Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8446

  • Published:
  • Avgitt 16 February 2015
Whole serial number KMVA 8446

Klagenemndas avgjørelse av 16. februar 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: 20 % ilagt tilleggsavgift på kr 20 847, vedrørende etterberegnet  fradragsført inngående merverdiavgift for år 2013 på grunn av  manglende legitimasjon.

Påklaget beløp utgjør kr 20 847.

Stikkord:  Tilleggsavgift

Bransje:  Tjenester tilknyttet kunstutstilling

Mval:   § 21-3 (tilleggsavgift) § 15-10 1. ledd Bokføringsforskriften § 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd

Skatteetaten.no: 
Tilleggsavgift og andre reaksjoner    
Omsetningsoppgave og dokumentasjonsplikt

 

 

          Innstillingsdato: 13. januar 2015

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 16. februar 2015 i sak KMVA 8446 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2008.

Selskapet leverer tjenester tilknyttet drift av kunst- og kunstindustrimuseer.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for året 2013 (alminnelig næring), fattet skattekontoret den 14. juli 2014 vedtak om etterberegning av avgift og tilleggsavgift.

Klage fra virksomhetens regnskapsfører A er mottatt 6. august 2014. Klagefristen er overholdt. Klager har fått oversendt innstillingen for høring, og virksomhetens kommentarer til innstillingen er tatt inn.

Påklaget beløp utgjør:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll enkelte bilag 14. mars 2014
2 Dokumentasjon, mottatt 24. mars 2014
3 Dokumentasjon, mottatt 10. juni 2014
4 Leieavtale 
5 Varsel om fastsettelse  27. juni 2014
6 Tilsvar, mottatt  9. juli 2014
7 Fastsettelse - kontroll 14. juli 2014
8 Vedtak om etterberegning, sendt 14. juli 2014
9 Klage, mottatt 5. august 2014
10 Faktura 2013 
11 Kunstutstillingen tema 
12 Faktura 2012 
13 Kommentarer til innstillingen, mottatt 5. november 2014
14 Ytterligere merknader til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift 10. desember 2014
15 LB- 2007- 57596 

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende  forhold:

1. Tilleggsavgift på kr 20 847 som utgjør 20 % av etterberegnet merverdiavgift.

1. Tilleggsavgift

1.1 Sakens faktum

Skattekontoret fattet 14. juli 2014 vedtak om etterberegning av feilaktig fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av manglende dokumentasjon. Vedtaket gjelder bilag nr. 186 og bilag nr. 239 hvor bilagene var feil stilet. Kjøper er ikke angitt i tråd med kravene som følger av bokføringsforskriften § 5-1-2 1. ledd. Bilagene er stilet til "B", adresse "X", hvilket er navnet og adressen som i enhetsregisteret tilhører enkeltpersonforetaket B org.nr. xx. Klagers navn er Klager, med adresse "Fgata 1 c, Y".

Til tross for disse formfeilene på fakturaen har klager likevel fradragsført inngående merverdiavgift på bakgrunn av disse bilagene.

Det er ilagt 20 % tilleggsavgift på den påklagede delen av etterberegningen, som utgjør kr 20 847.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: ”Vi viser til vårt varsel av 27.06.2014 og til svar fra C AS v/A datert 09.07.2014.

Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 104 238 i henhold til ovennevnte varsel og tilsvar."

Skattekontoret viser til bilag nr. 186 på kr 94 225 og nr. 239 på kr 10 023,60 datert henholdsvis 30. og 29. april 2013. Skattekontoret skriver:

"Fakturaen er ikke utstedt til deres virksomhet, men til B. X er ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. bokføringsforskriften §§ 5-1-1 nr. 2 og 5-1-2 og merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd."

"Skattekontoret skal bemerke

Det ble i tillegg varslet om tilbakeføring av bilag 19 og 56, men skattekontoret har etter ny vurdering funnet å kunne godta disse bilagene. Fakturaene tilfredsstiller for øvrig ikke bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 da angivelse av kjøper ikke er i samsvar med våre opplysninger som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Dere må for fremtiden påse at det ikke gjøres fradrag for inngående merverdiavgift dersom vilkårene for fradragsrett ikke er til stede.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret opprettholder varslet tilleggsavgift for bilag 186 og 239. Tilleggsavgift er ilagt med 20 %, som utgjør kr 20 847 (kr 104 238 x 20 %).

