Important information

This page is not available in English.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 8661: 20 % ilagt tilleggsavgift på kr 4 600, vedrørende etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift på grunn av manglende legitimasjon. Mval. § 21-3, § 15-10 (1), Bokføringsforskriften § 5-1-1, § 5-1-2 (1)

  • Published:
  • Avgitt 13 August 2015
Whole serial number KMVA 8661

Skattedirektoratets avgjørelse av 13. august 2015 Klager

Klagedato: 28. november 2014

Saken gjelder: 20 % ilagt tilleggsavgift på kr 4 600, vedrørende etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift for omsetningsoppgaven 3. termin 2014 på grunn av manglende legitimasjon.

Påklaget beløp utgjør kr 4 600.

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Tjenester tilknyttet bygge- og anleggsvirksomhet

Mval: § 21-3 (tilleggsavgift), § 15-10 1. ledd. Bokføringsforskriften § 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd  

 

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 13. august 2015 i KMVA 8661 vedrørende Klager, org. nr. xxx xxx xxxMVA.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15 000, og klagen avgjøres derfor av Skattedirektoratet, jf. merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

Saken ble oversendt Skattedirektoratet den 15. juni 2015. Skattekontorets redegjørelse for saken har vært forelagt klager, og merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 6. termin 1996.

Selskapet er registrert med næringskode for annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet.

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 3. termin 2014, fattet skattekontoret den 10. november 2014 vedtak om etterberegning av avgift på kr 23 000 og vedtak om tilleggsavgift med kr 4 600.

Klage fra virksomhetens regnskapsfører A på vegne av klager er mottatt 3. desember 2014. Klagefristen er overholdt. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert at de mener lovhjemmel og retningslinjer er feil anvendt, men uten å spesifisere eller utdype dette ytterligere.

Påklaget beløp utgjør ilagt tilleggsavgift med kr 4600 på 3. termin 2014.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

 

Klagen gjelder

Klagen omfatter tilleggsavgift på kr 4 600 som utgjør 20 % av etterberegnet merverdiavgift for 3. termin 2014.

 

Sakens faktum

Virksomheten innberettet kr 22 993 til gode i merverdiavgiftsoppgaven for 3. termin 2014.

Skattekontoret varslet kontroll av omsetningsoppgaven i brev av 3. september 2014. Skattekontoret etterspurte blant annet å få oversendt kopi av de 15 største bilagene som er registrert i regnskapet med fradrag for inngående avgift med dokumentasjon på hvordan anskaffelsen er betalt og aktuell underdokumentasjon. Skattekontoret ba om en kortfattet redegjørelse for hva den inngående avgiften gjelder, dersom dette ikke gikk klart fram av bilagene. Videre ble det etterspurt en redegjørelse for hva omsetningen til virksomheten gjelder og kopi av de 5 største utgående fakturaene.

Da skattekontoret ikke mottok de etterspurte dokumentene, etterspurte de dokumentene på ny i brev av 26. september 2014. Den 6. oktober 2014 mottok skattekontoret så størsteparten av de etterspurte dokumentene, med unntak av bilag nr 316 som inngikk i de etterspurte 15 største bilagene.

I bilag 292 er kjøper ikke angitt i tråd med kravene som følger av bokføringsforskriften § 5-1-2 1. ledd. Bilagene er stilet til "B", adresse "x 1, 1234 C", hvilket er navnet som i Enhetsregisteret tilhører virksomheten B AS org.nr. yyy yyy yyy MVA. Klagers navn er Klager, med adresse "x1, 1234 C ". Bilag 316 ble ikke fremlagt.

Til tross for disse formfeilene på fakturaen har klager likevel fradragsført inngående merverdiavgift.

På denne bakgrunn varslet skattekontoret den 13. oktober 2014 om å etterberegne merverdiavgift med tilsammen kr 23 000, samt å ilegge tilleggsavgift på 20 % av det etterberegnede beløpet, nærmere bestemt med kr 4 600.

Den 5. november mottok skattekontoret brev fra virksomheten der de foreslår å tilbakeføre de to omtalte fakturaene i 3. termin, slik at inngående avgift for 3. termin blir redusert med kr 23 000. De opplyser videre at de har henvendt seg til D for å få korrigert faktura bilag 292, de nevner for øvrig at det står oppgitt riktig kundenummer på denne fakturaen. Videre opplyser de at de tror beløpet på faktura bilag 316 er bokført feil grunnet skrivefeil.

