avgift etter mval.  § 5b 1.ledd nr. 14 er sakens kjerne hvorvidt Klagers virke i tv-studio, på idrettarena eller på en event- scene kan vurderes å være en kunstnerisk fremføring av et åndsverk.

Det følger klart av vedtak av 1. november 2005 at fylkesskattekontorets avgiftsmessige konklusjon er knyttet til det forhold at Klagers fremføringer i disse sammenhenger, uavhengig av om de er basert på hans egne eller andres manus, uansett ikke kan anses som en kunstnerisk fremføring, jfr. ordlyden i mval.  § 5b 1.ledd nr. 14, men må anses i all hovedsak å være av informativ/ administrativ art. Det vises til fylkesskattekontorets begrunnelse i vedtak av 1. november 2005 som er inntatt ovenfor.

Den delen av klagen som omhandler spørsmål om rettigheter til åndsverk m.m. vil således ikke bli gjenstand for videre drøftelse fra fylkesskattekontorets side.

Hva gjelder klagens henvisning til Ot.prp nr. 1 2001- 2002 pkt. 9.2.2 finner fylkesskattekontoret grunn til å presisere at den grensedragningen av rekkevidden av unntaket i § 5b 1.ledd nr. 14 i forhold til programledere m.m. som fylkesskattekontoret viser til gjennom sitat i sitt vedtak av 1. november stammer fra samme punkt i samme Ot.prp. som klager viser til. Sitatet er plassert tre setninger nedenfor det sted hvor klagers henvisning til dette punktet slutter.

Den grensedragning som fylkesskattekontoret har tatt utgangspunkt i er altså også en del av pkt. 9.2.2 i nevnte Ot.prp. og er således ikke begrenset til å stamme fra Skattedirektoratets fellesskriv av 21. desember 2001.

Det er således ikke grunnlag for den rettskildemessige differensieringen som klager her synes å legge opp til.

Ved vurdering av om en fremføring kan anses kunstnerisk viser fylkesskattekontoret til de tre setningene som er plassert mellom de to sitater fra pkt .9.2.2 i Ot.prp. nr. 1 2001- 2002 som er inntatt over.

”… Ved avgjørelsen av om en tjeneste kan anses som utøvende kunst, er det  eksempelvis i svensk rett lagt vekt på tyngdepunktet i presentasjonen. Departementet mener at en slik tilnærming også vil være naturlig etter det norske regelverket. For at unntaket skal komme til anvendelse, må det være snakk om en kunstnerisk fremføring av et verk hvor hensikten er å levendegjøre og fortolke verket gjennom en presentasjon…”

Fylkesskattekontoret opprettholder i lys av dette sin konklusjon om at Klager ikke i for noen deler av hans arbeid knyttet til manusbasert informasjon og kommentarer kan anses for å inneholde en  kunsterisk fremføring og at unntak fra avgift således ikke foreligger.

Hva gjelder den del av Klagers virke som i stor grad foregår uten mauns, så som reporterarbeid i forbindelse med idrettsstevner og som programleder i studio under lengre direktesendinger, opprettholder fylkeskattekontoret sitt standpunkt fra vedtaket av 1. november 2005.

Det fremheves at også den oppgaven Klager utfører i disse situasjoner i all hovedsak må anses for å være av administrerende og informerende art og at avgiftsunntaket i mval. § 5b 1. ledd nr. 14 av den grunn heller ikke her kommer til anvendelse.

Event- arrangementer:

Det samme forhold gjør seg etter fylkeskattekontorets vurdering gjeldende også hva angår Klagers arbeide som konferansier og event- leder på slike arrangementer.

Det er opplyst i klagen at kunder vender seg til klager for tips og veiledning til mulig innhold for et event eller for å få et tilpasset totalopplegg til et slikt arrangement og at Klager så i neste omgang ved selve gjennomføringen av arrangementet innehar rollen som konferansier/ event- leder. Dette er etter fylkesskattekontorets syn ikke på noen måte egnet til å endre vurderingen av tjenestens avgiftsmessige status slik denne er vurdert i vedtaket av 1. november 2005. 

