Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8542 Etterberegning av utgående avgift på grunn av uteholdt omsetning fra to drosjebiler. Mval. § 15-10

  • Published:
  • Avgitt 16 June 2015
Whole serial number KMVA 8542

Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 16. juni 2015

Klagedato: 15.desember 2014

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av utgående avgift på grunn av uteholdt omsetning fra to drosjebiler.

2) Tilbakeføring av inngående avgift på grunn av at klager har fradragsført avgift tilknyttet kostnader til leasing av biler, som ikke kan dokumenteres å være til bruk i virksomheten.

3) 40 % tilleggsavgift vedrørende uteholdt omsetning. 

 

Samlet påklaget beløp eksl. renter utgjør kr

Stikkord: Utgående avgift

- Uteholdt omsetning

Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

- Legitimasjonskrav

- Dokumentasjonsplikt

Tilleggsavgift 

Bransje: Drosjebiltransport

Mval: § 15-10 første ledd og bokføringsforskriften § 5-1-1 § 18-1 første ledd, b) § 21-3

 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse ved skriftlig votering 16. juni 2015 i sak KMVA 8542 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 10.11.2003 med bransjekode 49.320 Drosjebiltransport.

 

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2004.

 

Innehaver har i 2008 og 2009 stått som eier, styremedlem og daglig leder av sentralen B som hans egne løyver har kjørt for, mens hans fetter HE satt som styreleder. Styret bestod videre av AM som styremedlem og LB som varamedlem. AM hadde i tillegg ansvaret for regnskapet til både sentralen og Klagers drosjevirksomhet gjennom sitt selskap A AS. Virksomheten har disponert 16 løyver i hele kontrollperioden og sysselsetter, i følge innehaver, ca. 22 ansatte i 2008 og 2009, og ca. 25 ansatte fra 2010.

 

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2008 – 2011, jf. bokettersynsrapport av 30.09.2013, fattet skattekontoret den 21.11.2014 med hjemmel i mval. § 18-1 (1) bokstav b vedtak om etterberegning av utgående avgift på kr 187 002 og tilbakeføring av inngående avgift på kr 170 645. Tilleggsavgift på 60 % ble ilagt etter mval. § 21-3.

 

Klage fra innehaver av virksomheten Klager er mottatt 16.12.2014. Klager er representert av advokat C ved advokatfirmaet D DA. Da klagen var datert 15.12.2014 valgte skattekontoret å anse klagefristen som overholdt. 

Påklaget beløp utgjør:

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i epost av 13.03.2015. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. Nr.

Dokument

Dato

1

Spørreskjema A 06.12.2011

06.12.2011

2

Spørreskjema A 07.12.2011

07.12.2011

3

Bokettersynsrapport

30.09.2013

4

Vedlegg nr. 1 til bokettersynsrapport

30.09.2013

5

Vedlegg nr. 2 til bokettersynsrapport

30.09.2013

6

Vedlegg nr. 3 til bokettersynsrapport

30.09.2013

7

Varsel om etterberegning

08.10.2013

8

Merknader til utkast til vedtak

13.10.2014

9

Vedtak

21.11.2014

10

Klage

15.12.2014

11

Innstilling innsyn

24.02.2015

12

Merknader til innstilling

13.03.2015

13

Vedlegg nr. 1 til tilsvar

13.03.2015

14

Vedlegg nr. 2 til tilsvar

13.03.2015

15

Vedlegg nr. 3 til tilsvar

13.03.2015

16

Vedlegg nr. 4 til tilsvar

13.03.2015

17

Vedlegg nr. 5 til tilsvar

13.03.2015

18

Vedlegg nr. 6 til tilsvar

13.03.2015

19

Vedlegg nr. 7 til tilsvar

13.03.2015

20

Minkingsvedtak

19.05.2015

A1

KL 6264

KMVA-2008-6264

A2

KMVA 7586

KMVA-2013-7586

A3

KMVA 7824

KMVA-2013-7824

A4

Oslo tingretts dom av 29. november 2013.

TOSLO-2013-10905

A5

Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

LB-2007-57596

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende forhold:

  • Etterberegning av utgående merverdiavgift for perioden 2008 – 2009 med kr 171 893, som følge av at avgiftspliktig omsetning knyttet til to av klagers drosjebiler med reg. nr. CF X og DL X er uteholdt.
  • Tilbakeføring av inngående merverdiavgift for perioden 3. termin 2009 – 6. termin 2010 med kr 170 645, som følge av at klager har fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnader som ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert å være pådratt til inntektservervelse i virksomheten.
  • Tilleggsavgift vedrørende avgiftspliktig omsetning som ikke er oppgitt på innsendte omsetningsoppgaver, 40 %, kr 6 042.

1. Etterberegning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Den 09.04.2013 ble det varslet om kontroll av virksomhetens omsetning, driftsmidler og bokføringens formelle kvalitet for årene 2008 – 2010.

Gjennom kontrollen ble det avdekket betydelige utkjørte distanser på to biler som ikke kunne dokumenteres å tilhøre et løyve disponert av virksomheten. Skattekontoret fant, ut ifra en helhetsvurdering, at klager hadde unnlatt å oppgi avgiftspliktig omsetning knyttet til drosjebilene med reg. nr. DL X og CF X på innleverte omsetningsoppgaver for henholdsvis 2008 – 2009 og 2008. Skattekontoret tok utgangspunkt i virksomhetens totale omsetning delt på totalt kjørte kilometer etter skiftdata, beregnet til kr 13 pr. km, ved fastsettelsen av avgiftspliktig omsetning fra bilene. Etterberegnet utgående merverdiavgift utgjorde totalt kr 171 893.

Det ble i tillegg avdekket vesentlige mangler ved virksomhetens regnskap.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

" Merverdiavgift:

Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 2. termin 2004.

Grunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift ble fastsatt/oppgitt til:

År

2008

2009

2010

Total omsetning

11 373 800

11 433 392

19 454 319

Samlet omsetning innenfor mva

11 373 800

11 433 392

19 454 319

Utgående mva

898 839

912 056

1 556 344

Inngående mva - høy sats

631 057

584 204

1 211 420

Inngående mva - middels sats

0

0

0

Inngående mva - lav sats

65 017

115 033

162 598

Sum

202 765

212 819

182 326

 

Det er levert oppgaver for samtlige terminer i kontrollperioden.

(…) Innledningsvis fremheves at kontrollen har avdekket at det, med unntak av at løyvenummer fremkommer på ca. 70 % av verkstedfaktura fra E (Rovere), ikke finnes noen opplysninger, hverken av regnskapsførsel, skiftdata, skiftoppgjør eller kostnadsbilag som kan dokumentere tilknytning mellom løyve og bil. Mercedesforhandlerne F og G har ikke oppgitt løyve tilknyttet bilene på de utsendte fakturane. 

(…) Kontroll av biler og kjørte kilometer

Innleverte tilleggsskjema for drosje – og lastebilnæringen sammenfattet med bokførte bilkostnader og opplysninger hentet fra Det sentrale motorvognregisteret viser at skattyter har eid og leid et betydelig antall biler som ikke er oppgitt i nevnte tilleggsskjema.

Skattyter har etter oppfordring fra skattekontoret levert inn en oversikt over bilparken og bilparkens bruk. En bil ble oppgitt å være privatbil, de øvrige ble definert å være yrkesbiler. Noen av bilene ble opplyst å ikke ha generert omsetning grunnet driftsstans.

Avstemming av kjørte kilometer etter skiftdata og verkstedregninger mot tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen for 2008 viser at omsetningen for 2008 er kjørt inn av biler oppgitt i nevnte tilleggsskjema.

Tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen for 2009 og 2010 inneholder ikke opplysninger om kjørte kilometer.

Kontroll av innhentede verkstedregninger/en salgskontrakt viser en utkjørt distanse på CF X (ikke inntatt på tilleggsskjema, men inntatt på skattyters ettersendte oversikt) på 16 310 km for 2008 og en utkjørt distanse på DL X (ikke inntatt på tilleggsskjema eller skattyters egen oversikt) på totalt 136 679 km for 2008 og 2009. Begge bilene er balanseført og saldoavskrevet i regnskapet. Det er i bokettersynsrapporten foreslått lagt til grunn at bilene er brukt til persontransport og at vederlaget for tjenestene er unnlatt registrert i sentralens data. Omsetning foreslås etterberegnet med forholdstallet virksomhetens totale omsetning delt på totalt kjørte kilometer etter skiftdata, beregnet til kr 13 pr. km. Videre at CF X har utkjørt distanse før første verkstedregning, dvs fra 01.01.08 – 18.01.08, og at DL X har utkjørt distanse etter siste verkstedregning, 17.09.09, frem til den ble kondemnert(solgt) 22.10.09. Utkjørt distanse for disse periodene er beregnet med utgangspunkt i kjent gjennomsnittlig utkjørt distanse pr. mnd. som utgjør 4 078 km for CF X og 6 834 km for DL X. 

Innkjørt beløp ble i 2008 beregnet til:

Bil

Reg.nr.

Kr. per mnd.

Antall mnd.

Omsetning

Rover

CF X

53 014 (4 078 x 13)

4,5

238 563

Mercedes Benz

DL X

88 842 (6 834 x 13)

12,0

1 066 104

Sum

 

 

 

1 304 667

 Innkjørt beløp ble i 2009 beregnet til: 

Bil

Reg.nr.