Skattekontoret vedtar den 10. november 2014 å etterberegne avgift med kr 23 000 og ilegge tilleggsavgift på 20 % med kr 4 600. Skattekontoret begrunner ileggelsen av tilleggsavgiften med at det foreligger fare for at det ene bilaget kan være fradragsført to ganger, samt at det andre bilaget kan være fradragsført med for stort beløp.

Virksomheten klager på ileggelsen av tilleggsavgift i brev mottatt 3. desember 2014.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket:

"Vi viser til vårt varsel av 13.10.2014 og svar fra dere datert 02.11.2014.

 

Vedtak

Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 23 000. Det er også ilagt tilleggsavgift med kr 4 600.

 

Begrunnelse for vedtaket

Etterberegningen relaterer seg til bilagsnr. 292 og 316: Bilagsnr. 292er en faktura som er stilet til B, som også er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det foreligger ikke fradragsrett for bilag som ikke er stilet til "Klager". Vi har derfor fattet vedtak om å tilbakeføre inngående avgift med kr 10 649,20. Bilagsnr. 316inngår i de 15 største bilagene vi ba om å få tilsendt, men vi har ikke mottatt bilaget. Merverdiavgiften må legitimeres med bilag for å være fradragsberettiget. Ettersom vi ikke har mottatt kopi av bilaget, har skattekontoret fattet vedtak om å tilbakeføre inngående avgift med kr 12 351,60.

Til sammen utgjør dette kr 23 000.

I deres tilsvar er det i korte trekk ingen bemerkninger til tilbakeføringen. Det nevnes at dere vil innhente en ny korrekt faktura vedrørende bilagsnr. 292. Vi har ikke mottatt kopi av bilagsnr. 316, men det informeres om at bilaget skal være fradragsført med feil beløp.

 

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 4 600.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført inngående avgift som ikke er gyldig legitimert med bilag i sin avgiftsoppgave, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. "

 

Klagers innsigelser

Klager ber om at tilleggsavgiften på kr 4 600 strykes i sin helhet.

Klager uttrykker i sin klage at bilag nr 292 var feilstilet til B, men med adresse x 1, hvilket er adressen til Klager. Videre påpeker klager at kundenummeret på fakturaen er oppgitt med 350715, hvilket er kundenummeret til Klager. Videre påpeker klager at vedlagte kontoutskrift fra D viser at beløpet er belastet kontoen til Klager. Klager opplyser at verken virksomheten selv eller D kan forklare hvorfor prosjekthenvisningen på dette bilaget er stilet til prosjektnavnet istedet for til kundens navn.

Klager opplyser så at bilag nr 316 fra E AS lyder på kr 6 175, men er bokført med kr 61 758. Klager opplyser at ved gjennomlesing av fakturaene for å ta ut og kopiere de femten største fakturaene ble denne ikke tatt ut. Klager hevder det sannsynligvis skyldtes at den ikke var blant de femten største bilagene. Klager viser så til at kopi av bilag 316 følger vedlagt klagen. Klager opplyser at det er slått feil beløp ved registreringen herunder at det har kommet med et siffer for mye i beløpskolonnen. Klager beklager dette og forklarer at slike feil syns å forekomme med økende frekvens i takt med regnskapsførers alder og uførhet.

Klager påpeker videre at med tanke på slike feil er det viktig at kreditor avstemminger og kontroller foretas av regnskapsfører jevnlig. Klager uttrykker at siden skatteetatens tilfeldige kontroll var for den siste registrerte terminen var det ikke tid til å ha utført slike avstemminger. Videre fremheves at revisor heller ikke hadde hatt anledning til å gjennomgå bilag og regnskap i dette løpende regnskapet.

Hva gjelder tap for staten fremholder klager at de kontroller som regnskapsfører og revisor er pålagt å utføre gjør det ikke mulig at staten har eller kunne vært påført tap sett over det året regnskapet skal gjelde for.

Avslutningsvis i klagen viser klager til at bilag 316 vil bli bokført med riktig beløp i 5. termin, samt at bilag 292 vil bli bokført i 5. termin da stilet til riktig navn.

