Saken gjaldt beregning av forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser foretatt under ett til et golfanlegg. Fradragsberettiget inngående avgift på fellesanskaffelser ble innrømmet på grunnlag av omsetningstall. Klagers beregning basert på ”parallellbruk” ble følgelig avvist. Beløp betegnet som tilskudd ble henført til golfaktiviteten.

Skattedirektoratet hadde i innstillingen gjort klagenemnda oppmerksom på at tilordning av offentlige tilskudd til idrettsaktivitet ble vurdert i klagesak 5888. 

Klagenemnda sluttet seg enstemmig til Skattedirektoratets innstilling til vedtak.

Stikkord:

Inngående merverdiavgift

Fellesanskaffelser, idrettsanlegg

Idrettsaktivitet 

Tilskudd

Bransje:

Sport og idrettsenter/ idrettslag

Merverdiavgiftsloven:

§§ 21, 23

  KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 5. desember 2007 i sak nr. 6094.

X Golfklubb (klager) ble registrert i avgiftsmanntallet fra 2. termin 2001 under bransjen sport og idrettsenter/idrettslag.

Saken gjelder beregning av forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser, herunder behandlingen av tilskudd i denne sammenheng.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok nr. Dokument       Datert 1  Brev fra klagers fullmektig                              15.12.2004 2  Brev fra Fsk           18.01.2005 3  Brev fra klagers fullmektig             19.01.2005 4 Krav om fradrag etter rettsavgjørelse       18.09.2006 5 Vedtak fra fylkesskattekontoret               23.01 2007 6  Klage til klagenemnda (Foreløpig klage)                             16.02.2007 7  Klage til Klagenemnda (Utfyllende klage)               30.05.2007  8                      Anmodning om utfyllende opplysninger                           8.06.2007 9  Forholdsmessig fradrag for inngående avgift       12.09 2007 10 (Anvisning av beløp i henhold til omsetning/ oversendelse av innstilling til evt. kommentar)                       4.10 2007

Før Høyesteretts dom 22. desember 2003 i den såkalte Hunsbedtsaken, la klager til grunn at det ikke forelå fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til bygging, oppgradering og drift av golfanlegg. Etter å ha blitt oppmerksom på dommen, krevde klager korrigering av avgiftsbehandlingen for perioden 1999 til 2004 gjennom innsending av tilleggsoppgaver. I brev av 15. desember 2004 fra klagers fullmektig, ble det anført at klager hadde rett til 50 % fradrag for inngående merverdiavgift på eksempelvis garderobeanlegg, lagerrom for gressklippere mv., som etter klagers oppfatning utgjorde fellesanskaffelser. Fradragsprosenten begrunnet klager med at fylkesskattekontoret hadde lagt 50 % til grunn i saker vedrørende andre idrettsklubber. I brev av 18. januar 2005, avviste fylkesskattekontoret under henvisning til Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 17. desember 2004, at det forelå fradragsrett. Dette ble bestridt av klager, som i brev av 19. januar 2005 opplyste at det i desember 2004 var tatt ut stevning i saken. I samme brev ble det anmodet om at klagebehandlingen ble stilt i bero inntil videre. Etter at Finansdepartementet hadde endret rettsoppfatning og staten erkjente at klager hadde rett til forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift, og dessuten tilbød dekning av klagers saksomkostninger, ble saken forlikt. Gjennom å ta ut stevning, sikret klager at krav tilbake til 6. termin 2001 er i behold. Foreldelsespørsmålet knyttet til krav som gjelder anskaffelser foretatt lenger tilbake i tid, er til behandling for domsstolene i såkalte pilotsøksmål. Når det gjelder hvilke anskaffelser som er å anse som felles, samt fastsettelse av fradragsprosentens størrelse, behandles dette av fylkesskattekontoret i første instans.

I brev av 18. september 2006 fra klagers fullmektig, ble saken igangsatt og klagers krav presisert og begrunnet. Det ble prinsipalt lagt til grunn at det forelå 50 % fradrag for inngående avgift på fellesanskaffelser under henvisning til at golfanlegget hele tiden brukes parallelt i sponsor-/reklamevirksomhet og til golfspill. Subsidiært ble det krevd 30 % fradrag basert på en kombinert bruks- og omsetningsbasert fordelingsnøkkel. Atter subsidiært ble det fremmet krav om 20 % fradrag under henvisning til gjennomsnittlige omsetningstall for den perioden det ble krevd refusjon for. I relasjon til omsetningstallene, ble det opplyst at mottatte tilskudd gjaldt hele driften, dvs. også det avgiftspliktige driftsområdet, og dermed holdt utenfor beregningen.