Kr. per mnd.

Antall mnd.

Omsetning

Mercedes Benz

DL X

88 842 (6 834 x 13)

9,5

843 999

Beregnet innkjørt beløp er inkludert i varslet økt beregningsgrunnlag for utgående merverdiavgift.

På bakgrunn av sammenhengen mellom klagers omsetning og beregning av utgående avgift, siteres det fra vedtaket under avsnittet om ligning:

(...) Nærmere om Mercedes Benz (DL X) tilknyttet løyve XX

Det er anført at løyve XX er tilknyttet DL X og at DL X "overtok" løyve XX fra CF XX. Månedsoppgjør for november 2007 er vedlagt for å vise at DL X fikk innmontert taksameter 14.11.2007, og en oversikt over omsetning for løyve XX er vedlagt for å vise at løyvet får en ny serie for skiftnummer ved bilbytte.

 

Innledningsvis viser skattekontoret til at bilen hverken er oppgitt i tilleggsskjema for drosje- og lastebilnæringen, RF-1223, eller i oversikten over biler brukt i virksomheten, sendt inn av skattyter etter oppfordring fra skattekontoret under kontrollen.

 

Månedsoppgjøret for november 2007 viser at virksomheten er belastet for utgifter til selskapet H for "innmontering B-klas 14.11.2007. At monteringen knytter seg direkte til DL X fremgår ikke av månedsoppgjøret. Riktignok er DL X anført med penn (manuell påtegning) på månedsoppgjøret, men tatt i betraktning at virksomheten på det aktuelle tidspunktet disponerte flere biler av merket Mercedes Benz B klasse, finner skattekontoret at informasjonen knyttet til installering av taksameter på en B-klas, ikke dokumenterer at det er installert et taksameter i DL X. Skattekontoret har henvendt seg til H for om mulig å få bekreftet at innmontering av taksameter 14.11.2007 knytter seg til DL X, men H hadde ingen opplysninger som kunne spesifisere hvilken bil som fikk installert taksameter den aktuelle dagen.

 

Fremlagte oversikt over omsetning for løyve XX viser at skiftnummer løper fra 829 pr. 14.11.2007, innstalleringsdato for taksameter, og at skiftnummer 830 er datert 03.12.2007, registreringsdato for DL X, frem til skiftnummer 867 pr. 31.12.2007, og dernest skift fra skiftnummer 1850 pr. 01.10.2007 til skiftnummer 1865 pr. 17.10.2007. Skattekontoret ser at det er samsvar med datoene i fremlagte oversikt og skattyters anførsler knyttet til dato for installering av taksameter og bilens registreringsdato, men poengterer fortsatt at disse opplysningene ikke knytter løyve XX direkte til DL X. Fremlagte oversikt vil også i egenskap av å være en utskrift fra B sitt datasystem ha mindre bevisverdi. Det er i skattyters kommentarer etter innsyn, brev av 13.10.2014, vist til at bilen DL X ble kontrollert av Statens vegvesen, dokumentert med kopi av skiftlapp nr. 1601 (start 09.10.2009) og 1603 (start 10.10.2009) på tegnet av ansatt i Statens vegvesen som følger, sitat:

"Rett kopi av skiftlapp tatt ut av datasystemet i DL X/AXX".

I tillegg er det vedlagt kopi av løyvedokumentet til løyve XX på tegnet av ansatt i Statens vegvesen som følger, sitat:

"Rett kopi av løyve som lå i DL X i ulykken 11/10-2009."

Skattekontoret legger til grunn at ovennevnte tre dokumenter knytter løyve AXX til DL X de tre siste dagene som bilen var i drift. Det understrekes imidlertid at tilknytning de tre siste dagene som bilen var i drift, ikke kan likestilles med at tilknytningen har vært tilstede i 2008 og i perioden frem til 09.10.2009 i 2009.

 

Skattekontoret finner det også underlig, lagt til grunn at CF XX erstattes av DL X, at skiftnummerrekkefølgen tilhørende samme løyve ikke er løpende. Skiftnummer rekkefølgen skal være løpende, noe den også vil være ved benyttelse av samme taksameter. Alternativt ville innstallering av et helt nytt taksameter starte med skiftnummer 1. Til skattyters anførsel i brev av 13.10.2014 om at skattekontoret må ha misforstått når det legges til grunn at det er benyttet samme taksameter ved overgangen fra CF XX til DL X, bemerker skattekontoret at det riktignok ikke kan kreves at det faktisk benyttes samme taksameter ved skifte av bil tilhørende samme løyve. Men det understrekes at det fremkommer av bokføringsforskriftens § 8-2-2 at skiftlappene skal nummeres fortløpende av systemet og inneholde løyvenummer og taksameterets serienummer. Samme forskrifts § 5-1-3 inneholder bestemmelser om at salgsdokument skal være forhåndsnummeret på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte. Særlig tatt i betraktning antall løyver tilhørende skattyters virksomhet innebærer innstallering av taksameter hentet fra annen bil en den som tidligere er knyttet til aktuelt løyve, at det vil være vanskelig å etterprøve utfakturert salg på en enkel måte. Salgsdokumentasjon knyttet til det enkelte løyve vil gjennom angitt praksis ved bytte av taksameter vanskelig kunne sies å tilfredsstille kravet til en kontrollerbar sekvens.

 

Skattekontoret kommenterer forøvrig at det ved gjennomgang av skiftdata under kontrollen er forsøkt å finne forklaring på hvorfor det stadig er brudd i skiftlappens nummerrekker, noe fremlagte oversikt tydelig viser. Skiftlappene er virksomhetens salgsdokumentasjon og skal derfor ha tette nummerrekker. Generelt påpekes at hull i nummerrekkefølgen på salgsdokumentasjon kan være en indikasjon på at en virksomhet har uteholdt omsetning.

Når det gjelder fremlagte verkstedlogg for CF XX, som viser siste service 03.10.2007, påpeker skattekontoret at loggen ikke dokumenterer at DL X kan knyttes til løyve XX. Skattekontoret ser imidlertid at det faktisk ikke er bokført kostnader knyttet til CF XX i 2008 og 2009, noe som styrker at CF XX ikke er brukt i virksomheten i denne perioden.

En sjåførs bekreftelse på at han har kjørt DL X ved kjøring på løyve XX vil hensyntatt lojalitetsforholdet til egen arbeidsgiver, ha begrenset bevisverdi.

Nærmere om CF X tilknyttet løyve X

Månedsoppgjør for januar 2008 for løyve X er fremlagt som bevis for at det ikke har vært drift på CF X i 2008. Skattekontoret finner, etter å ha undersøkt månedsoppgjøret, ingen opplysninger på månedsoppgjøret som knytter CF X til løyve X. Til anførselen om at økt kilometerstand fra januar 2008 til juli 2008 antageligvis beror på feilfakturering og at kilometerstanden knytter seg til en av virksomhetens øvrige 16 Rovere, kommenteres at det er skattyter som er nærmest til å kontrollere/påse at et de bilag som tilhører virksomheten inneholder korrekt informasjon. Videre at dette ansvaret øker i takt med størrelsen på virksomheten, her i takt med antall like biler. Utgangspunktet for skattekontoret er således at det enkelte bilaget i regnskapet vurderes i forhold til den informasjon som faktisk er påført bilaget. Til skattyters anførsel knyttet til kreditnota nøyer skattekontoret seg med å vise til at opplysninger knyttet til avlest kilometerstand ikke endres/nullstilles gjennom utstedelse av en kreditnota.

 

Det er i skattyters kommentarer etter innsyn, brev av 13.10.2014, vist til at det ikke kan legges vekt på opplyst kilometerstand i salgskontrakten i det kjøper kjøpte mange Rover-taxier i bulk og ikke var nøye med å påse at oppgitt kilometerstand var korrekt. Det var bilenes tilstand, og ikke hvorvidt utkjørt distanse var 200 000 eller 250 000 som var avgjørende for prisfastsettelsen. Opplysningene er bekreftet av en ansatt ved N (kjøper). Skattekontoret har ved sine beregninger lagt til grunn en kilometerstand på 218 000, i samsvar med opplysninger på salgskontrakten. Skattekontoret legger til grunn at ovennevnte redegjørelse ikke gir opplysninger som medfører en avklaring, gitt at kilometerstanden på 218 000 ikke er korrekt, på bilens reelle kilometerstand på salgstidspunktet. Videre at dersom kilometerstanden på 218 000 eventuelt var uriktig viser ovennevnte forklaring at korrekt kilometerstand kan være både høyere eller lavere enn den tallstørrelsen som fremkommer på salgskontrakten. Skattekontoret finner derfor, i mangel av andre konkrete opplysninger, ingen grunn til å benytte en annen tallstørrelse på kilometerstand på salgstidspunktet, enn den kilometerstand som fremkommer av salgskontrakten. Skattekontoret bemerker forøvrig at forklaring knyttet til angitt kilometerstand på salgskontrakten har endret seg fra "å tilhøre en av virksomhetens øvrige Rovere" til å være generelt "uriktig angitt på samtlige bilene som ble kjøpt i bulk".