Det bemerkes her, uten at det har betydning for fylkesskattekontorets vurdering av klagen, at de opplyste veilednings- og rådgivingstjenester som ytes i forbindelse med fastsetting av et event- program etter sin art må anses som avgiftspliktige. Slike tjenester kan uansett ikke anses å være av en slik art som unntas fra avgift som integrerte og nødvendige tjenester, jfr. mval. § 5b, 1.ledd nr. 14.

Uavhengig av at Klager i sin rolle som event- leder/ konferansier må påregnes å aktivt søke å bidra til å skape en god og entusiastisk stemning rundt arrangementet, så vil hans rolle ufravikelig preges av at det er hans klare hovedoppgave å drive arrangementet fra start til slutt og binde de ulike bolker/ innslag sammen til en helhet.

Dette uten å være hovedfigur eller å ta oppmerksomheten vekk fra arrangementets innhold eller tema.

På samme måte, her som i forhold til arbeidet i NRK, er det de informative og administrative oppgaver som er de fremtredende slik at det kunstneriske aspektet jfr. Ot. prp. nr. 1 2001-2002 pkt. 9.2.2, også her i all hovedsak må legges til grunn å være fraværende slik at unntak fra avgift etter mval. § 5b 1. ledd nr. 14 er utelukket.

Hva gjelder anførsel knyttet til påstand om utydelighet fra fylkesskattekontorets side vedrørende vurdering av Klagers arbeid for NRK i forhold til hvorvidt det var grunnlag for å anse dette som et lønnstakerforhold og ikke utøvet i næring, bemerker fylkesskattekontoret at det vanskelig kan se å foreligge noen utydelighet her. Det vises til at det i varsel av 9. desember 2004 kun orienteres om at innkomne opplysninger om at NRK har pålagt Klager klare eksponeringsbegrensinger ikke har medført til noen vurdering om det forelå et lønnstakerforhold og at man holdt fast på den varslede etterberegningen.  Denne orienteringen har ikke hatt noen betydning for saken, men det bestrides at den er utydelig.

Oppsummeringsvis er det fylkesskattekontorets konklusjon at vilkårene for unntak fra avgift slik påstått fra klager ikke foreligger for noen deler av de etterberegninger klagen omfatter.

Etter innsyn i fylkeskattekontorets innstilling innga klager v/ fullmektig i brev av 28. juni 2006 kommentarer til innstillingen.

Kommentarene begrenser seg til å bemerke at man oppfatter fylkesskattekontorets tolkning av begrepet ”kunstnerisk” i mval. § 5b 1.ledd nr. 14 er svært innskrenkende og snever og at klager mener dette er uriktig lovtolkning. Videre gjentas at klager anser at det foreligger en nær sammenheng mellom mval. § 5b 1.ledd nr. 14 og mval. § 5 nr. 1 bokstav a.

Fylkesskattekontoret finner ikke grunnlag for å komme med ytterligere merknader utover å bemerke at det anser opphavsmannens egen utnyttelse av opphavsrett avgiftsrettslig for å ha lite, om noe, til felles med kunsterisk fremføring av åndsverk og at dette anses å komme klart fremgår gjennom fylkesskattekontorets vurdringer og konklusjoner ovenfor.

2.  Ileggelse av tilleggsavgift med 25 %, kr 35 210

Sakens faktum Det vises til tilsvarsende punkt vedrørende selve den skjønnsmessige etterberegningen.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket av 1. november 2005:

”… Hva gjelder aktsomhetskriteriet i mval. § 73, finner fylkesskattekontoret å måtte legge til grunn at selskapet her ikke har vist tilbørlig aktsomhet ved sin vurdering av eventuell avgiftsplikt. Dette i den grad selskapet i det hele tatt har foretatt noen slik vurdering forut for at  avgiftsmyndigheten tok forholdet opp med selskapet.

Det vises i den sammenheng til at selskapet i forbindelse med avgiftsreformen og i tiden etter denne vanskelig kan hevde at det etter en objektiv vurdering var klart at selskapets virksomhet i sin helhet fortsatt var unntatt fra avgift. 