Fylkesskattekontoret fattet 23. januar 2007 vedtak om å avvise korreksjonskravene. Kravet om 50 % fradrag ble avvist fordi det ikke forelå holdepunkter for at bruken av golfanlegget faktisk fordelte seg 50/50 hhv. innenfor og utenfor loven. Fylkesskattekontoret la i stedet til grunn at omsetningstallene var best egnet til å gjenspeile bruken av anlegget. Klagers beregninger av bruken basert på omsetningstallene ble imidlertid avvist fordi det ikke var redegjort for hva tilskuddene refererte seg til, samt at sponsor-/reklameinntektene i den aktuelle perioden var opplyst å variere fra 16 % til 23 %. Etter fylkesskattekontorets oppfatning, hadde det formodningen mot seg at det var mottatt tilskudd til drift av sponsor/reklamevirksomheten. I mangel av holdepunkter for det motsatte, henførte fylkesskattekontoret dermed tilskuddene til golfaktiviteten.

Fra fylkesskattekontorets vedtak:

”Primær krav er fordeling i henhold til parallellbruk Det vises i Deres brev til at fylkesskattekontoret har anført en parallellbrukslære med 50 - 50 fordeling med bakgrunn i en rekke klagesaker og det anføres at utsiktene for å oppnå sponsorinntekter er like utslagsgivende for golfanleggets etablering og like tungtveiende som inntektene fra golfspill slik at det primære krav i denne sak er en fradragsprosent på 50 %.

Etter Hunsbedt og Porthusdommen kom Skattedirektoratet med et tolkningsskriv både 26.september og oktober 2005. Videre har klagenemnda for merverdiavgift i sak av 29. mai 2006 behandlet disse spørsmål når det gjelder golfbaner. Fylkesskattekontorets vurdering i saken vil dermed først og fremst begrunnes ut fra retningslinjer gitt fra Skattedirektoratet når det gjelder fordeling av fellesanskaffelser og den aktuell klagesak som er avgjort i Klagenemnda. Når det gjelder fylkesskattekontorets praksis før de foreliggende avklaringer som følge av Porthusdommen har den begrenset verdi nettopp fordi praksisen har blitt revidert.

I Deres brev vises det til ulike klagesaker. Når det gjelder klagesak nr 3623 av 10.mars 1997 som gjaldt fordeling inngående avgift på et musikkanlegg som ble brukt både innenfor  og utenfor avgiftsområdet  ble denne sak også anført i klagesaken av 29.mai 2006. Det siteres følgende i fra Skattedirektoratets anmerkninger til dette forhold (side 11 og 12).

”Lyd- og lysanlegg formidler lyd (spiller musikk) og lys/lyseffekter i lokalet, og ble i saken brukt samtidig og kontinuerlig på samme måte innenfor og utenfor  merverdiavgiftsloven. Etter en konkret vurdering fremstår det som naturlig og rimelig å anse anleggene for å værelike mye til bruk i begge virksomheter.”

Skattedirektoratet kan imidlertid ikke se at denne konkrete vurderingen av lyd- og lysanlegg tilsier at det alltid og for alle typer anskaffelser foreligger rett til 50% fradrag for inngående avgift på anskaffelser som samtidig og kontinuerlig brukes innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven. Dette gjelder bl.a. i forhold til golfbaner, hvor bruken er vidt forskjellig fra bruken av lyd- og lysanlegg. Som fremhevet i fellesskrivet av 10. november 2005, må forutsetningen for en fordeling 50/50 eventuelt være at anskaffelsen brukes like mye innenfor som utenfor merverdiavgiftsloven. Det må her foretas en selvstendig vurdering av den konkrete anskaffelsens antatte bruk.

En golfbane brukes av eieren på svært ulike måter innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven. Bruken av golfbanen utenfor merverdiavgiftsloven går ut på å la personer spille golf der mot vederlag. Bruken innenfor avgiftsområdet går ut på å eksponere reklame for andre virksomheter mv. der. Selv om reklameeksponeringen skjer hver eneste gang og til enhver tid det er golfspillere ute på banen, kan ikke Skattedirektoratet se at det uten videre er gitt at anlegget brukes like mye innenfor som utenfor avgiftsområdet. Arten og omfanget av reklameeksponering vil være ulik fra golfbane til golfbane, noe som viser at bruken innenfor merverdiavgiftsloven vil variere, og at det på generelt grunnlag ikke kan legges til grunn at alle golfbaner er like mye til bruk innenfor som utenfor merverdiavgiftsloven.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at det samme argumenter vil gjelde for de andre klagesakene de har nevnt i Deres brev og mener disse anførsler ikke kan føre fram. Som nevnt i fellesskrivene av 26. september 2005 og 10. november 2005, anser Skattedirektoratet videre at det generelt sett vil kunne være vanskelig å finne et forsvarlig skjønn for bruken av en golfbane i avgiftspliktig reklamevirksomhet. Den bruk som reklameeksponeringen representerer, er vanskelig å måle. Riktignok kan arten og omfanget av reklameeksponeringen gi noen holdepunkter. Men på den annen side er også bruken av en golfbane utenfor merverdiavgiftsloven vanskelig å vurdere. Og de holdepunkter som eventuelt foreligger for å vurdere denne bruken, f.eks. brukerregistreringer o.l., er igjen svært vanskelig å vurdere i forhold til bruken i reklamevirksomhet.