 

Skattekontorets vurderinger av klagen

Tilleggsavgift kan ilegges dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven eller dens tilhørende forskrifter, og dette har eller kunne ha påført staten tap. Dette følger av merverdiavgiftsloven (mval.) § 21-3.

Det er funnet bevist med klar sannsynlighet at virksomheten ved innlevering av omsetningsoppgaven for 2013 gjorde krav på fradrag for inngående merverdiavgift knyttet til bilag der kjøper var angitt til "B", med adresse "x 1, 1234 C".

Videre er det funnet bevist med klar sannsynlighet at virksomheten gjorde fradrag for inngående merverdiavgift med et for høyt beløp, da fradragsført beløp utgjorde kr 12 351 mens det av bilaget kun fremgår at merverdiavgiften er på kr 1 235.

En forutsetning for fradragsretten jf mval § 8-1 er at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag, jf mval. § 15-10 1. ledd. De nærmere regler for salgsdokumentets innhold er angitt i bokføringsforskriften, herunder følger det av bokføringsforskriften § 5-1-2 1. ledd at angivelse av kjøperen minst skal inneholde "kjøpers navn, og adresse eller organisasjonsnummer".

Kjøper, Klager, har registrert adresse i Merverdiavgiftsregisteret "x 1, 1234 C". Når bilagene her er stilet til navnet på foretaket "B", adresse "x 1, 1234 C" fremgår således ikke klager sitt navn, men kun klagers adresse av bilag nr 292. Skattekontoret ser at salgsdokumentet således ikke oppfyller kravene til innhold som følger av bokføringsforskriften. At klagers kundenummer anføres å være angitt kan ikke skattekontoret se endrer dette, da ordlyden i bokføringsforskiften § 5-1-2 er svært presis.

De formelle kravene til dokumentasjon praktiseres strengt da fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal innbetales til staten. Også kontrollhensyn tilsier en streng fortolkning.

I det foreliggende tilfellet er skattekontoret av den oppfatning at formfeilene ikke er av bagatellmessig art, da kjøpers identitet ikke er korrekt angitt ved navn, selv om korrekt kjøpers adresse fremgår. Skattekontoret anser dermed at denne formfeilen på bilagene medfører tap av legitimasjonsvirkninger. Videre manglet dokumentasjonen for bilag 316, inntil den ved innsendelse viste at merverdiavgiften var på et langt mindre beløp, nærmere bestemt på kr 1 235, enn hva som var fradragsført; kr 12 351, 60.

Ved å fradragsføre inngående avgift som ikke er legitimert med bilag finner skattekontoret det klart at klager har overtrådt mval. § 15-10 jf bokføringsforskriften § 5-1-2.

På dette grunnlaget finner skattekontoret at fradragsretten til klager for bilag 292 ikke er tilstrekkelig dokumentert. Hva gjelder bilag 316 finner skattekontoret at det er funnet bevist med klar sannsynlihet at fradragsretten helt klart ikke er dokumentert.

Skattekontoret legger til grunn at dokumentasjonskravet jf mval §15-10 første ledd, og bokføringsforskriften §§ 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd ikke er overholdt og følgelig oppstår fare for dobbelt fradragsføring.

Spørsmålet er om denne urettmessige fradragsføringen har medført at staten er eller kunne blitt påført tap. Det er tilstrekkelig at det er sendt inn en uriktig omsetningsoppgave. Det avgjørende vil være om virksomhetens handlemåte i seg selv er egnet til å unndra avgift, ikke om virksomheten i dette konkrete tilfellet var i en situasjon som gjør unndragelse sannsynlig, jf. LB-2007-57596.

Skattekontoret viser til hensynet bak reglene om korrekt angivelse av partene i kjøpsdokumentasjon, herunder faren for at det blir gjort dobbelt fradragsføring. At det her er fradragsført inngående avgift på bakgrunn av et bilag som er utstedt i navnet til B tilsier at det vil kunne være fare for dobbel fradragsføring. Skattekontoret vektlegger her at B AS er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og følgelig foreligger risikoen for dobbel fradragsføring.

Skattekontoret finner at det på dette grunnlag klart foreligger fare for tap for staten.

At det videre er fradragsført inngående avgift uten at beløpet samsvarer med hva som er fakturert jf bilag 316, tilsier etter skattekontorets syn at staten kunne ha blitt påført et tap. Skattekontoret finner ikke å vektlegge klagers anførsel om at pålagte kontroller for regnskapsfører og revisor ikke gjør det mulig at staten har eller kunne vært påført tap da regnskapet til enhver tid skal være ajour.