Generelle merknader knyttet til pkt 6.2.2

Til skattyters anførsler mot hans rolle som daglig leder av sentralen B AS, viser skattekontoret til at det aldri er hevdet at skattyter har fjernet data fra server. Skattyters frie tilgang til sentralens skiftdata er likevel tatt i betraktning når virksomhetens risikofaktorer ble vurdert. Skattyters rolle som daglig leder i B AS har medført at skattyters drosjevirksomhet ikke er underlagt samme kontroll som den ville ha hatt med en ekstern sentral. En ekstern sentral ville f. eks vært kritisk til at en løyvehaver over flere år disponerte løyver som ikke var i bruk, da dette utvilsomt fører til dårligere inntjening for sentralen.

 

Det er videre anført at det er umulig å holde omsetning skjult når anslagsvis 70 % av omsetningen skjer med kort, og at dette vil bli fanget opp av de ulike sentralenes kontrollsystem. Til dette punkt bemerkes at dette betinger at kortterminal faktisk er knyttet opp mot sentralen. Dersom kortterminalen ikke er knyttet opp mot sentralen, noe skattyter også praktiserte selv i en periode etter at "gamle" B gikk konkurs, vil omsetning over bank ikke bli fanget opp av sentralenes kontrollsystem.

 

Skattekontoret ser at skattyter med utgangspunkt i medgått arbeidstid ved utøvelsen av rollen som daglig leder i B AS, vil ha vanskeligheter med å ha tilstrekkelige timer igjen av arbeidsåret til selv å utføre samtlige kjøreoppdrag som beregnet uteholdt omsetning krever. Skattyter kan imidlertid helt eller delvis ha brukt uregistrert arbeidskraft til å utføre kjøreoppdragene. I tillegg viser skattekontoret til at sentralen har utbetalt lønn med betydelig tallstørrelser til flere ansatte, noe som indikerer at administrasjonen av sentralen er fordelt på flere ansatte.

 

Skattekontoret presiserer videre at innhentede skiftdata viser at flere av skattyters løyver i lange perioder ikke har generert omsetning. Virksomheten har, ut fra antall løyver, hatt svært lav omsetning i 2008 og 2009, og at når virksomheten begynte å kjøre for en ekstern sentral i 2010 økte virksomhetens omsetning betraktelig.

 

Følgende oversikt bekrefter dette:

År

2008

2009

2010

Omsetning eks mva

11 378 800

11 433 392

19 454 319

Antall løyver

16

16

16

Omsetning pr. løyve

711 175

714 587

1 215 895

 

Konklusjon på kontroll av biler og kjørte kilometer

Skattekontoret legger til grunn, etter en sammenfatning av de opplysninger som foreligger, at virksomheten har uteholdt omsetning.

Det er ved avgjørelsen lagt vekt på:

  • Det er ikke samsvar mellom biler eid og leid av virksomheten og biler oppgitt i RF-1223.
  • I RF-1223 for 2009 er det ikke oppgitt kjørte kilometer.
  • DL X er ikke oppgitt i RF-1223 for 2008 og 2009, eller i oversikt over virksomhetens bilpark fremlagt av skattyter under kontrollen.
  • Verkstedregninger viser et betydelig antall kjørte kilometer på DL X.
  • CF X er ikke oppgitt i RF-1223 for 2008.
  • En verkstedregning og en salgskontrakt viser kjørte kilometer på CF X.
  • Det er, utover opplysninger knyttet til bilens 3 siste virkedager, ikke fremlagt konkrete bevis for at DL X er tilknyttet løyve XX.
  • Skattyter har ikke vært spesielt nøye med å bruke rett bil til rett løyve.
  • Gjennomgang av skiftdata i kontrollperioden viser at det stadig er brudd i skiftlappenes nummerrekke.
  • At virksomheten har vært tilknyttet en sentral som skattyter selv er daglig leder av, har medført at virksomheten ikke er underlagt samme kontroll som ved en ekstern sentral.
  • Skiftdata viser at flere av skattyters løyver i lange perioder ikke har generert omsetning.
  • Omsetning for inntektsåret 2010 er vesentlig høyere enn omsetningen i 2008 og 2009.

 

Skattyter har ikke kommet med anførsler til rapportens forslag på beregningen av uteholdt omsetning. Beregningen av uteholdt omsetning har tatt utgangspunkt i at omsetning etter skiftdata delt på totalt kjørte kilometer etter skiftdata for 2008, 2009 og 2010 viser at virksomheten har en inntjening på kr 13 pr kjørte kilometer. Utkjørt distanse på DL X er fastsatt med utgangspunkt i kilometerstand som fremkommer på verkstedregninger, med unntak for de to siste månedene frem til salg, hvor utkjørt distanse er estimert ut fra gjennomsnittlig kjørte kilometer i de foregående månedene. Utkjørt distanse på CF X er fastsatt med utgangspunkt i verkstedregning i januar og salgskontrakt i juli, og estimert utkjørt distanse første delen av januar ut fra gjennomsnittlig kjørte kilometer i de påfølgende måneder.

 

Beregningen tar således utgangspunkt i tallstørrelser hentet fra skattyters innsendte oppgaver.

Skattekontoret konkluderer med at virksomhetens omsetning på dette punkt fastsettes i samsvar med forslaget inntatt i rapporten til henholdsvis kr 1 304 667 og kr 843 999 for inntektsårene 2008 og 2009."

 

Det siteres fra vedtaket under avsnittet om merverdiavgift:

"Avgiftspliktig har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for 2008, 2009 og 2010. Det er levert omsetningsoppgaver for samtlige terminer.

 

Det er imidlertid under bokettersynet påvist at avgiftspliktig har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet i 2008 og 2009 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver,

 

(...)Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1.

 

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr.1 bokstav b er oppfylt.

 

(...)Det er ved skjønnsutøvelse under avsnittet ligning lagt til grunn at avgiftspliktig har uteholdt omsetning på kr 1 493 502 (kr 188 835 + kr 1 304 667) for året 2008 og kr 843 999 for året 2009. Omsetningen er i sin helhet avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13).

 

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med henholdsviskr 1 493 502og kr 843 999 for årene 2008 og 2009. Utgående merverdiavgift (8 %) utgjør henholdsvis kr 119 480 og kr 67 521 for årene 2008 og 2009.

(...) Merverdiavgift:

2008, 2009 og 2010

Det etterberegnes utgående merverdiavgift med kr 187 002."

1.3 Klagers innsigelser

Klagers påstand er at det ikke foreligger noe grunnlag for skattekontorets endring av netto merverdiavgift vedrørende bilene med reg. nr. DL X og CF X. Klager anfører at skattekontoret forutsetter at bilene er kjørt svart uten å være tilknyttet noe løyve, uten at dette er nærmere dokumentert eller begrunnet.

 

Det vises til at det er klart dokumentert ut ifra fremlagte dokumenter, vitneutsagn og andre beviser, at bil med reg. nr. DL X vedvarende er tilknyttet løyve AXX. Vedlagt klagen følger en purring på bilen DL X datert 04.03.09. På denne purringen var det festet en Post-it lapp som knytter bilen til løyve AXX.

 

Etter å ha mottatt innstillingen til orientering, har klager i brev datert 13.03.2014 kommet med nye bemerkninger.

 

Klager anfører at skattekontoret unnlater å bemerke forhold som er sentrale i bevisbedømmelsen, der i blant redegjørelsen for bakgrunnen for hopp i skiftnumre og de bekreftelser som er fremlagt om dette fra leverandører av taksametre. Det anføres at årsaken til brudd i skiftlappenes nummerrekker har en ren teknisk årsak og har sammenheng ved at det tidligere, ved bytte av taksameter eller komponenter i taksametre, ikke lot seg gjøre å fortsette med samme skiftnummer. Vedlagt klagen følger en epostkorrespondanse mellom skattekontoret og klager vedrørende disse bruddene, samt oppsett utarbeidet av klager og månedsrapporter fra B som viser at hver gang det har vært brudd i nummerrekkefølgen så har bilen vært inne hos H.

 

Videre anføres det at skattekontoret avfeier klare billedbevis og erklæringer som knytter DL X til løyve XX uten noen reell gjennomgang eller vekting av bevisene. Klager beklager at det er visse feil ved RF-1223 skjemaene, men viser til at fremlagte dokument- og vitnebevis knytter DL X til virksomheten generelt og til løyve AXX spesielt. Også selskapets regnskap viser en slik tilknytning.

 

Videre finner klager det uklart hva skattekontoret bygger sin påstand på om at klager ikke har vært spesielt nøye med å bruke rett bil til rett løyve. Det vises til at det skjer at en bil er ute av drift og dermed blir erstattet av en erstatningstaxi. Klager har alltid benyttet en slik ordning og dette er ikke i strid med regler for drosjebruk. Vedlagt klager følger et bilde som viser at det også ellers finnes egne erstatningstaxier for leie.

 

Det anføres videre at grunnen til at årene 2008 og 2009 har svært lik omsetning, selv om klager fra sommeren 2009 sluttet i B og satset med på driften av egen virksomhet, skyldes en generell nedgang i B som sådan i 2009. Nedgangen skyldes mindre bestillinger over sentralen enn tidligere. Vedlagt klagen følger en oversikt over utviklingen i drosjevirksomheten i årene 2008 til 2010.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Klager har hevdet at det ikke foreligger noe grunnlag for skattekontorets endring av netto merverdiavgift vedrørende bilene med reg. nr. DL X og CF X. Svart kjøring og manglende tilknytning til løyve er ikke nærmere dokumentert eller begrunnet.