Der det i mangel av andre brukskriterier er vanskelig å vurdere den antatte bruken av en golfbane, anser Skattedirektoratet at omsetningen i mange tilfeller vil være det som gir best uttrykk for den faktiske bruken, og at det derfor vil være forsvarlig å fordele inngående avgift på anskaffelser til opparbeidelse av golfbane etter omsetningen i tråd med prinsippet i forskrift nr. 18 § 3. Det skal imidlertid presiseres at dette ikke innebærer at fradrag for inngående avgift på anskaffelser til opparbeidelse av golfbaner alltid må fordeles etter omsetningen. Etter en konkret vurdering av foreliggende omstendigheter, kan en komme til at bruken innenfor avgiftsområdet er mer intensiv (sterkere) enn omsetningen alene tilsier – eller omvendt. Som det fremgår ovenfor, krever imidlertid en fordeling 50/50 noe mer enn at det er samtidighet i bruken. I Deres argumentasjon er grunnlaget for en fordeling minst 50 % i avgiftspliktig virksomhet. Fylkeskattekontoret kan med grunnlag i ovennevnte ikke godta dette. Utgangspunktet er antatt bruk og som det fremgår av Skattedirektoratets anførsler ovenfor avvises det ikke at en annen fordeling enn prinsippet om omsetning kan legges til grunn. Imidlertid kan ikke Deres krav på 50 % etter avgiftsmyndighetens oppfatning være en korrekt fordelingsnøkkel.

I klagesaken 5622 har Skattedirektoratet lagt til grunn følgende: I nærværende sak har klager krevd fradrag for 50 % av inngående merverdiavgift på anskaffelser som etter det opplyste gjelder til utvidelse og drift av golfbane. Den avgiftpliktige reklameomsetningen på anlegget utgjør 8% av den totale omsetningen på anlegget. Det  er anført at anlegget brukes samtidig og kontinuerlig innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven, men det foreligger ikke andre konkrete momenter eller holdepunkter som tilsier at golfbanen brukes like mye innenfor som utenfor merverdiavgiftsloven. På bakgrunn av drøftelsen ovenfor kan Skattedirektoratet da ikke se at det er grunnlag for å anse golfbanen for å være like mye til bruk i avgiftspliktig reklamevirksomhet som i unntatt virksomhet med salg av spillerettigheter. Slik Skattedirektoratet ser det, bygger klagers fordeling på en oppfatning om at golfbaner generelt sett er like mye til bruk innenfor som utenfor merverdiavgiftsloven. Etter Skattedirektoratet syn kan fordelingen da ikke sies å bygge et konkret og forsvarlig forretningsmessig skjønn.

Vedtak Det primære krav om 50 % fradrag anses følgelig å være uriktig, og etter merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2 avvises dermed det foreliggende krav.

Subsidiært - krav i henhold i omsetning, 30 % atter subsidiært 20% I brevet av 18. september 2006 foreligger det i tillegg til primærkravet, to subsidiære krav relatert til omsetning.

Når det gjelder omsetning anføres det følgende i Deres brev: Tilskudd som gjelder hele driften dvs. også det avgiftspliktige driftsområdet, er holdt utenfor beregningen og vi viser til Skattedirektoratets egen avgiftshåndbok om den kombinerte museums- og produksjonsvirksomhetens mottak av tilskudd til hele driften, som derved ikke hadde noen innvirkning på fordelingsnøkkelen etter forskrift nr 18.

Fylkesskattekontoret er ikke ubetinget enig i dette synspunkt. Det vises til Skattedirektoratets brev av 8. september 2005 side 13 hvor det fremgår følgende: Ved fordeling etter omsetningen presiseres det at en må ta med alle inntekter som knytter seg til bruken av den aktuelle anskaffelse, også tilskudd, andre tilfeldige inntekter/gaver og bonuser. Som hovedregel må det legges til grunn at tilskudd og gaver knytter seg til den avgiftsfrie del av virksomheten, f. eks. idrettsaktiviteten, og må tilordnes den.

Når det gjelder den klagesak som det er henvist til, vil vi påpeke at dette gjaldt museum (utenfor) og produksjon av ullprodukter ved hjelp av eldre produksjonsmetoder. (avgiftspliktig) Skattedirektoratet la her vekt på følgende: Selv om tilskuddene er gitt for å bevare en industri som neppe ville kunnet greie seg uten støtte og støtten gis med det formål å kunne vise eldre produksjonsmetoder fremtrer museumsvirksomheten som klart avledet av en kontinuerlig produksjon som etter en viss tid forventes å bli virksomhetens hovedinntektskilde. Det er således neppe grunnlag for å anse de aktuelle tilskuddene som, spesielt øremerket ved driftens museumsvirksomhet. Når museumsvirksomheten dessuten ikke lar seg skille ut rent fysisk, men er integrert i hele produksjonsprosessen, antar vi at tilskuddene kan anses som generelle tilskudd til den samlede virksomhet.

Fylkesskattekontoret har ikke opplysninger om hvilke tilskudd dette gjelder for golfklubben. På bakgrunn av skrivet fra Skattedirektoratet og at forholdene i den nevnte klagesak var spesielle på den måten at virksomhetene innenfor og utenfor avgiftsområdet var vanskelig å skille fra hverandre og etter fylkesskattekontorets oppfatning ikke kan sammenlignes med golfspill og reklamevirksomhet, vil vi anta at det store muligheter at tilskudd skal tillegges omsetningen utenfor avgiftsområdet. Dette vil i så tilfelle si at de foreliggende tall ikke kan sies å gi utrykk for den reelle fordelingsnøkkelen.