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har krevd fradrag for fakturaer som ikke er utstedt til virksomhetens navn og adresse, men til B, X i sine avgiftsoppgaver og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om fradragsrett og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når bokføringsforskriften § 5-1-1 nr. 2 og merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd er overtrådt. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

Som det fremgår av vedtaket har skattekontoret lagt til grunn at tilleggsavgift kan ilegges når det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven, når denne overtredelsen skyldes uaktsomhet, og når denne overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap.

1.3 Klagers innsigelser

Klager uttrykker innledningsvis i sin klage datert 5. august 2014, at de i 2014 vil sørge for at leverandøren utsteder kreditnotaer på allerede utstedte fakturaer og utsteder nye fakturaer med korrekt adresse.

Klager mener tilleggsavgiften er urimelig, og fremholder at det ikke er tvil om at de kostnader som ligger til grunn for de to fakturaene gjelder Klager og ikke B privat. Klager opplyser i denne forbindelse at Klagers utstilling i 2013 var en utstilling med deler av B sin private kunstsamling, bestående av kunst fra andre kunstnere enn ham selv, og at årboken derfor har fått navnet D.

Klager fremhever videre at det har vært avholdt bokettersyn for 2008 og 2009 og avgrenset kontroll av omsetningsoppgaver for 2010, 2011 og 2012, uten at tilsvarende forhold med bokføring av fakturaer med feil adressat har vært påtalt fra skattekontorets side. Klager er på dette grunnlag uenig i at det kan sies å foreligge uaktsomhet fra klagers side. Klager uttaler følgende:

"I skattekontorets brev sies det at utgangspunktet for vurderingen av dette konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet. Denne vurderingen faller på sin egen urimelighet ved at skattekontoret gjennom en årrekke har godkjent forholdet."

Klager mener videre at staten ikke er eller kunne bli påført tap her. Klager fremhever at da dette er en kostnad for Klager ville formfeilen betydd at staten ville fått en urettmessig vinning ved at den næringsdrivende ble avskåret fra å kreve fradrag for merverdiavgift som var pådratt i virksomheten.

Klager påpeker i sin kommentar til innstillingen at opplysninger i virksomhetens saldobalanse viser at det ikke er tvil om at dette er virksomhetens kostnad, herunder påpekes at det av saldobalansen framkommer konto 3125 Salg Årets bok. Klager opplyser at en vesentlig del av Stiftelsens virksomhet er å lage årlige utstillinger og at det lages en årbok hvert år. Klager mener det ut fra disse opplysningene må være klart at virksomheten gjorde kjøpet av bøker som fakturaen viser til, for siden å kunne selge bøkene. Videre mener klager at siden virksomheten bokfører betydelige inntekter fra salg av årbok bør det være klart at kjøpet av årbøkene var en kostnad for virksomheten.

Klager viser videre til en vedlagt kopi av notat av 9. januar 2014 fra B til virksomheten hvor nettopp det nære forholdet, som skattekontoret i sin innstilling beskriver, er bakgrunnen for at B privat kjøper 200 årbøker fra virksomheten. Dette notat er benyttet som bilag i regnskapet for bokforingen av salget av disse 200 årbøkene.

Når det gjelder faren for dobbel fradragsføring anfører klager at dette "er uten rot i virkeligheten". Klager mener kunstneren B ikke vil kunne bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret pr. i dag. Klager setter videre spørsmålstegn ved hvordan B i ettertid ville kunne fått fradrag for merverdiavgift på en årbok tilhørende en utstilling i Klager sommeren 2013. Klager ser imidlertid at en fradragsføring av de omtalte fakturaer i hans personlige virksomhet i såfall måtte vært søkt gjennom et tilbakegående avgiftsoppgjør i forbindelse med en registrering uvisst på hvilket grunnlag. Klager fremholder likevel at skattekontoret aldri ville innvilget fradrag for merverdiavgift på et slikt kjøp av årbøker.

Videre påpeker klager at E AS er et foretak med eksterne eiere som skal drive investering i kunstverk. Klager spør seg hvilken interesse og mulighet dette selskap skulle ha for å kreve fradrag for merverdiavgift for en årbok med 700 kunstverk når deres interesse er begrenset til rundt 10 kunstverk som ikke en gang er representert i boken.

Klager påstår på dette grunnlaget at faren for tap for staten vil være ikke-eksisterende.

Klager mener for øvrig at pkt 3.7 i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift kan benyttes i dette konkrete tilfellet.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Tilleggsavgift kan ilegges dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller dens tilhørende forskrifter, og dette har eller kunne ha påført staten tap. Dette følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3.