 

Dette er skattekontoret ikke enig i. Det vises i den anledning til s. 18 – 19 i vedtaket av 21.11.2014. Skattekontoret skal finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift. I vedtaket ble det med utgangspunkt i innleverte tilleggsskjema RF-1223, vurdert opp mot klagers egen oversikt over virksomhetens biler og bokførte kostnader, funnet en betydelig utkjørt distanse på to biler som ikke var dokumentert å tilhøre et løyve i virksomheten. I tillegg la skattekontoret vekt på en rekke andre momenter ved sin vurdering av om klager hadde uteholdt avgiftspliktig omsetning. Det siteres fra s. 18 – 19 i skattekontorets vedtak:

" Det er ved avgjørelsen lagt vekt på:

  • Det er ikke samsvar mellom biler eid og leid av virksomheten og biler oppgitt i RF-1223.
  • I RF-1223 for 2009 er det ikke oppgitt kjørte kilometer.
  • DL X er ikke oppgitt i RF-1223 for 2008 og 2009, eller i oversikt over virksomhetens bilpark fremlagt av skattyter under kontrollen.
  • Verkstedregninger viser et betydelig antall kjørte kilometer på DL X.
  • CF X er ikke oppgitt i RF-1223 for 2008.
  • En verkstedregning og en salgskontrakt viser kjørte kilometer på CF X.
  • Det er, utover opplysninger knyttet til bilens 3 siste virkedager, ikke fremlagt konkrete bevis for at DL X er tilknyttet løyve XX.
  • Skattyter har ikke vært spesielt nøye med å bruke rett bil til rett løyve.
  • Gjennomgang av skiftdata i kontrollperioden viser at det stadig er brudd i skiftlappenes nummerrekke.
  • At virksomheten har vært tilknyttet en sentral som skattyter selv er daglig leder av, har medført at virksomheten ikke er underlagt samme kontroll som ved en ekstern sentral.
  • Skiftdata viser at flere av skattyters løyver i lange perioder ikke har generert omsetning.
  • Omsetning for inntektsåret 2010 er vesentlig høyere enn omsetningen i 2008 og 2009."

De avdekkede forholdene viser en sterk grad av manglende intern kontroll i virksomheten. Som poengtert i vedtaket av 21.11.2014 er manglende kontroll i en virksomhet, ikke ensbetydende med at avgiftspliktig omsetning blir uteholdt. Men etter skattekontorets syn taler de opplistede argumentene, sett i sammenheng, for at de to bilene klart kan ha generert avgiftspliktig omsetning som ikke er blitt innrapportert på innleverte omsetningsoppgaver.

 

Skattekontoret finner videre å komme med noen bemerkninger angående økningen i virksomhetens omsetning fra 2008 og 2009, og til 2010. Etter skattekontorets syn har klager ikke kunnet gi noen tilfredsstillende forklaring på hvorfor omsetningen økte fra kr 11,4 millioner til kr 19,4 millioner, etter at han begynte å kjøre for en ekstern sentral i 2010. Dette, sammenholdt med at omsetningen i 2008 og 2009 ut fra antall løyver klager har disponert var svært lav, taler klart for at klager ikke har innrapportert all avgiftspliktig omsetning i perioden 2008 – 2009. I den sammenheng må det også legges vekt på at klager har disponert samme antall løyver alle tre årene. I brev av 13.10.2014 opplyser klagers fullmektig at klager i mai 2009 startet et tiltak med å få alle løyver i drift, samt at han på samme tidspunkt trappet ned arbeidet i drosjesentralen for å prioritere sin egen virksomhet. Dette medførte at en rekke løyver kom i drift fra sommeren 2009. At økt fokus på egen virksomhet skulle kunne medføre en økning på over 70 % i virksomhetens omsetning, anser skattekontoret fullstendig usannsynlig. At en rekke løyver kom i drift fra sommeren 2009 samsvarer overhode ikke med at virksomhetens omsetning fra inntektsåret 2008 og til inntektsåret 2009 kun økte med kr 60 000. Skattekontoret finner følgelig ikke å kunne tillegge nevnte forklaringer fra klager noen betydning.

 

Det bemerkes at skattekontoret kun har tatt utgangspunkt i konkrete funn, i sin skjønnsutøvelse, til tross for at økningen i virksomhetens omsetning fra 2009 – 2010 er bemerkelsesverdig. Skattekontoret har følgelig lagt til grunn et svært forsiktig skjønn ved sin vurdering av hvor mye avgiftspliktig omsetning som er uteholdt.

 

Den markante forskjellen i omsetningene i kontrollperioden må etter skattekontorets syn tillegges betydelig vekt i saken, og da enda mer enn hva som ble gjort i vedtaket av 21.11.2014. Sett i sammenheng med de resterende argumentene som er sitert ovenfor, finner skattekontoret at det i vedtaket av 21.11.2014 er lagt til grunn det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift, hva gjelder bilene DL X og CF X.

 

Videre har klager hevdet at det, ut fra fremlagte dokumenter, vitneutsagn og andre beviser, er dokumentert at bil med reg. nr. DL X er tilknyttet løyve AXX. Vedlagt klagen fulgte en purring på bilen med en Post-it lapp påskrevet AXX.

 

Skattekontoret er ikke av den oppfatning at klager tidligere, eller ved den vedlagte purringen, i tilstrekkelig grad har bevist at DL X er tilknyttet løyve AXX. At en purring i ettertid er påklistret en gul post-it lapp med AXX påskrevet, kan ikke tillegges særlig vekt ved en slik vurdering. Skattekontoret har, ved sin vurdering av bilens tilknytning til løyve, tatt hensyn til alle klagers fremlagte dokumenter. Flere av klagers påståtte beviser retter seg mot bruken av bilen som drosje, men knytter derimot ikke bilen til klagers virksomhet. Dette er et vesentlig skille. Skattekontoret finner det videre svært underlig at klager ikke husket bilen med reg.nr. DL X, da han under kontrollen sendte inn en oversikt til skattekontoret over biler brukt i virksomheten. Dette synet forsterkes ytterligere av at bilen heller ikke var oppgitt på tilleggsskjemaet RF-1223.

 

I forhold til spørsmålet om tilknytning mellom bil og løyve i klagers virksomhet og hans kontroll med dette, finner skattekontoret i tillegg å vise til to drosjekontroller gjennomført av Skatt øst m.fl. Kontrollene ble gjennomført 6. og 7. desember 2011. Drosjebiler med reg. nr. DL XXX og DL XXXX ble stoppet henholdsvis 6. og 7. desember. På begge bilenes taklamper fremgikk løyvenummeret AXXX. Sjåføren i førstnevnte bil hadde ikke med seg løyvedokumenter, mens dokuementene til sjåføren i sistnevnte bil viste løyve 03 03 XXX, altså AXXX. To forskjellige biler klager har disponert, har dermed kjørt på samme løyve med kun en dags mellomrom. Nevnte forhold er ikke avgjørende for skattekontorets konklusjon, men er klart med og svekker klagers troverdighet. De to utfylte kontrollskjemaene er vedlagt skattekontorets innstilling.

 

I epost av 13.03.2015 har klagers fullmektig kommet med bemerkninger til skattekontorets innstilling. Tilsvaret inneholder hovedsakelig de samme anførslene som er fremsatt i klagen av 15.12.2014.

 

Klager har anført at skattekontoret unnlater å bemerke forhold som er sentrale i bevisbedømmelsen som redegjørelsen for, og fremlagte bekreftelser fra leverandører på, hopp i skiftnumre. Det er anført at årsaken til brudd i skiftlappenes nummerrekker har en ren teknisk årsak. Det lot seg ikke gjøre å fortsette med samme skiftnummer ved bytte av taksameter eller komponenter i taksametre.

Skattekontoret har i sin innstilling til Klagenemnda for merverdiavift bevisst ikke prioritert bruddene i skiftlappenes nummerrekker. Dette skyldes en vurdering av den vekt nevnte forhold har for skattekontorets konklusjon. Som nevnt i skattekontorets vedtak av 21.11.2014 på side 17 påpekes det at hull i nummerrekkefølgen på salgsdokumentasjon generelt kan være en indikasjon på at en virksomhet har uteholdt omsetning. Videre uttales følgende i vedtaket på side 16:

"Skiftnummer rekkefølgen skal være løpende (...)det fremkommer av bokføringsforskriftens § 8-2-2 at skiftlappene skal nummeres fortløpende av systemet og inneholde løyvenummer og taksameterets serienummer. Samme forskrifts § 5-1-3 inneholder bestemmelser om at salgsdokument skal være forhåndsnummeret på trykte blanketter eller ved maskinelt tildelte nummer med en kontrollbar sekvens, eller være merket på annen måte slik at fullstendig registrering av utfakturerte salg kan etterprøves på en enkel måte. Særlig tatt i betraktning antall løyver tilhørende skattyters virksomhet innebærer innstallering av taksameter hentet fra annen bil en den som tidligere er knyttet til aktuelt løyve, at det vil være vanskelig å etterprøve utfakturert salg på en enkel måte. Salgsdokumentasjon knyttet til det enkelte løyve vil gjennom angitt praksis ved bytte av taksameter vanskelig kunne sies å tilfredsstille kravet til en kontrollerbar sekvens."