Anførselen om en fordelingsnøkkel på 30 % Denne prosentsats kreves med bakgrunn i at det anføres at Skattedirektoratet har uttalt at selv om det er tatt utgangspunkt i omsetningstall vil det likevel kunne bli foretatt en justering etter antatt bruk. Det kreves her en justering av omsetningstallene da andelen av sponsorinntekter er stigende både med salg av sponsorpakker og virksomheten ved golfspill på drivingrangen løpende og stadig bygger opp om sponsorvirksomheten. Utgangspunktet ved all fordeling er antatt bruk. Skattedirektoratet har lagt til grunn at prinsippet om omsetning kan legges til grunn der den antatte bruken er vanskelig å definere. Golf er nevnt å være en slik virksomhet Fylkesskattekontoret kan ikke se at Deres anførsler om at den antatte bruken kan sies å være 30 %, medfører riktighet. I løpet av en 5 års periode har sponsorinntektene blitt oppgitt til å variere fra 16 – til 23 %, denne prosentsatsen har variert og gir ikke uttrykk for en ensbetydende oppadgående trend.

Hvis disse antagelser medfører riktighet, vil fordeling for de aktuelle år hvor avgiftspliktig omsetning er 30 % baseres på denne prosentsats. For årene 2001-2006 kan vi ikke se at annet enn at omsetningstallene må sies å gi det beste utrykk for korrekt fordeling. De anførte argument er etter vår oppfatning for løse og usikre antagelser som ikke kan legges avgjørende vekt. Det vises i tillegg her til at det er den antatte bruk på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende. Dette krav kan dermed etter vår vurdering heller ikke føre fram.

Vedtak Det subsidiære krav om 30% fradrag anses følgelig å være uriktig, og etter merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2 avvises dermed foreliggende krav.

Anførselen om en fordelingsnøkkel på 20 % For enkelthet skyld finner vi å kunne godta en lik prosentsats for alle de fem år. Imidlertid kan vi ikke uten videre godta at 20 % gir uttrykk for den avgiftspliktige omsetning, jfr det som er skrevet overfor om tilskudd. Det bes dermed klargjøre hva disse tilskuddene gjelder og hvis man mener dette vedrørende hele virksomheten, bør dette underbygges, jfr anførselen i Skattedirektoratets brev av 8. september 2005 om at i utgangspunktet anses tilskudd å knytte seg til omsetningen utenfor avgiftsområdet. Når disse opplysninger er mottatt, vil utbetaling av beløp i henhold til fordelingsnøkkel for omsetning innenfor og utenfor avgiftsområdet, bli foretatt.

Fylkesskattekontoret forutsetter videre at det er vurdert at de anskaffelser man krever fradrag for, reelt er fellesanskaffelser.

Det anføres i Deres brev at man vil innberette det samlede krav med 50 % i korreksjonsposten på omsetningsoppgaven for 4. termin 2006. Når foreligger det ikke lenger en slik korreksjonspost i omsetningsoppgaven, slik at vi er usikker hva som her menes. Så vidt vi kan se er det imidlertid ikke innberettet noe krav på kr 603.304,- for 4. termin 2006.

Krav om renter Fylkeskattekontoret er delegert myndighet til å yte rentegodtgjørelse i henhold til mval § 38, annet ledd inntil kr 200.000,-. I henhold til siste avsnitt i brev av 26. september 2005 fra Skattedirektoratet fremgår det at rentespørsmålet er oppe til vurdering og inntil denne vurdering foreligger må fylkesskattekontorene avvente behandlingen av krav om rentegodtgjørelse. Pr dags dato er det ikke gitt tilbakemelding på dette spørsmålet.

Klageadgang Vedlagt følger melding om rett til å klage.”

Klagers fullmektig innga foreløpig klage til Klagenemnda for merverdiavgift i brev 16. februar 2007. Klagefristen er overholdt.

I den foreløpige klagen viste klagers fullmektig til brevet av 18. september 2006, og opprettholdt prinsipalt krav om rett til 50 % fradrag for inngående avgift på felleskostnader. Subsidiært og atter subsidiært ble det krevd hhv. 30 % og 20 % basert på omsetningstallene, jf. ovenfor. Vedrørende fylkesskattekontorets etterlysning av en nærmere redegjørelse for de omtalte tilskuddene, ble det opplyst av klagers fullmektig at en skulle komme tilbake til dette etter å ha konsultert klager.

I brev av 30. mai 2007 (utfyllende klage), opprettholdt klagers fullmektig anførselen om at tilskuddene gjaldt den samlede virksomheten og dermed ikke påvirket beregningen av størrelsen på fradraget.