Dersom avgiftspørsmålet hadde vært undergitt en grundig vurdering må det antas at konklusjonene i det minste ville ha fremstått som usikre på en del sentrale punkter. Det naturlige her ville vært å søke avklaring av disse usikkerhetsmomentene gjennom dialog med fylkesskattekontoret på et langt tidligere tidspunkt.

Selskapet har ikke på noe tidspunkt tatt initiativ i forhold til å søke å få avklart spørsmålet om omfanget av eventuell avgiftsplikt eller unntak fra avgift.

Hva gjelder selskapets anførsel i brev av 07.02.05 om at ”… saken inneholder flere juridiske vurderinger hvor det er uklart hvor grensene går..”, bemerker fylkesskattekontoret følgende:

Det forhold at et regelverk fremstår som vanskelig innebærer ikke på noen måte at avgiftspliktige gis noen større anledning enn ellers til å ta en sjanse på at ens tolkning er riktig.

Tvert i mot må det forventes at man utviser enda større aktivitet i forhold til å få avklart de vanskelige grensedragninger. Dette fordi det forventes at den næringsdrivende har kunnskap om regelverket på sitt virksomhetsområde, herunder de krav og plikter som stilles av det offentlige.

Fylkesskattekontoret finner etter dette å måtte legge til grunn at selskapet ikke har undergitt spørsmålet om avgiftplikt den vurdering som må kunne forventes og kreves i denne sammenheng. Selskapet har således minimum utvist simpel uaktsomhet som, sammenholdt med det forhold at avgift her er unndratt, medfører at tilleggsavgift her blir å ilegge.

Ut dette, sammenholdt med praksis, finner fylkesskattekontoret at tilleggsavgift her i utgangspunktet blir å ilegge med normalsatsen, 30 prosent.

I lys av at saken her har tatt lang tid og fylkesskattekontoret må ta ansvaret for de siste ca. seks månedene finner fylkesskattekontoret under noe tvil at dette kan kompenseres med at tilleggsavgiftssatsen reduseres med 5 % - dvs. til 25 %... ”

Klagers innsigelser

Det siteres fra klagen:

”… Den ilagte tilleggsavgiften påklages i sin helhet.

Selv om skyldkravet for ileggelse av tilleggsavgift kun er simpel uaktsomhet, betyr ikke dette at tilleggsavgift skal anvendes ved enhver grad av uaktsomhet. Det må vurderes om uaktsomheten er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Det minnes om at tidligere saksbehandler har undersøkt om andre i tilsvarende situasjon var registrert i merverdiavgiftsmanntallet eller ikke.

Hans konklusjon den gang var at denne saken måtte regnes som den første innenfor dette området, og måtte anses som prinsipiell. Det faktum at fylkesskattekontoret også har brukt svært lang saksbehandlingstid i denne saken etter at det ble gitt tilsvar til varslet etterberegning, er for oss et uttrykk for at fylkesskattekontoret anser saken som juridisk vanskelig.   Vi vil også vise til det som er nevnt ovenfor om bransjepraksis vedrørende programledelse, herunder også det som er nevnt vedrørende NRK og Norsk Journalistlag. NRK har ikke på noe tidspunkt reagert på at honorar blir oppkrevd uten merverdiavgift.

Som statskanal og betydelig aktør i dette markedet, er det naturlig å forholde seg til de signaler som mottas derfra. I en slik situasjon vil det være meningsløst å reagere med tilleggsavgift.  Det minnes om at Skattedirektoratet ved innføringen av mva-reformen i 2001 lovte at fylkesskattekontorene skulle vektlegge informasjon og ikke straff ved innføringen av et nytt regelverk. Det er undertegnedes påstand at denne gruppen med næringsdrivende som Klager AS representerer, ikke har fått informasjon eller veiledning til å forstå at merverdiavgiftsreformen berører de.