 

Etter skattekontorets syn får sitatet frem det sentrale ved bruddene i nummerrekkefølgene, nemlig at det vanskeliggjør skattekontorets kontroll av virksomheten i ettertid. Sannsynligheten for at avgiftspliktig omsetning kan bli unndratt øker dermed uavhengig av hva slags forklaring som ligger bak.

 

Vedlagt klagen følger en epostkorrespondanse mellom skattekontoret og klager vedrørende disse bruddene, samt utskrifter av månedsoppgjør fra B og et eget oppsett som skal dokumentere bruddene. Hva gjelder vedleggene vil skattekontoret mene at bevisverdien av de fleste av disse er svært liten. Korrespondansen mellom skattekontoret og klager er fra juni 2014, og inneholder dermed ingen nye opplysninger som medfører at skattekontoret endrer sitt syn på saken. Av klagers eget oppsett fremkommer start- og sluttnummer for hvert løyve, dato for første og siste skift, samt begrunnelse for brudd i nummerrekkefølgen i kontrollperioden. Dokumentet er utarbeidet av klager og har dermed alene liten verdi som bevis i saken. Månedsoppgjørene fra B viser utgifter til H spesifisert på hvert enkelt løyve, samt en kort beskrivelse på hva som er gjort, samt dato for dette. Sammen med månedsoppgjørene lå også en skiftrapport vedrørende løyve AXXXX. Skattekontoret viser til det som er skrevet over.

 

Videre understrekes det at dette forholdet kun er ett av mange momenter som tilsier at klager kan ha uteholdt avgiftspliktig omsetning.

 

Videre har klager anført at skattekontoret avfeier klare billedbevis og erklæringer som knytter DL X til løyve XX. Klager har beklaget feilene ved RF-1223 skjemaene, men har også vist til at fremlagte dokument- og vitnebevis og selskapets regnskap, knytter DL X til virksomheten generelt og til løyve AXX spesielt.

 

Skattekontoret understreker at billedbevisene og erklæringene er behandlet ovenfor, uten at skattekontoret anser at de i tilstrekkelig grad knytter bilen med reg. nr. DL X til løyve AXX. Skattekontoret understreker på ny viktigheten av å skille mellom bevis på at bilen er brukt som drosje og bevis på at bilen er tilknyttet klagers virksomhet. Beklagelsen for at bilen ikke er oppgitt i RF-1223 for årene 2008 – 2009 er ikke av betydning for saken. Det bemerkes at dette er et pliktig skjema, og at det i en større virksomhet som klagers vil være spesielt viktig at dette er korrekt utfylt for at skattekontoret skal kunne etterprøve opplysninger.

 

Videre har klager vist til at han finner det uklart hvordan skattekontoret kan begrunne sin påstand om at han ikke har vært spesielt nøye med å bruke rett bil til rett løyve. Det er vist til at det er helt vanlig at en bil som er ute av drift blir erstattet av en erstatningstaxi, og klager alltid har benyttet seg av en slik ordning. Vedlagt klagen følger et bilde av en erstatningstaxi.

 

Skattekontoret konstaterer at klager har unnlatt å kommentere drosjekontrollene av 6. og 7. desember 2011 som er vist til i skattekontorets innstilling. Kontrollene viser nettopp at klager lar forskjellige drosjebiler kjøre på samme løyve. At klager på tross av dette finner begrunnelsen for skattekontorets påstand uklar blir da vanskelig å forstå. Skattekontoret er kjent med reglene for og praksis rundt bruk av erstatningsvogn. Det konstateres at klagers fullmektig har lagt ved et bilde av en bil med påskriften erstatningstaxi, uten at skattekontoret forstår hvilken betydning dette skal ha for saken.

 

Klager har videre anført at årene 2008 og 2009 har svært lik omsetning på grunn av en generell nedgang i B i 2009. Nedgangen skyldes mindre bestillinger over sentralen enn tidligere.

Vedlagt fulgte en oversikt over utviklingen i virksomheten i årene 2008 – 2010 som klager har utarbeidet. Hvert løyve, med biltype, er ført opp for seg.

 

Denne forklaringen er ny for skattekontoret. Skattekontoret har gjennomgått oversikten over hva som er innkjørt fra de enkelte løyvene. Ut ifra tallene foreligger det er drastisk fall i innkjørt omsetning fra klagers biler av typen Mercedes i desember 2009 i forhold til desember 2008. Sammenligner man derimot september eller oktober 2009 med tilsvarende måneder i 2008, fremkommer det ingen klare tegn på noe vesentlig fall i omsetningen. Skattekontoret finner det vanskelig å se bevisverdien av den fremlagte oversikten i forhold til anførslen om nedgangen i B generelt. Skattekontoret finner uansett ikke at en slik generell nedgang i omsetningen fra drosjer tilknyttet B, kan forklare de bemerkelsesverdige forholdene mellom størrelsene på omsetningene i 2008, 2009 og 2010. Dette gjør seg spesielt gjeldende for økningen av klagers omsetning fra 2009 til 2010.

 

Skattekontoret er etter dette fortsatt av den oppfatning at det er grunnlag for å endre utgående merverdiavgift vedrørende bilene DL X og CF X, samt at skattekontoret har lagt til grunn det mest sannsynlige grunnlaget for økning av utgående avgift i vedtaket av 21.11.2014.

2. Tilbakeføring av inngående merverdiavgift

2.1 Sakens faktum

Gjennom kontrollen ble det videre oppdaget at klager hadde fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet kostnader til leasing av biler fra I AS, på tross av at dokumentasjonen av kostnadene var stilet til J AS.

Bilene var ikke innberettet i Tilleggsskjema for drosje og lastebilnæringen for 2009 og 2010.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

" Kostnad til leasing av biler

Virksomheten har i 2009 og 2010 fradragsført leasingkostnader til I AS hvor inngående faktura er stilet til J AS. Det mangler noen faktura for 2009, men de som foreligger har sporbarhet til regnskapet. I regnskapet for 2010 er de samme kostnadene sporadisk dokumentert med bilag uten sporbarhet i regnskapet. Der det mangler dokumentasjon fremkommer det av kontospesifikasjonen hvilke kostnader som er betalt til I AS.

 

Bilene som er finansiert av I er ikke innberettet i tilleggsskjema for drosje og lastebilnæringen for 2009 og 2010.

 

(...)Videre er fradragsført inngående merverdiavgift foreslått tilbakeført med henholdsvis kr 86 982 og kr 83 667 for 2009 og 2010."

 

På bakgrunn av sammenhengen mellom kostnader og inngående merverdiavgift, siteres det fra vedtaket under avsnittet om ligning:

"Det anføres at leasingavtalen er inngått mellom I AS og J, men at skattyter skulle bære kostnadene, og at det er klart at kostnaden er pådratt i virksomheten. Økonomisjef i J frem til august 2008 har bekreftet at han ikke kan erindre at leasingkostnadene er belastet J regnskap. Daglig leder i J (2008-2010) og selskapets revisor bekrefter at leasingkostnadene ikke er bokført i regnskapet til J. I brev av 13.10.2014 er det angitt hvilke biler som er tilknyttet det enkelte løyve, og det er med unntak for DN X fremlagt verkstedlogg som viser at bilene har en utkjørt distanse på opp mot kr 100 000 pr. år. Verkstedet har videre bekreftet at bilene ble kjørt som drosje. Det er fremlagt faktura for leasingkostnader. Det er opplyst at bilene er påtruffet under kontroll utført av Statens vegvesen.

Skattekontoret bemerker at fremleggelse av manglende faktura i seg selv ikke sannsynliggjør at kostnaden er tilknyttet skattyters virksomhet. Videre at uavhengig av om tilknytningskravet er tilstede kan det ikke utelukkes at kostnaden kan være hensyntatt i virksomheten J. Det poengteres at det nettopp er hensynet til å sikre legitimering av kostnaden at handlende parter skal angis i salgsdokumentet, jf. bokføringsforskriftens §§ 5-5 første ledd og § 5-1-2 første ledd nr. 2. Det avgjørende ved vurderingen er imidlertid ikke hvorvidt kostnaden faktisk er fradragsført i regnskapet til J, men hvorvidt kostnaden faktisk er sannsynliggjort å være pådratt til inntektservervelse i skattyters virksomhet. Det foreligger faktisk, med unntak av noen verkstedfaktura, ingen opplysninger i virksomhetens regnskap, skiftdata, skiftoppgjør eller kostnadsbilag som kan knytte noen av virksomhetens biler, eid eller ev. leid, til virksomhetens løyver. Skattyters opplysninger knyttet til hvilket løyve som kan knyttes til den enkelte bilen kan hensyntatt samtlige tilgjengelige dokumenter dermed ikke bevises.

 

Når det gjelder opplysningene om at skattyter fikk beskjed om at det ikke var nødvendig å legge frem manglende inngående faktura for 2010, vises det til at avgjørelsen skyldtes at fremleggelse av ytterligere faktura hvor det fremgikk at fakturaen var stilet til J, ikke ville medføre at tilknytningskravet til skattyters virksomhet ville komme i en annen stilling.