Fra foreløpig klage:

”Det vises til tidligere korrespondanse, senest deres brev av 23.01.07 som ble mottatt av oss 29.01.07. Nærværende klage er foreløpig. Ettersom vi ikke har hatt anledning til å få en tilstrekkelig avklaring av saksforholdet med vår klient, vil vi ettersende dokumentasjon og eventuelle ytterligere anførsler.

Vi viser generelt til det som er anført i vårt tidligere brev datert 13.09.06 om at de to kombinerte virksomhetsområder, reklame og golfspill, utløser en 50 % fordeling etter antatt bruk i tråd med forskrift nr. 18 § 1. En slik fordeling i herværende sak vil som påvist der være i samsvar med fylkesskattekontorets, SKDs og klagenemndas praksis. Sponsorvirksomheten løper kontinuerlig parallelt med golfspillet, og den avgiftspliktige bruksandel må således settes til 50 %. Den nevnte praksis dokumenterer at avgiftsmyndighetene praktiserer en parallellbrukslære hvor den tidsmessige parallelle bruk i mangel av holdepunkter for annen tidsmessig fordeling utløser 50 % fradrag. Etter vår oppfatning er utsiktene til å oppnå sponsorinntekter like utslagsgivende for golfanleggets etablering og drift som inntektene fra golfspillet, selv om det tar lenger tid  å komme seg inn på sponsormarkedet. I tillegg kommer at inntekter fra spillet vil stagnere når effekten av “nyhetens interesse” har avtatt. Dette vil være på samme måte som når fotballklubber opplever stagnasjon i publikumsinntektene, men vekst i sponsorvirksomheten. Vi er ikke enige i at omsetningen best gir uttrykk for den faktiske bruken. Etter vårt syn foreligger det her samtidighet i bruken og golfbanen må anses brukt like mye innenfor som utenfor merverdiavgiftsloven.

Det fremstår for oss som lite konsekvent å ikke godkjenne 50 % bruk av golfbane i forbindelse med reklameomsetning på området, når eksempelvis musikkutstyr brukt til taffelmusikk i klagesak 3884 anses for å være brukt 50 % i avgiftspliktig serveringsvirksomhet. Videre endret Hunsbedt- og Porthusdommen rettstilstanden til avgiftspliktiges gunst. Tidligere praksis i avgiftspliktiges favør er således like aktuell og relevant som før. På denne bakgrunn må golfklubben tilstås 50 % fradrag for inngående avgift på investeringene.

Subsidiært Subsidiært anføres kombinert bruks- og omsetningsbasert refusjon med 30 % av betalt inngående merverdiavgift. Dette vil være riktig å legge til grunn, idet sponsorinntektene vil øke i prosentandel av de totale inntekter når innkjøringsfasen er over og “normal” sponsordrift foreligger. Det vises for øvrig til vår begrunnelse i brev av 13.09.06. Vi vil be vår klient om å fremskaffe dokumentasjon som viser den økning av sponsorinntektene som der er beskrevet. En slik dokumenterbar bruk av anskaffelsene innenfor merverdiavgiftsloven må da medføre refusjon med 30 %.

Atter subsidiært Vi forstår det slik at fylkesskattekontoret godtar en fordelingsnøkkel på 20 % basert på gjennomsnittlig andel sponsorinntekter av totale inntekter i perioden 2001 til 2005, dersom det dokumenteres/sannsynliggjøres at tilskuddene gjelder hele driften, dvs. også det avgiftspliktige driftsområdet. Dette spørsmålet vil vi ta opp med vår klient og komme tilbake i vårt etterfølgende brev. For øvrig vises til tall og utregninger i vårt tidligere brev av 13.09.06.

Tilleggsoppgaver Beløpet på kr 442 000 er innberettet på tidligere innsendte tilleggsoppgaver. Når det gjelder resterende beløp, ber vi om å få tilsendt tilleggsoppgave for 2005 slik at også disse kan innberettes. Som nevnt, og som forutsatt av fylkesskattekontoret selv, vil vi komme tilbake til saken etter  en grundigere drøftelse med vår klient. Dersom det skulle være spørsmål i sakens anledning, står vi selvsagt til tjeneste.”

 Utfyllende klage:

”Det vises til vår klage datert 16.02.07. Det ble her sagt at vi ville komme tilbake til saken etter en grundigere drøftelse med vår klient. Vi har nå vært i kontakt med klienten og fått overlevert regnskapsmateriell for angjeldende år. Fordelingsnøkler for minimumsbeløpene som RFSK må utbetale til golfklubben, fremkommer nedenfor på bakgrunn av resultatrapportene.

Det er fra klubbens side opplyst at omtrent 50 % av sponsorinntektene stammer fra spillrettigheter. Alle tilskudd er trukket fra i beregningene nedenfor.