Det er funnet bevist med klar sannsynlighet at virksomheten ved innlevering av  omsetningsoppgaven for 2013 gjorde krav på fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til bilag der kjøper var angitt til "B", adresse "X".

En forutsetning for fradragsretten jf mval § 8-1 er at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag, jf mval. § 15-10 1. ledd. De nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften, herunder følger det av bokføringsforskriften § 5-1-2 1. ledd at angivelse av kjøperen minst skal  inneholde "kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer".

Kjøper, Klager, har registrert adresse i Merverdiavgiftsregisteret "Fgata 11c, Y". Når bilagene her er stilet til navnet på enkeltpersonforetaket "B" med tilhørende adresse på enkeltpersonforetaket  B "X" fremgår således verken klager sitt navn eller adresse av bilag nr 186 og 239. Skattekontoret ser at salgsdokumentene således ikke oppfyller kravene til innhold som følger av bokføringsforskriften.

Klager anfører at det ikke er tvil om at kostnadene fakturaene viser til ikke gjelder B privat. Skattekontoret presiserer at det fra skattekontorets side er satt spørsmål ved hvorvidt kostnadene tilhører enkeltpersonforetaket B. B privat har bostedsadresse i F, mens fakturaene her er stilet til enkeltpersonforetaket B med adresse i Y.

De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning.

I det foreliggende tilfellet er skattekontoret av den oppfatning at formfeilene ikke er av mindre art, her er jo ikke korrekt kjøpers identitet angitt verken ved navn eller adresse eller organisasjonsnummer. Skattekontoret anser dermed at denne formfeilen på bilagene medfører tap av legitimasjonsvirkninger.

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt mval. § 15-10 jf bokføringsforskriften § 5-1-2.

Skattekontoret påpeker at den varslede etterberegningen omfattet ytterligere to bilag, nr 19 og 56, som led av formfeil, henholdsvis i form av manglende angivelse av kjøpers adresse, ufullstendig angivelse av kjøpers navn, samt manglende underbilag. Skattekontoret har imidlertid imøtekommet klager når det gjaldt fradragsføringen basert på bilagene 19 og 56, og godtatt fradragsføringen på tilsammen kr 238 010 som er gjort på grunnlag av disse.

Klager uttaler i sin kommentar til innstillingen at opplysninger i virksomhetens saldobalanse viser at det ikke er tvil om at dette er virksomhetens kostnad, herunder påpekes at det av saldobalansen framkommer konto 3125 Salg Årets bok. Klager mener det ut fra disse opplysningene må være klart at virksomheten gjorde kjøpet av bøker som fakturaen viser til, for siden å kunne selge bøkene. Videre mener klager at siden virksomheten bokfører betydelige inntekter fra salg av årbok bør det være klart at kjøpet av årbøkene var en kostnad for virksomheten. Klager viser videre til en vedlagt kopi av et notat av 9. januar 2014 som skal være skrevet av B til virksomheten hvor nettopp det nære forholdet, som skattekontoret i sin innstilling beskriver, er bakgrunnen for at B privat kjøper 200 årbøker fra virksomheten. Dette notat er opplyst benyttet som bilag i regnskapet for bokforingen av salget av disse 200 årbøkene.

Skattekontoret legger til grunn at en saldopost som angir salg av årets bok tilsier at bøker har vært solgt fra Klager, samt at notatet opplyst skrevet av B kan tilsi at årbok er utarbeidet og solgt av Klager. Skattekontoret påpeker dog at det omtvistede bilag nr. 186 angir "D", mens saldobalansen klager viser til ikke angir samme tittel men kun angir salg av "Årets bok". Virksomheten har i denne sammenheng påpekt at de lager årbøker hvert år i forbindelse med sine årlige utstillinger.

Slik Skattekontoret ser det utelukker ikke et salg av årbøker fra Klager et faktum at de kostnadene for "D", som bilag nr 186 viser til,  tilhører enkeltpersonforetaket B og ikke Klager.  Skattekontoret vektlegger at fakturaen for "D" var stilet til enkeltpersonforetaket, og dette er også gjort for andre år, herunder i 2012. Av tittelen på boken er det også grunnlag for å anta at bokens innhold kan være knyttet til enkeltpersonforetaket B hvis næring er billedkunst.