 

Videre bemerkes at skattekontoret stiller seg undrende til hvordan en økonomisjef som avsluttet sitt arbeidsforhold i J i august 2008, kan uttale seg om forhold knyttet til regnskapsførsel i virksomheten for 2009 og 2010. Bekreftelse fra daglig leder i J og selskapets revisor inneholder heller ikke noen opplysninger som legitimerer at kostnaden er tilknyttet virksomheten til skattyter.

 

Skattekontoret viser videre til at en historisk gjennomgang av de opplysninger som foreligger i Autosys, Vegvesenets oversikt over biler registrert eid av virksomheten, viser at virksomheten i snitt eier henholdsvis 15 og11 biler i 2009 og 2010. I tillegg fremkommer det av regnskapsmaterialet at virksomheten i snitt har leaset 6 biler i 2009, hvorav 4 av bilene er finansiert av I gjennom J AS. For inntektsåret 2010 var det grunnet tidligere påpekte mangler ved regnskapsføringen ikke mulig å stadfeste hvor mange biler som virksomheten har leaset i 2010. Skattekontoret ser imidlertid av konto 6440 i innlevert hovedbok at virksomheten har en total kostnad til leasing av transportmidler på kr 906 748 i 2010. Hensyntatt at leasingkostnaden til I kun utgjør kr 334 669 (4 biler) av total beløpet på kr 906 748 påpeker skattekontoret til at det faktisk er gitt fradrag for leasingkostnader med et betydelig beløp knyttet til et ukjent antall biler. Uten at det har betydning for vurdering av fradragsretten viser skattekontoret til at "rest" leasingkostnad heller ikke er dokumentert å være tilknyttet virksomheten.

 

Skattekontoret har vurdert eid bilpark sammenfattet med gjenværende kostnad til leaset bilpark, opp mot antall løyver i virksomheten, særlig opp mot antall løyver som er oppgitt å ha vært i bruk, og kommet frem til at opplysningene underbygger at det ikke finnes dokumentasjon for at leasede biler gjennom I i 2009 og 2010 er brukt i virksomheten.

 

Det vises også til at bilene som er finansiert av I heller ikke fremkommer av Tilleggsskjema for Drosje og lastebilnæringen for 2009 og 2010, og at virksomheten gjennom å fradragsføre en andel av kostnaden på post 5600 (Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA) i næringsoppgaven for 2009, heller ikke har oppgitt korrekte tallverdier ved angivelse av virksomhetens leasingkostnader.

 

Når det gjelder fremleggelse av verkstedlogg og bekreftelse fra verkstedet viser skattekontoret til at utkjørt distanse opp mot 100 000, og en bekreftelse fra verkstedet om at bilene ble kjørt som drosje ikke knytter bilene til skattyters virksomhet. Betydelig utkjørt distanse kan skyldes mange ulike forhold, og opplysninger om at bilene ble kjørt som drosje kan ikke likestilles med at bilene ble kjørt som drosje i virksomheten til skattyter.

 

Til anførselen om at Statens vegvesen ved K vil kunne bekrefte å ha påtruffet de fire leasede bilene flere ganger ved utekontroller, og at K spesielt husker utekontrollen den 17.11.2012, bemerker skattekontoret at utekontrollene ikke er opplyst å gjelde kontrollperioden (2009 og 2010), og at dato angitte kontroll faktisk finner sted nesten to år etter utgang av kontrollperioden. Opplysninger om at en av de leasede bilene er påtruffet ved en utekontroll ca. to år etter utgangen av kontrollperioden, har begrenset verdi ved vurderingen av om fire biler kan knyttes til løyve tilhørende skattyter for 2009 og 2010.

 

Skattekontoret legger til grunn at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at leasingskostandene er pådratt til inntekts ervervelse og tilbakefører kostnaden med henholdsvis kr 347 931 og kr 334 669 for 2009 og 2010."

 

Det siteres fra vedtaket under avsnittet om merverdiavgift:

" Det er imidlertid under bokettersynet påvist at avgiftspliktig har (...) fradragsført inngående merverdiavgift uten dokumentert tilknytning til virksomheten for 2009 og 2010.

 

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1.

 

Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr.1 bokstav b er oppfylt.

 

(...)Inngående merverdiavgift må i henhold til merverdiavgiftsloven § 15-10 (1) dokumenters med bilag for å være fradragsberettiget.

 

Kostnader til leasing av biler

Skattekontoret viser til de vurderingene som er gjort under avsnittet ligning på dette forholdet. Det er ved skjønnsutøvelse lagt til grunn at avgiftspliktig har fradragsført kostnader til leasing av biler som ikke kan dokumenters å være til bruk i virksomheten.

 

Det poengteres at det nettopp er hensynet til å sikre legitimering av kostnaden at handlende parter skal angis i salgsdokumentet, jf. bokføringsforskriftens §§ 5-5 første ledd og § 5-1-2 første ledd nr. 2.

 

I tillegg til at fakturene er stilet til et annet foretak fremheves at det ikke foreligger konkrete opplysninger som dokumenterer at bilene faktisk er benyttet i avgiftspliktiges virksomhet.

 

Skattekontoret legger til grunn at beløpet for inngående merverdiavgift tilbakeføres med henholdsviskr 86 982 og kr 83 667 for årene 2009 og 2010. Fastsettelse fordelt pr. termin fremgår av tabell nedenfor.

 

(...) Det tilbakeføres inngående merverdiavgift med kr 170 645."

 

2.3 Klagers innsigelser

Klagers påstand er at det ikke foreligger grunnlag for å endre inngående merverdiavgift. Det anføres at bilene utelukkende ble benyttet i klagers virksomhet, og at det var han som dekket alle kostnadene ved leasingen.

 

Vedlagt klagen følger epost fra L AS som bekrefter at alle fire leasingbilene er brukt som drosjer, foto fra verkstedet som viser skader på to av bilene og leasingfakturaer utstedt til J AS og overført til M.

 

Det anføres at det forhold at et bilag er utstedt til en annen kun vil være et moment ved vurderingen av fradragsretten, men derimot ikke tilstrekkelig til å avskjære fradragsretten. Dokumentene må sees i sammenheng og inngå i den totale bevisvurderingen.

 

Det anføres at den samlede dokumentasjonen klart viser at bilene har inngått i virksomheten og at betaling er foretatt fra den. Videre viser den omfattende kjøringen som fremgår av verkstedslogger og bompasseringer mv. at bilene har vært benyttet til drosjekjøring.

 

Etter å ha mottatt innstillingen til orientering, har klager i epost av 13.03.2014 kommet med nye bemerkninger.

 

Det anføres at det ikke vil la seg gjøre å kreve ny dokumentasjon da utsteder ikke kan utstede faktura til andre enn juridisk motpart i leasingavtalen. Vedlagt følger epostkorrespondanse mellom AT i I og Klager.

 

Videre vises det til at klare billedbevis og erklæringer som knytter bruken av leasingbilene til virksomheten, avfeies uten noen reel gjennomgang eller vekting av bevisene.

2.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Klager har hevdet at han har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet leasingbilene. Bilene er kun benyttet i virksomheten og kostnadene er dekket av klager. Klager hevder videre at det at bilagene er utstedt til en annen ikke er tilstrekkelig til å avskjære fradragsretten, samt at den omfattende kjøringen som fremgår av verkstedslogger og bompasseringer mv. viser at bilene har vært benyttet til drosjekjøring. Vedlagt klagen fulgte en rekke vedlegg som etter klagers syn bekrefter bilenes tilknytning til virksomheten.

 

Etter merverdiavgiftsloven § 15-10, første ledd må inngående merverdiavgift dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning. Det er langvarig praksis for at salgsdokumenter utstedt til andre enn angjeldende næringsdrivende ikke kan gi grunnlag for fradragsføring av inngående avgift på hans hånd. Den næringsdrivende må i tilfeller hvor det er angitt feil kjøper i salgsdokumentet anmode om at selger utsteder kreditnota og ny faktura med riktig adressat. Det er ikke mulig å rette opp i fakturering til feil adressat ved at fakturamottaker viderefakturerer til riktig adressat. Ovennevnte gjelder tilsvarende for avtaler om leasing. Dersom avgiftssubjektet ikke har tilstrekkelig dokumentasjon, kan ikke inngående avgift fradragsføres.

 

I KMVA 7824 ble fradragsrett nektet for to fakturaer hvor kjøper var angitt med feil navn og adresse. Daglig leder hos klager var også daglig leder i et annet selskap med likelydende navn og varene fakturaene gjaldt kunne vært til bruk i begge virksomhetene. Det ble i saken vist til en uttalelse fra en annen avgjørelse, KL 6264, der følgende ble sitert:

"...det oppstilles et svært strengt krav til legitimasjon etter mval og bokff. Det er videre svært liten eller ingen anledning til å fravike dette kravet, selv der hvor klager godtgjør at risikoen for dobbeltfakturering er liten."

 

Bestemmelser til utfylling av mval. § 15-10 er gitt i eller i medhold av bokføringsloven, jf. FMVA § 15-10.