2001 sum inntekter   2.162.499 - offentlige tilskudd          8.400 - andre tilskudd              4.970 + 50 % av sponsorinntekter      205.500 = korrigert inntekt   2.354.629

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl. den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent avkorrigert inntekt: 205.500 x 100/2.354.629 = 8,73 %

2002  sum inntekter    3.058.861 - tilskudd              20.078 + 50 % av sponsorinntekter        243.000 = korrigert inntekt   3.281.783

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl. den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent av korrigert inntekt: 243.000 x 100/3.281.783 = 7,40 %

2003 sum inntekter    3.600.448 - tilskudd           562.275 + 50 % av sponsorinntekter         312.369 = korrigert inntekt                 3.350.542

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent av korrigert inntekt: 312.369 x 100/3.350.542 = 9,32 %

2004 sum inntekter       3.411.879 -  tilskudd                    605.932 + 50 % av sponsorinntekter         245.550 = korrigert inntekt   3.051.497

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl. den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent av korrigert inntekt: 245.550 x 100/3.051.497 8,05 %

2005 sum inntekter    3.173.490 - tilskudd          37.277 + 50 % av sponsorinntekter     365.089 =korrigert inntekt   3.501.302

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl. den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent av korrigert inntekt: 365.089 x 100/3.501.302 = 10,43 %

2006 sum inntekter    3.667.089 - tilskudd          89.837 + 50 % av sponsorinntekter    532.446 = korrigert inntekt  4.109.698

Avgiftspliktige sponsorinntekter (ekskl. den del som stammer fra spillrettigheter) i prosent av korrigert inntekt: 532.446 x 100/4.109.698 = 12,96 %

Dersom RFSK korrigerer for tilskudd ved å henføre dette “utenfor” mval. vil ovennevnte fradragsnøkler bli noe lavere, samtidig som RFSK må påregne en klage basert uttalelse om at driftstilskudd som ikke er øremerket, ikke vil påvirke fordelingsnøkkelen på SKDs uttalelse om at driftstilskudd som ikke er øremerket ikke vil påvirke fordelingsnøkkelen.”

Fylkesskattekontoret fastholdt i brev av 8. juni 2007 at tilskuddene som utgangspunkt måtte tilordnes omsetningen i golfaktiviteten. Da det ikke var redegjort nærmere for tilskuddene, fant ikke fylkesskattekontoret grunnlag for å endre dette. På denne bakgrunn, beregnet fylkesskattekontoret i prosent den andelen av omsetningen som relaterte seg til avgiftspliktig virksomhet. 

I brev av 12. september 2007, opprettholdt klager sine tidligere anførsler:

”Vi viser til tidligere korrespondanse, senest Deres brev av 8. juni 2007. Vi kan ikke se annet enn at fylkesskattekontoret ønsker å trenere saken, slik at det skal gå lengst mulig tid herunder skal koste virksomheten mest mulig, før selskapet får utbetalt det forholdmessige fradraget for søksmålsperioden 2001-2004 samt for de påfølgende år. Det hele topper seg når man leser RFSKs siste brev av 08.06.2007 der fylkesskattekontoret beveger seg ned på desimalnivå og “prosent av promillenivå”, som følger:“2002: 243 000 x 100 : 3 301 861 = 7,35%. Deres utregning var på 7,40%, fradragsprosenten rundes ned til 7% og den endrede utregning har ikke hatt innvirkning på fordelingsnøkkelen “. I tillegg til at samtlige “nedrundinger” vil bli vurdert påklaget, vil en evt. klage prinsipalt inneholde krav om maks 50% subsidiært 30% i det minste 20% fradrag som redegjort for tidligere. Dessuten begrunnes en evt. klage med at tilskuddene selvsagt ikke påvirker fordelingsnøkkelen. Selv om RFSK viser til den aktuelle klagesaks noe spesielle begrunnelse for at tilskuddet ikke påvirket fordelingsnøkkelen, er det vår påstand at kommunale tilskudd oa. som ikke utrykkelig er øremerket en del av virksomheten, ikke betyr noe for fordelingsnøkkelen, jf tidligere. Dette vil vi evt. komme tilbake til, idet vi nedenfor har tatt utgangspunkt i et fradrag i tråd med RFSKs fordelingsprosenter, hvor vi samtidig vil dokumentere at RFSK hele tiden har hatt tilgjengelig de årlige som også er av betydning for rentespørsmålet, se nedenfor sammenholdt med vedlegg.

I denne forbindelse uttrykker vi undring over at avgiftsmyndighetene ikke selv regner ut og utbetaler det korrekte fradrag for hvert av årene, bla. i lys av at det pr. desember 2004 ble tatt utsøksmål med årvisse spesifiserte tilleggsoppgaver vedlagt for årene 2001, 2002, 2003 og 2004, slik at RFSK faktisk har hatt oversikt over de årlige avgiftsbeløpene fra 2001 tom. 2004. I stedet trenerer RFSK saken ytterligere ved å be virksomheten - atter en gang - om å fremlegge informasjon om de årvise avgiftsbeløpene, som derved gjentas i det følgende samtidig som RFSKs fordeling legges til grunn i oppsettet nedenfor:

6/2002-2004: 6. termin 2001: 30224 x 9%   kr  2 720,- 2002: 292 830 x 7%   kr 20 498,- 2003: 303 596 x 8%    kr 24 288,- 2004: 255 532 x 7%    kr 17 888,- Sum minimum krav 6/01-2004   kr 65 394,-

(Kontrollsum 6/01-04, 50% krav: sum 882 182 x 50%             kr 441 901, se side 5 i vårt brev av 18. september 2006).