Skattekontoret legger til grunn at utstillingen "1986-2013 En kunstner som samler kunst" som Klager  holdt, bestod av omlag 700 kunstverk fra B sin private kunstsamling av verk lagd av andre kunstnere. Skattekontoret kan se at det taler for at kostnader til "utstillingsveileder 1986-2013" tilhører Klager da det delvis samsvarer med navnet på utstillingen. Men da utstillingsveilederen utelukkende tar for seg kunstsamlingen tilhørende B er det også nærliggende å legge til grunn at disse kostnadene til utstillingsveilederen jf. bilag nr. 239 er knyttet til enkeltpersonforetaket B når fakturaen for kostnadene nettopp er stilet til enkeltpersonforetaket.

Skattekontoret stiller seg spørsmål ved hvorfor fakturaene ligger i virksomhetens regnskap uten at fakturaen er stilet til virksomheten, da virksomheten i sakens anledning opplyser å kjenne til at de ulike rollene til B i de ulike foretakene kan gi grunnlag for vanskeligheter med å skille mellom virksomhetene. Skattekontoret har på dette grunnlaget vanskelig for å se at ikke anskaffelsene var til bruk i enkeltpersonforetaket B. På dette grunnlaget finner skattekontoret at fradragsretten til klager for bilag 186 og 239 ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Skattekontoret legger til grunn at dokumentasjonskravet jf mval §15-10 første ledd, og bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd ikke er overholdt her og følgelig oppstår fare for dobbelt fradragsføring.

Spørsmålet er om denne urettmessige fradragsføringen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør unndragelse sannsynlig, jf. LB-2007-57596.

Når det gjelder faren for dobbel fradragsføring anfører klager at dette "er uten rot i virkeligheten". Klager mener kunstneren B ikke vil kunne bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret pr. i dag. Klager setter videre spørsmålstegn ved hvordan B i ettertid ville kunne fått fradrag for merverdiavgift på en årbok tilhørende en utstilling i Klager sommeren 2013. Klager ser imidlertid at en fradragsføring av de omtalte fakturaer i hans personlige virksomhet i såfall måtte vært søkt gjennom et tilbakegående avgiftsoppgjør i forbindelse med en registrering uvisst på hvilket grunnlag. Klager fremholder likevel at skattekontoret aldri ville innvilget fradrag for merverdiavgift på et slikt kjøp av årbøker.

Skattekontoret setter spørsmålstegn ved virksomhetens argumentasjon her, da det samtidig blir opplyst i fremlagt notat fra B at årboken fra den første utsillingen ved Klager fortsatt selger bra i 2014.

Videre påpeker klager at E AS er et foretak med eksterne eiere som skal drive investering i kunstverk. Klager spør seg hvilken interesse og mulighet dette selskap skulle ha for å kreve fradrag for merverdiavgift for en årbok med 700 kunstverk når deres interesse er begrenset til rundt 10 kunstverk som ikke en gang er representert i boken.

Klager påstår på dette grunnlaget at faren for tap for staten ikke er tilstede. Klager mener at formfeilen her ville betydd at staten ville fått en urettmessig vinning ved at den næringsdrivende ble avskåret fra å kreve fradrag for merverdiavgift som var pådratt i virksomheten.

Skattekontoret viser til hensynet bak reglene om korrekt angivelse av partene i kjøpsdokumentasjon, herunder faren for at det blir gjort dobbelt fradragsføring. At det her er fradragsført inngående avgift på bakgrunn av et bilag som er utstedt i navnet og adressen til enkeltpersonforetaket B tilsier at det helt klart vil kunne være fare for dobbel fradragsføring. Skattekontoret vektlegger her at det fremgår av Brønnøysundregisteret at B har både et enkeltperson-foretak i sitt navn og er daglig leder i aksjeselskapet E AS. Det vil således være fare for dobbel fradragsføring, da disse virksomhetene i Bs navn for fremtiden vil kunne registrere seg for til eksempel boksalg og kunne få fradrag for inngående merverdiavgift.

Skattekontoret legger til grunn at enkeltpersonforetaket B ikke er merverdiavgiftsregistrert i dag, men vektlegger at muligheten for å bli registrert er tilstede for enkeltmannsforetaket, og finner at det på dette grunnlag klart foreligger fare for tap for staten.

Det følger av kravet til innlevering av omsetningsoppgave, jf mval. § 15-1, at merverdiavgiftsretten bygger på et selvdeklareringsprinsipp der den enkelte næringsdrivende selv har ansvaret for å gi korrekte opplysninger til skattemyndighetene. Myndighetene skal i utgangspunktet kunne stole på de opplysningene som oppgis.