 

Bokføringsforskriften § 5-5-1, sjette ledd åpner imidlertid for ett unntak fra hovedregelen. Den lyder som følger:

"Dersom mottatt salgsdokument er uriktig eller på annen måte ikke tilfredsstiller kravene i delkapittel 5-1 og § 5-3-2a, må kjøper kreve nytt salgsdokument. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må kjøper kunne sannsynliggjøre at kjøpet er en reell utgift for kjøpers virksomhet."

 

Bestemmelsen pålegger kjøper å kreve ny dokumentasjon, dersom salgsdokumentene er utilstrekkelige, for at ikke retten til fradrag for inngående merverdiavgift skal gå tapt. Er det, etter en objektiv vurdering, ikke mulig å kreve ny dokumentasjon, vil avgiftssubjektet fortsatt ha en mulighet til å kunne kreve fradrag etter andre setning.

I Oslo tingretts dom av 29. november 2013, Rovik Montasje AS, uttalte retten:

"Retten kan ikke se at unntaksregelen i bokføringsforskriften § 5-5 femte ledd får anvendelse. Det er ingen holdepunkter for at det ‘ikke lot seg gjøre’ å kreve fakturaer utstedt fra de reelle selgerne."

 

Ut ifra ordlyden i forskriften og dommen fra Oslo tingrett må det kunne legges til grunn at inngående merverdiavgift skal nektes fradragsført dersom det ville latt seg gjøre å kreve ny dokumentasjon. I denne saken er det klager som er skyld i at dokumentasjonen av leasingkostnaden er stilet til feil avgiftssubjekt, og han kunne enkelt, ved å henvende seg til I AS, fått endret navn og addresse på fakturaene. Vilkåret, i bokføringsforskriften

§ 5-5-1, sjette ledd, om at "det ikke lar seg gjøre" å kreve nytt salgsdokument er dermed klart ikke oppfylt.

 

Selv om klager ikke hadde kunne krevet ny og tilstrekkelig dokumentasjon på leasingkostnadene, mener skattekontoret at adgangen til å fradragsføre den inngående merverdiavgiften uansett ville vært stengt. Etter skattekontorets syn er formålet bak unntaksregelen i Bokføringsforskriften § 5-5-1, sjette ledd, å verne kjøper der det er forhold på selgers side som medfører at salgsdokumentasjonen ikke er tilfredstillende. I denne saken er det ene og alene klagers skyld at dokumentasjonen på leasingavtalen er uriktig. Til støtte for skattekontorets syn vises det til NOU 2002:20 pkt. 9.8.1, som bruker som eksempel et tilfelle der det for kjøper, ved kjøp av varer fra utlandet, vil være vanskelig å få innholdet i salgsdokumentasjonen til å oppfylle kravene til dokumentasjon. Også utredningen viser at unntaket kun er ment som en sikkerhetsventil, som ikke får anvendelse der kjøper bevisst har påført feil navn og adresse på salgsdokumentasjonen.

 

Etter dette finner skattekontoret følgelig at det ikke er av betydning om bilene er benyttet i virksomheten, ei heller om kostnadene er dekket av klager. Skattekontoret legger til grunn at klager ikke har krav på fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnadene da fakturaene er stilet til et annet avgiftssubjekt.

 

Selv om det ikke er avgjørende for saken, bemerker skattekontoret at risikoen for dobbel fradragsføring, og den manglende dokumentasjonen på bilenes tilknytning til virksomheten, i alle tilfeller ville hindret rett til fradrag for inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnadene. Som i vedtaket av 21.11.2014 legger skattekontoret vekt på at det med unntak av noen verkstedfaktura, ikke foreligger noen opplysninger i virksomhetens regnskap, skiftdata, skiftoppgjør eller kostnadsbilag som kan knytte noen av virksomhetens biler til virksomhetens løyver. Klagens vedlegg bidrar i liten grad til å bygge opp om klagers påstand. Som bevis retter de seg i større grad mot spørsmålet om bilene er brukt til drosjekjøring eller ikke, enn mot spørsmålet om de er brukt i klagers virksomhet. På ett av de fire tilsendte bildene kan man se bilskiltet DN XX og en reklame for B på samme bil. Selv om den ene leasingbilen og skiltet med B fremkommer på samme bilde, er ikke dette tilstrekkelig dokumentasjon på at leasingbilen er tilknyttet virksomheten.

 

I epost av 13.03.2015 har klagers fullmektig kommet med bemerkninger til skattekontorets innstilling.

 

Klager har anført at det ikke vil la seg gjøre å kreve ny dokumentasjon i det utsteder ikke kan utstede faktura til andre enn juridisk motpart i leasingavtalen. Vedlagt klagen følger epostkorrespondanse mellom AT i I og Klager. I epost til AT spør Klager om følgende:

"Ville I kunne ha akseptert at fakturaene ble stilet til meg personlig selv ett i lys av at det forelå tvangspantinger på meg for flere millioner korner i denne perioden."

 

Klagers fullmektig har her klart misforstått unntaksregelen. Som allerede nevnt er formålet med bestemmelsen å verne kjøper der det er forhold på selgers side som medfører at salgsdokumentasjonen ikke er tilfredsstillende. Hadde leasingavtalen vært inngått mellom I og klager, men I med en feil hadde stilet fakturaene til J AS, kan det ikke være tvil om at I klart ville endret fakturamottaker til riktig adressat, altså klager. I denne saken har ikke I påført feil navn på fakturaene, da det jo er J AS de har inngått leasingavtalene med. Feilen i denne saken er dermed at klager bevisst har oppgitt navnet på et annet avgiftssubjekt ved inngåelsen av leasingavtalene, noe som klart ikke går inn under unntaket. Inngående merverdiavgift er følgelig ikke fradragsberettiget jf. mval. § 15-10, første ledd.

 

Klager har vist til at klare billedbevis og erklæringer som knytter bruken av leasingbilene til virksomheten blir avfeid uten noen reell gjennomgang eller vekting av bevisene.

 

Som allerede forklart finner skattekontoret at det ikke er av betydning for saken om leasingbilene er benyttet i virksomheten eller ikke. Av den grunn er det følgelig ikke nødvendig med noen gjennomgang eller vekting av klagers påståtte bevis.

 

Skattekontoret finner etter dette at beløpet for inngående merverdiavgift tilbakeføres med henholdsvis kr 86 982 og kr 83 667 for årene 2009 – 201

3. Ileggelse av tilleggsavgift

3.1 Sakens faktum

Innhentet skiftdata, for løyve nr. YYY og YYYY, viste at kr 188 835 ikke var inkludert i oppgitt beregningsgrunnlag for utgående merverdiavgift for 4. termin 2008. Skattekontoret fant at klager hadde unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med minst kr 15 106. Det ble ilagt tilleggsavgift med 60 % for forholdet.

 

Videre vises det til skattekontorets behandling av inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnadene i innstillingens punkt 2.

 

På bakgrunn av mottatt klage reduserte skattekontoret tilleggsavgiften med kr 3 022 for 4. termin 2008, i minkingsvedtak av 19.05.2015.

 

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Avvik mellom totalt innkjørt etter skiftdata og omsetning i næringsoppgaven

Innhentede skiftdata sammenfattet med omsetning oppgitt i innsendte næringsoppgaver viser at skattyter ikke har oppgitt en omsetning på kr 521 936 (beløpet er eks. mva) i 2008. Uoppgitt omsetning er innkjørt av løyve nr. A Y, A XXX og A YY i januar, av løyve nr. A YYY og A YYYY i august og A XY i oktober.

 

Det siteres fra vedtaket under avsnittet om tilleggsavgift:

"Skattekontoret har ovenfor lagt til grunn at virksomheten ved innsendelse av omsetningsoppgaver har oppgitt uriktige tallstørrelser ved angivelse av virksomhetens grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift for årene 2008 og 2009, og ved angivelse av beløp for inngående merverdiavgift for årene 2009 og 2010. Grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift er på grunn av uteholdt omsetning økt med henholdsvis kr 1 493 502og kr 843 999 for årene 2008 og 2009, og beløpet for inngående merverdiavgift er tilbakeført med henholdsvis kr 86 982 og kr 83 667 for årene 2009 og 2010.

 

Økning av grunnlaget for utgående merverdiavgift knytter seg til følgende forhold:

Tekst

2008

2009

Omsetning (omsetning mot skiftdata)

188 835

0

Omsetning (kontroll av biler og kjørte kilometer)

1 304 667

843 999

Sum

1 493 502

843 999

 

 

Tilbakeført beløp for inngående merverdiavgift knytter seg til forholdet kostnader til leasing av biler.

 

Kontroll av omsetning i innleverte oppgaver mot skiftdata

Skattekontoret har sammenholdt omsetning i innleverte omsetningsoppgaver mot skiftdata og funnet at omsetning i henhold til skiftdata for løyve nr. YYY og nr. YYYY for august 2008, kr 188 835, ikke er inkludert i oppgitt beregningsgrunnlag for utgående merverdiavgift for 4. termin 2008. Virksomheten har videre bekreftet at det ikke kan utelukkes av omsetning har falt ut av regnskapet.

 

Virksomheten har ved overtredelsen overtrådt reglene i merverdiavgiftsloven § 11-1, avgiftspliktig skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og § 15-1 (2), bokstav a omsetningsoppgaven skal vise samlet omsetning.

 

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser og at overtredelsen har påført staten tap. Størrelsen på beløpet fremkommer av innhentede skiftdata fra B AS.