2005 og 2006:

For disse årene utgjør samlet inngående merverdiavgift kr 322 607,-, jf. vårt brev av 18. september 2006.

2005   : kr 141 304 x 10%       kr   14 130,- 2006:    kr 181 303 x 13%     kr   23 570          Sum    kr 322 607,- Krav 50%  utgjorde kr 161 304,-

Se vårt brev av 13. september 2006 side 5. Sum minimumskrav 2005-2006                              kr   37 700,-

Vi ber etter dette RFSK sørge for utbetaling av samlet kr (65 394+37 700) • kr 103 094,-.

Når det gjelder RFSKs anførsel om at kontoret “ikke har oversikt over hvilke beløp som relaterer seg til det enkelte år” og derved ikke har kunnet regne ut refusjonsbeløpene for årene ved at RFSK ber om “en utregning av beløpene som ovennevnte fradragsprosenter vil utgjøre”, anbefaler vi at fylkesskattekontorets saksbehandlere begynner å se gjennom hele “saksmappen” ved sin behandling av saker.

Det finnes bemerkelsesverdig at RFSK ikke bare kan overføre sine fordelingsprosenter i forbindelse med de allerede innsendte til leggsoppgaver, ved å multiplisere avgiftsbeløpene med 2 (jf det innberettede 50% krav) og deretter prosentregne refusjonsbeløpene for hvert enkelt år iht. de prosentsatser RFSK anser som de riktige iht. RFSKs siste brev av 8. juni 2007. Også for årene 2005 og 2006 har RFSK hatt avgiftsbeløpene, selv om de i vårt brev av 18. september 2006 ikke var spesifisert pr. år som angitt ovenfor. (Vi tilføyer dessuten at avgiftsbeløpet for 2004 antas å være for lavt, idet tilleggsoppgave ble innsendt 15. desember 2004 sammen med vedlagte påkravsbrev bak vedlagte kopi av søksmål datert desember 2004, mao. slik at i det minste inngående mva for 6. termin 2004 ikke er medkommet i grunnlaget).

Således bes RFSK nå om enten å fastsette vedtak om utbetaling av samlet kr 103 093,- til vår klient, eller i det minste å sende nye tilleggsoppgaver til undertegnede som vil fylle ut disse, få dem signert, og deretter returnere disse til RFSK.

Rentegodtgjørelse, merverdiavgiftslovens § 38, 2 ledd. Vi ber også om at virksomheten tilstås rentegodtgjørelse, idet Skattedirektoratet har uttalt å skulle behandle dette spørsmålet, uten at vi kan se at direktoratet har uttalt seg. Vi ber RFSK redegjøre for status her. Skulle rentegodtgjørelse bli avvist vil denne delen av saksforholdet bli fulgt opp videre, samtidig som det tas forbehold om i en videre klageprosess å kreve fradrag med de tidligere anførte prosentsatser, herunder med de redegjørelser og begrunnelser som tidligere er fremmet i den anledning. Det er også et poeng for rentespørsmålet at RFSK har hatt nok informasjon til langt tidligere å komme frem til de avgiftsbeløp som skulle vært utbetalt til selskapet ifølge RFSK selv, jf. ovenfor, bla. ved at det hele tiden siden desember 2004 har eksistert innsendte tilleggsoppgaver mv. for 2001-2004, jf. vedlagte gjenpart av søksmål med underbilag.”

Fylkesskattekontoret fant ikke grunn til å endre sin oppfatning av saken, og la til grunn at den avgiftspliktige sponsor-/reklamevirksomheten utgjorde mellom 7 % og 13 % av samlet omsetning i de aktuelle årene. På dette grunnlag ble kr 103 094 anvist til utbetaling 4. oktober 2007. Samtidig ble fylkesskattekontorets forslag til innstilling til vedtak oversendt klager for eventuelle kommentarer. Kommentarer er ikke innkommet.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen:

Når det gjelder den prinsipale anførselen om 50 % fradragsrett (”parallellbruk”), har Fylkeskattekontoret fulgt Skattedirektoratets oppfatning, slik denne er kommet til uttrykk i brev av 26. september 2005 og 10. november 2005. I vedtaket ble det i tillegg vist til en klagesak hvor klagenemnda la til grunn at man ikke kunne bruke ”parallellbrukssynspunktet”. Dette er for øvrig fulgt opp av klagenemnda i klagesak nr 5854, 5760, 5853 og 5822. Fylkesskattekontoret fastholder vedtaket på dette punkt.

Den subsidiære anførsel om 30 % fradragsrett Anførselen bygger på at sponsorinntektene vil øke og at det må hensyntas. Fylkesskattekontoret har avvist dette. Det ble i vedtaket lagt til grunn at en ikke kunne påvise noen oppadgående trend mht den avgiftspliktige omsetningen, og dessuten fremsto anførslene om dette som for vage til å kunne tillegges vekt. I klagen av 16. februar 2007, ble det opplyst at det ville bli fremlagt dokumentasjon som skulle underbygge anførselen, men slik dokumentasjon er ikke innkommet.