Skattekontoret viser i denne forbindelse til kravet til innlevering av omsetningsoppgave, jf mval. § 15-1, at merverdiavgiftsretten bygger på et selvdeklareringsprinsipp der den enkelte næringsdrivende selv har ansvaret for å gi korrekte opplysninger til skattemyndighetene. Myndighetene skal i utgangspunktet kunne stole på de opplysningene som oppgis.

Følgelig finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighet at det foreligger fare for tap for staten.

På dette grunnlag anser skattekontoret de objektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift som oppfylt.

Det neste som må vurderes er om virksomhetens fradragsføring var uaktsom, i den forstand at klager burde forstått at fradragsføringen med grunnlag i den feilstilede fakturaen ville innebære en overtredelse av mval. § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 nr 2 og 5-1-2, 1. ledd.

Det fremgår av Skattedirektoratets retningslinjer at det er tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Kravene til den som forestår avgiftsoppgjøret er i praksis strenge og det skal ikke mye til før en overtredelse blir ansett som uaktsom. Det kreves at den som forestår avgifts-oppgjøret plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for den aktuelle virksomhet. Skattekontoret vil her påpeke at reglene om fradragsføring av inngående avgift og legitimasjonsreglene er helt sentrale og må forutsettes kjent. Legitimasjonsreglene praktiseres strengt.

Etter skattekontorets vurdering plikter enhver næringsdrivende å ha tilfredsstillende rutiner for å undersøke om fradragsførte bilag inneholder lovbestemte vilkår for fradragsrett. Når det som her tyder på at slike rutiner ikke er på plass, foreligger det etter skattekontorets mening uaktsomhet.

Skattekontorets vurdering er at virksomheten burde ha bedt selger om å utstede kreditnota og ny faktura med riktig navn og adresse tidligere, og ikke fradragsført denne inngående avgiften før den nye fakturaen og kreditnota forelå.

Videre burde virksomheten ha fanget opp at beløpet på bilag 316 var betydelig mindre enn beløpet som ble fradragsført i oppgaven. På bakgrunn av de strenge kravene til aktsomhet ved fradragsføring, mener skattekontoret at virksomheten burde forstått at denne fradragsføringen ville innebære en overtredelse av loven.

Skattekontoret finner det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet.

Både de objektive og subjektive vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift ansees oppfylt, jf. mval. § 21-3 første ledd.

Merverdiavgiftslovens § 21-3 er en "kan"-bestemmelse. Dette innebærer at selv om vilkårene angitt overfor er oppfylt, må det likevel vurderes konkret om ileggelse av tilleggsavgift er en riktig reaksjon i dette tilfellet.

Det kan ses bort fra helt bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt, jf. retningslinjene pkt 3.1.

I denne saken har klager fradragsført inngående merverdiavgift uten legitimasjon ved to tilfeller. Skattekontoret er av den oppfatning at forholdene tilsammen ikke utgjør kun bagatellmessig feil hvor tilleggsavgift ikke skulle vært ilagt. Skattekontoret vektlegger at forvaltningspraksis viser at legitimasjonskravet skal tolkes strengt.

At det er fradragsført inngående merverdiavgift uten at legitimasjonskravene er overholdt, tilsier etter skattekontorets vurdering at normalsatsen ved simpel uaktsomhet med 20 % legges til grunn. Skattekontoret vektlegger at de aktuelle reglene i mval. § 15-10 og bokføringsforskriften § 5-1-1 og 5-1-2 1. ledd er så klare i sin ordlyd, slik at klager burde ha innrettet seg etter dem. Det foreligger to forhold, og skattekontoret finner ikke at det foreligger formildende omstendigheter som tilsier at uaktsomheten er av mindre art, det er således ikke grunnlag for å beregne tilleggsavgift til et lavere bestemt beløp.

Skattekontoret finner på denne bakgrunn vedtaket om tilleggsavgift korrekt.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det påklagede vedtaket stadfestes.

 

Skattedirektoratets avgjørelse

Etter å ha gjennomgått saken, slutter Skattedirektoratet seg til skattekontorets begrunnelse og konklusjon.

 

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

V e d t a k :

 

Det påklagede vedtaket stadfestes.