 

(...)Kostnader til leasing av biler

Skattekontoret har lagt til grunn at det ikke kan innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift for kostnader til leasing av biler, totalt kr 170 645, i det det ikke er lagt frem opplysninger som dokumenterer at kostnaden er tilknyttet/anskaffet til bruk i virksomheten. Fakturaene er stilet til en annen virksomhet.

 

Skattekontoret finner det imidlertid ikke bevist med klar sannsynlighets overvekt at fradragsført beløp for inngående merverdiavgift for leasing av biler ikke kan være anskaffet til bruk i virksomheten. Skattekontoret understreker allikevel viktigheten av at virksomheten påser at fakturaene stilles til egen virksomhet, for dermed å unngå at fradragsrett for inngående merverdiavgift kan anses å tilhøre en annen virksomhet.

 

Skattekontoret finner det dermed ikke bevist med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftslovens bestemmelser og at overtredelsen har påført staten tap.

 

(...)Kontroll av omsetning i innleverte oppgaver mot skiftdata

Det er åpenbart at innehaver kjenner til at all omsetning som fremkommer av skiftdata er avgiftspliktig inntekt. Uteholdt omsetning/grunnlag for beregning av utgående merverdiavgift, knytter seg til 2 løyver og gjelder 4. termin 2008. Skattekontoret har etter å ha vurdert forholdet kommet frem til at feilen skyldes innehavers manglende intern kontroll i egen virksomhet, og at innehaver gjennom manglende intern kontroll har opptrådt grovt uaktsomt.

 

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten handlet grovt uaktsomt ved ovennevnte overtredelse.

 

 

(...)Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

(...)Skattekontoret finner det skjerpende at virksomheten ikke har hatt tilstrekkelig fokus på å ha rutiner som sikrer god kontroll over opplysninger som sendes inn til kontrollmyndighetene. Manglende rutiner har vanskeliggjort kontroll av regnskapets riktighet og fullstendighet.

 

(...)Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med minst kr 15 106. Overtredelsen av regelverket har vært grovt uaktsomt og det ilegges derfor 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 9 064.

 

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 9 064."

 

Skattekotoret fattet minkingsvedtak vedrørende dette punktet den 19.05.2015. Det siteres fra vedtaket:

"Vurdering

Ved en fornyet vurdering av forholdene har skattekontoret funnet å kunne sette ned tilleggsavgiften på bakgrunn av en vurdering av utvist skyld og beløpets størrelse.

 

Vedrørende forholdet uteholdt avgiftspliktig omsetning finner skattekontoret at det skal ilegges 40 % tilleggsavgift, kr 6 042.

 

Konklusjon

Tidligere ilagt tilleggsavgift er minket med kr 3 022 (kr 9 064 – kr 6 042).

 

Hjemmel for minkingen følger av mval. § 18-4. (tidligere lov § 56)"

 

3.3 Klagers innsigelser

Klagers påstand er at det ikke er grunnlag for tilleggsavgift for noen av forholdene.

 

3.4 Skattekontorets vurderinger av klagen

Det er vist til at det ikke er grunnlag for tilleggsavgift for noen av forholdene.

 

Tilleggsavgift for forholdet uteholdt omsetning (innleverte oppgaver mot skiftdata)

Næringsdrivende skal beregne merverdiavgift ved omsetning av tjenester, jf. mval. § 3-1 (1) jf. mval. § 2-1 (1). Bestemmelsen fastslår utgangspunktet om at omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig. Etter mval. § 15-1 skal samlet omsetning og utgående avgift innberettes på terminvise omsetningsoppgaver. Skattekontoret bemerker at merverdiavgiftssystemet er basert på egendeklarering og at brukerne håndterer dette i tråd med regelverket.

 

Skattekontoret finner det noe vanskelig å ta stilling til klagers påstand da den ikke er nærmere begrunnet. Da den delen av den etterberegnede merverdiavgiften som utgjør grunnlaget for tilleggsavgiften ikke er påklaget, finner skattekontoret å kunne legge til grunn at det er uomtvistet at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt.

 

Skattekontoret har sammenholdt innleverte omsetningsoppgaver mot innhentet skiftdata fra B AS, som viser at innberettet beregningsgrunnlag for utgående merverdiavgift, for 4. termin 2008, er kr 188 835 for lavt. Klager har i tillegg bekreftet at det ikke kan utelukkes at omsetningen har falt ut av regnskapet. Skattekontoret legger dermed til grunn at det også er enighet om størrelsen på grunnlaget for tilleggsavgift.

 

I forhold til det subjektive vilkåret, om at det må foreligge utvist skyld, finner skattekontoret å bemerke at det stilles strenge krav til aktsomhet for en som har drevet næring i så mange år som klager. Videre påligger det den avgiftspliktige å sette seg inn i de regler som gjelder for virksomheten som drives. At all avgiftspliktig omsetning skal innberettes på omsetningsoppgavene, anser skattekontoret som elementær kunnskap. Det må kunne legges til grunn at klager nokså enkelt kunne ha avdekket at ikke all omsetningen var tatt med på omsetningsoppgaven for 4. termin 2008. Etter skattekontorets syn er klager sterkt å bebreide for den manglende kontrollen av omsetningsoppgaven.

På bakgrunn av dette mener skattekontoret fremdeles at klager handlet grovt uaktsomt ved ovennevnte overtredelse.

Skattekontoret finner etter dette det bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

 

Skattekontoret finner det skjerpende at klagers regnskapsmangler har vanskeliggjort kontrollen, samt at det foreligger gjennomgående feil og mangelfulle rutiner i virksomheten.

 

Skattekontoret finner å ilegge 40 % tilleggsavgift for forholdet. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør kr 6 042.

Tilleggsavgift vedrørende punkt 2 fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnadene

 

Skattekontoret fantå tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift grunnet manglende legitimasjon hos klager.

 

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som "forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap" kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

 

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

 

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

 

Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

 

Det vises til punkt 2.4 hvor skattekontoret har funnet at klager ikke har hatt tilstrekkelig dokumentasjon for å legitimere fradragsrett for inngående avgift etter mval. § 15-10 jf. bokføringsforskriften. Ved å kreve fradrag for inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det helt klart at klager har overtrådt loven med tilhørende forskrifter.

 

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen "har eller kunne ha påført staten tap", jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør slik unndragelse sannsynlig, jf. Borgarting lagmannsretts dom av 31.03.2008.

 

På det tidspunkt fradrag ble krevd av klager, forelå ikke de materielle vilkårene for fradragsrett. Etter skattekontorets syn er det ingen tvil om at tapsvilkåret er oppfylt.

 

I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

 

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift. Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

 

Klager har, senest i klagen av 15.12.2014, forklart at han inngikk leasingavtalene med I AS gjennom selskapet J AS, som følge av manglende kredittverdighet. Det er således ingen tvil om at klager med hensikt har fått stilet fakturaene til et annet avgiftssubjekt. Reglene om dokumentasjonsplikt er helt sentrale regler på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av klager. Dette gjør seg spesielt gjeldende da klager har drevet en omfattende avgiftspliktig virksomhet i flere år. Etter skattekontorets syn kan det ikke være tvil om at klager forsto at han overtrådte loven.

 

Skattekontoret finner det etter dette bevist utover enhver rimelig tvil at klager handlet med forsett da han fradragsførte kostnader som ikke var tilstrekkelig legitimert.

 

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

 

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom. Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

 

Skattekontoret finner det skjerpende at:

  • Klager har handlet med forsett.
  • Det foreligger gjennomgående feil og mangelfulle rutiner.
  • Forholdet har foregått over flere terminer.
  • Betydelige regnskapsmangler har vanskeliggjort kontrollen.

Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skattekontoret har sett hen til lignende saker ved valg av sats for tilleggsavgift. Praksis viser at det i hovedsak anvendes 20 % tilleggsavgift i tilfeller der faktura ikke tilfredsstiller de lovlige vilkårene for salgsdokumentasjon. Denne saken er spesiell da det ikke er tale om en liten formell feil. Klager har bevisst forårsaket en utilfredsstillende salgsdokumentasjon ved å oppgi navn og adresse på kjøper som ikke var reell. I KMVA-2013-7586 la skattekontoret også til grunn at avgiftssubjektet hadde handlet med forsett, og det ble ilagt tilleggsavgift med 40 %. Grunnlaget for tilleggsavgiften var høyere i nevnte sak, samt at skattekontoret mente at flere av fakturaene var fiktive. På tross av dette taler retningslinjene og nevnte sak for at det ilegges tilleggsavgift på 40 % eller 60 %. De skjerpende omstendighetene i saken trekker klart i retning av bruk av 60 % tilleggsavgift for forholdet. På tross av dette velger skattekontoret under tvil å legge avgjørende vekt på praksis fra lignende saker.

 

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden utenfor enhver rimelig tvil er bevist at klager uriktig har fradragsført inngående merverdiavgift tilknyttet leasingkostnader med minst kr 170 645. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges 40 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 68 258.

 

Totalt er det ilagt tilleggsavgift med til sammen kr 74 300.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

Ileggelsen av tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 6 042, stadfestes.

Ileggelsen av tilleggsavgift med 40 %, som utgjør kr 68 258, stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k: 

Som innstilt.