Fylkesskattekontoret har understreket at det ikke er slik at det aldri kan legges til grunn en fordeling basert på annet enn omsetning. Etter en konkret vurdering, kan antatt bruk settes høyere enn det omsetningstallene skulle tilsi. I denne saken har det imidlertid etter fylkesskattekontoret oppfatning, ikke fremkommet opplysninger som tilsier at bruken i den avgiftspliktige aktiviteten er mer intensiv enn det omsetningstallene tilsier. Det fastholdes at en fradragsprosent på 30 % ikke gjenspeiler den faktiske bruken.

Atter subsidiært I brev av 16. februar 2007, anfører klager at det må innrømmes 20 % fradrag for inngående avgift hvis fordelingen kun skal skje basert på omsetningstall. Klagers endelige tall fremgår i brev av 30. mai 2007. Fylkeskattekontorets anvisning av avgift til gode i brev av 4. oktober 2007, tar utgangspunkt i klagers tall, men tilskudd er blitt henført til aktiviteten utenfor avgiftsområdet. Det vises for øvrig til klagers omtale av fylkesskattekontorets saksbehandling i klagers brev av 30. mai:

”Det kommenteres flere ganger i Deres brev av fylkesskattekontoret har hatt alle opplysninger tidligere og at beløpene burde blitt utbetalt før. Til dette vil vi bemerke at vi i vårt brev av 23. januar 2007 anførte at da vi ikke hadde opplysninger om tilskuddene og den innvirkning dette hadde på fordelingsnøkkelen, kunne ikke beløpene fastsettes. Det vises videre til at i brev av 30. mai 2007 fremgår det at avgiftspliktig omsetning måtte reduseres med 50 % i forhold til det som tidligere var anført. Vi er dermed ikke enig i Deres anførsel om at fylkesskattekontoret ”dermed langt tidligere kunne utbetalt beløpet”.

Vedrørende tilskudd Klager har ikke opplyst nærmere om tilskuddenes art utover at de ikke er øremerket og dermed må tilordnes den samlede virksomheten.

Det fremgår av fylkesskattekontorets brev av 8. juni 2007, at det er marginalt hva som endres i prosent etter at tilskuddene tilordnes aktiviteten utenfor avgiftsområdet. Noe som også blir påpekt av klager. På bakgrunn av Skattedirektoratets retningslinjer, har Fylkesskattekontoret likevel valgt å fastholde sin oppfatning. Det vises til vedtak av 23. januar 2007, som det ikke finnes grunn til å endre.

Skattedirektoratet vil bemerke:

Tilordning av offentlige tilskudd til idrettsanlegg ble behandlet av klagenemnda i klagesak nr 5888. Spørsmålet i saken var om tippemidler, som etter søknad var tildelt i forbindelse med anlegging av kunstgress og oppføring av flomlys på en fotballbane, skulle tilordnes idrettsaktiviteten alene eller den samlede virksomheten (idrett og reklame). Fylkesskattekontoret og Skattedirektoratet la til grunn at det var mest naturlig å henføre tilskuddene, øremerket til idrettsformål gjennom Lov om pengespill, til omsetningen i idrettsaktiviteten alene. Dermed ville omsetningstallene mest korrekt gjenspeile bruken av idrettsanlegget. Klagenemnda fant imidlertid, enstemmig, at tilskuddene fra Norsk Tipping utvilsomt gjaldt oppgradering av fotballanlegget som sådan, noe som også ville komme reklamevirksomheten til gode.

Klagenemndas vedtak i sak nr 5888 er oversendt Finansdepartementet til vurdering av om vedtaket skal omgjøres.

I herværende sak, har ikke klager gitt fullstendige opplysninger om tilskuddenes art. I klagers brev av 12. september 2007, anføres det imidlertid at ”kommunale tilskudd oa. som ikke utrykkelig er øremerket en del av virksomheten, betyr [ikke] noe for fordelingsnøkkelen”.

Som i klagesak nr 5888, anser vi de inntektene som er betegnet som tilskudd i denne saken å knytte seg til anlegging og drift av idrettsanlegget, og dermed muliggjøring av idrettsaktiviteten. At en oppgradering av et idrettsanlegg til syvende og sist også vil komme lagets avgiftspliktige aktiviteter til gode, kan ikke få betydning i denne forbindelse. På denne bakgrunn, mener Skattedirektoratet at tilskuddene må tilordnes golfaktiviteten, og derigjennom redusere fradragsprosenten. Vi viser for øvrig til at beløp som gjelder reklamevirksomhet forutsetningsvis antas å være betinget av gjenytelser i form av eksponering. Beløp mottatt som vederlag for eksponeringstjenester ville blitt bokført som reklameomsetning, og ikke som tilskudd. 

 Skattedirektoratets innstilling til vedtak:

Skattedirektoratet slutter seg til fylkesskattekontorets begrunnelse og vedtak, og foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

 Den påklagede del av etterberegningen stadfestes

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer, Dons Heinfjell, Langballe, Omdal, Nordkvist og Andersen har alle sagt seg enig i Skattedirektoratets innstilling.

Vedtak:

Som innstilt.