At utstillingen var deler av B sin private samling og at den feilstilede fakturaen bærer hans navn, tilsier etter skattekontorets syn at virksomheten her hadde desto større grunn til å være nøyaktige med tanke på angivelse av kjøper i sine bilag.

Skattekontoret vektlegger videre at kontrollhensyn tilsier at virksomheten ved regnskapsføringen må være svært klar på å skille mellom foretakene når B både har roller i enkeltperson-foretaket B og i Klager som styremedlem.

Da det i denne saken er sendt inn en uriktig oppgave ved at det er krevd fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag, finner skattekontoret som overfor angitt at det vil kunne være fare for dobbel fradragsføring.

Følgelig finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighet at det foreligger fare for tap for staten. På dette grunnlag anser skattekontoret de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift som oppfylt.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens fradragsføring var uaktsom, i den forstand at klager burde forstått at fradragsføringen med grunnlag i den feilstilede fakturaen ville innebære en overtredelse av mval. § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr 2 og  5-1-2 1. ledd.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgifts-oppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgiftsoppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Skattekontoret vil her påpeke at reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjonsreglene er helt sentrale og må forutsettes kjent. Legitimasjonsreglene praktiseres strengt.

Etter skattekontorets vurdering plikter enhver næringsdrivende å ha tilfredsstillende rutiner for å undersøke om fradragsførte bilag inneholder lovbestemte vilkår for fradragsrett. Når det som her tyder på at slike rutiner ikke er på plass, foreligger det etter skattekontorets mening uaktsomhet.

Skattekontorets vurdering er at virksomheten burde ha bedt selger om å utstede kreditnota og ny faktura med riktig navn og adresse tidligere, og ikke fradragsført denne inngående avgiften før enn den nye fakturaen og kreditnota forelå. På bakgrunn av de strenge kravene til aktsomhet ved fradragsføring, mener skattekontoret at virksomheten burde forstått at denne fradragsføringen ville innebære en overtredelse av loven. 

Klager hevder det ikke kan ansees uaktsomt å fradragsføre på bakgrunn av det feilstilede bilaget da nettopp tilsvarende feilstilede fakturaer hadde vært gjenstand for kontroll tidligere år uten at forholdet da ble påtalt fra skattekontorets side. Skattekontoret vil til dette bemerke at det ikke gir grunnlag for å fortsette en feil at den ikke er oppdaget og påpekt. Lovens ordlyd er klar, og det er den virksomheten skal innrette seg etter.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ansees oppfylt, jf. mval. § 21-3 første ledd.

Merverdiavgiftslovens § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene angitt overfor er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om ileggelse av tilleggsavgift er en riktig reaksjon i dette tilfellet.

Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene pkt 3.1.

Klager mener at pkt 3.7 i Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift kan benyttes i dette konkrete tilfellet.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger en periodisering/forskyvningsfeil som nevnt i pkt. 3.7 i saken. Skattekontoret kan ikke se at dette unntaket fra tilleggsavgift kommer til anvendelse her.

I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift uten legitimasjon. Skattekontoret er av den oppfatning at dette ikke er en slik bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skulle vært ilagt. Det unndratte beløp baserer seg kun på to fakturaer, men gjelder et betydelig beløp på kr 104 238. Skattekontoret vektlegger at forvaltningspraksis viser at legitimasjonskravet skal tolkes strengt.

At det er fradragsført inngående merverdiavgift uten at legitimasjonskravene er overholdt, tilsier etter skattekontorets vurdering at normalsatsen ved simpel uaktsomhet med 20 % legges til grunn. Skattekontoret vektlegger at de aktuelle reglene i mval. § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd  er så klare i sin ordlyd, slik at klager burde ha innrettet seg etter dem. Skattekontoret finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at uaktsomheten er av mindre art, det er således ikke grunnlag for å beregne tilleggsavgift til et lavere bestemt beløp.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn vedtaket om tilleggsavgift korrekt.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Uenig i tilleggsavgift. Tilleggsavgift i dette tilfellet blir etter mitt syn for formalistisk. Jeg ser ikke risiko for sammenblanding eller dobbelt fradragsføring i dette tilfelle. Her burde man etter mitt syn gitt pålegg for fremtiden og avsluttet saken. Jeg viser også til Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift punkt 3.1 hvor det skrives:

"Merverdiavgiftsloven § 21-3 er en "kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.""

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.