Dette temaet og mange av de andre temaene som har dukket opp i kjølevannet av merverdiavgiftsreformen har ikke vært nærmere utredet eller tidligere vurdert. Det er feil å ilegge tilleggsavgift i en slik situasjon som har vært og er forbundet med atskillig tvil.

Den ilagte tilleggsavgiften påklages herved, og anmodes opphevet…”

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen

Fylkesskattekontoret finner ikke at klagen på dette punktet gir grunnlag for endringer i vedtaket av 1. november 2005. Det viser til den begrunnelse for ileggelse som er gitt der. Hva gjelder de forhold som er anført i klagen bemerkes følgende:

Lang saksbehandlingstid:

Fylkeskattekontoret er enig i at saksbehandlingstiden har vært uønsket lang. Årsaken til dette har vært av personellmessig art og det presiseres at saken ikke har vært opplevd som spesielt vanskelig juridisk sett fra fylkesskattekontorets side. Det minnes her om at fylkesskattekontorets standpunkt knyttet til de påklagede deler av vedtaket ikke har endret seg under saksgangen.

Anført påstand om bransjepraksis:

Fylkesskattekontoret finner det klart at det forhold at NRK ikke på noe tidspunkt skal ha kommentert fraværet av merverdiavgift på klagers fakturaer, ikke kan danne grunnlag for noen berettigede forventninger hos klager som kan danne grunnlag for fritak eller reduksjon i tilleggsavgiften.

Det er den som omsetter en tjeneste og fakturerer for denne som har ansvaret  ovenfor avgiftsmyndigheten og videre bærer risikoen for at de avgiftsmessige sider ved mellomværender blir håndtert korrekt.

Det foreligger ikke noe grunnlag for klager å anta at NRK skulle drive særskilt og ekstraordinær avgiftsrettslig kvalitetssikring/ sensur av mottatte fakturaer. Dette spesielt ikke i 2002 hvor NRK fortsatt var unntatt for avgift. Det forhold at NRK ble avgiftspliktig f.o.m. 2003 endrer ikke på klagers ansvars- og risikoforholdet knyttet til avgiften.

Vedrørende det forhold at man ikke er kjent med i hvilken grad andre aktører som det i utgangspunktet kunne være aktuelt å sammenlikne med her er registrert i avgiftsmanntallet, er det fylkesskattekontoret vurdering at dette ikke er egnet til å påvirke tilleggsavgiftsvurderingen her.

Fylkeskattekontoret bemerker at hver enkelt virksomhet plikter å godtgjøre at den del av virksomhetens omsetning som det ikke er svart pliktig avgift av, herunder 0-sats, er unntatt fra avgift, jfr. mval. § 43. Hvordan andre aktører innretter seg blir i denne sammenheng irrelevant.

Det bemerkes i forlengelsen av dette at det må anses som sannsynlig at ulike aktører her også må antas å innrette seg forskjellig fra hverandre ut fra ulike forutsetninger slik at det også kan oppstå avgiftsmessige forskjeller mellom dem og at en virksomhet uansett ikke kan oppfylle aktsomhetskravet i forhold til spørsmål og tilleggsavgift gjennom å vise til hvordan andre tilsynelatende tilsvarende aktører har innrettet seg.

Hva gjelder klagens henvisning til Norsk Journalistlag og de avgiftsrettslige tolkninger som fremkommer i de ulike sitater som er gjengitt ovenfor, gjentar fylkesskattekontoret at de aktuelle sitatene ikke for noen del omhandler spørsmålet om unntak fra avgift etter mval. § 5b 1. ledd nr. 14.

De sitatene som er inntatt i klagen på dette punktet omhandler kun opphavsrettslige spørsmål og forholdet til unntaket fra avgift i mval. § 5, 1. ledd, lit. a. 

For øvrig har ikke fylkesskattekontoret noen bemerkninger til de rettsregler som sitatene gir anvisning på.

I forhold til avgiftsreformen generelt kan klager vanskelig anses for ha vært ukjent med denne. Det vises her eksempelvis til at flere fremmed- tjenester som revisjon og regnskapsførsel ble avgiftspliktig slik at slike tjenester ble dyrere for virksomheten all den tid den definerte seg utenfor avgiftsområdet.

Fylkesskattekontoret har i sin begrunnelse for ileggelse av tilleggsavgift lagt til grunn at klager har utvist tilleggsavgiftsbetingende uaktsomhet ved at klager ikke på noe tidspunkt har gjort noen seriøs vurdering av virksomhetens avgiftsmessige forhold og at dersom en slik vurdering hadde blitt foretatt så ville det i det minste bli klarlagt at det forelå uavklarte avgiftsmessige spørsmål.

Dette standpunkt er basert på det forhold at det ved en slik grundig vurdering klart har formodningen mot seg at det ville fremstått som utvilsomt at all program-, eventledelse og reporterarbeid i all hovedsak består i kunstnerisk fremføring av åndsverk.

Dette spesielt når det i forarbeidene, også gjort kjent gjennom avgiftshåndboken allerede fra våren 2002, eksplisitt ble lagt opp til å trekke en grense mot nettopp de typer oppdrag som klager utfører. 

Fylkesskattekontoret viser her til sine vurderinger i vedtak av 1. november 2005, inntatt ovenfor.

Det bemerkes at hvorvidt klager inntok sitt standpunkt i forhold til sin avgiftsposisjon uten noen som helst forutgående vurdering eller etter å ha identifisert spørsmålet som i det minste usikkert, og deretter unnlot å avklare forholdet, ikke kan anses å ha betydning for verken spørsmålet om ileggelse av tilleggsavgift eller for valg av sats.

I forhold til spørsmålet om omfanget av eventuell veiledning fra avgiftsmyndighetene i forbindelse med avgiftsreformen bemerkes at avgiftsmyndighetene i stor utstrekning er avhengig av forespørsler for å kunne gi veiledning.

Ut fra det ovennevnte må det legges til grunn at klager i det minste på generelt grunnlag var kjent med at det var gjennomført betydelige avgiftsendringer knyttet til tjenesteyting gjennom mva- reformen. Virksomheten valgte i denne situasjonen å fortsette som før uten å søke avklaring av virksomhetens avgiftsmessige plassering. Fylkesskattekontoret finner ut fra dette ikke grunnlag for i noen grad å kunne frita klager for sitt ansvar som næringsdrivende og den plikt til å gjøre seg kjent med det regelverk som foreligger på det livsområde virksomheten opererer.

Det bemerkes videre at det i denne saken er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt veiledning på et tidligere tidspunkt uansett hadde noen effekt all den tid klager i det aller vesentligste fortsatt anfører å være unntatt fra avgift. Dette til tross for en entydig og konsekvent linje i fylkeskattekontorets vurdering av de relevante avgiftsrettslige spørsmål.

På dette grunnlaget innstiller fylkesskattekontoret på at ilagt tilleggsavgift opprettholdes uendret.    Det er ikke inngitt kommentarer etter innsyn fra klager knyttet til innstillingen på dette punkt.”

Skattedirektoratet slutter seg til etterberegningen. Spørsmålet er utelukkende hva tjenestene fra klager/Klager AS til NRK og andre må anses som, altså om pragramleder/reporter/event-oppdragene må anses som kunstnerisk fremføring av åndsverk, jf mval § 5b første ledd nr 14.  Av Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) side 45, jf sitat derfra på side 141/142 pkt 5B.3.14.1 første og andre avsnitt i Avgiftshåndboken 4. utgave 2006 samt Skattedirektoratets fellesskriv av 21. desember 2001 side 9 femte avsnitt (dok 18), vedrørende kommentatorer, programledere og konferansierer, mener vi det følger entydig at lovgiver ikke  har ment at det skal omfattes av unntaket. Vedrørende tilleggsavgiften har vi ingen merknader.

Skattedirektoratet tilrår etter dette at det treffes slikt

V e d t a k:

Den påklagde etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndsmedlemmene (Dons Heinfjell, Langballe, Omdal og Nordkvist) har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling. V e d t a k:

Som innstilt.